Big business og kriminalitet

BIG BUSINESS! Storkapitalen og storindustrien berører oss alle. Forretningsvirksomhet i stor stil hjelper oss — og skader oss. Men det er visse ting vi kan gjøre for å beskytte oss.

Et stort selskap kan ha aktiva til en verdi av over ti milliarder kroner. Mange har langt mer. Så mye penger betyr makt. Gigantiske konserner har slåss mot land — og vunnet. Det er ikke rart at så mange er mistroiske mot dem!

Ikke desto mindre er det big business som i visse henseender har skapt den verden vi kjenner. Big business bygger jernbaner, kontrollerer oljen og sørger i mange land for elektrisitet, gass og transport. På grunn av den kan en person gå i sko som er laget i Italia, og klær fra Hongkong, kjøre japansk bil, spise tropisk mat og drikke tyske viner. Takket være big business er det ikke lenger bare de rike som har mulighet for å reise til utlandet. Og hvis du har bil, TV eller telefon, er det sannsynligvis fordi store konserner har masseprodusert dem, og derved laget dem så billig at folk kan kjøpe dem.

Men det finnes også problemer. Disse artiklene drøfter noen få av dem.

KRIMINALITET på gatene er ikke et nytt problem. Ofte hører vi om overfall, knivstikking, mord og andre tegn på et generelt sammenbrudd når det gjelder lov og orden. Men er du klar over at det hver dag begås andre forbrytelser i et omfang vi nesten ikke kan forestille oss? Hvert år blir forbløffende store pengebeløp stjålet fra lommeboken din uten at du engang merker det. I USA alene beløper disse snikende forbrytelser seg til minst 200 milliarder dollar i året. Hvem står bak dette? De store selskapene, hvor lederne benytter seg av ulovlige metoder for å øke sin egen eller selskapets formue.

Kriminalitet som store forretningsforetagender gjør seg skyldig i, berører alle. Den er ofte dødbringende og ødeleggende. Hva slags mennesker er det som begår slike forbrytelser? Det er ofte høyt respekterte «samfunnsstøtter».

Kriminalitet innen big business er så vanlig at det er svært lite myndighetene kan gjøre ved det. «Bedriftskriminalitet er stadig et lite kjent og alvorlig misforstått fenomen,» sa Leonard Orland fra Connecticut, som er professor i jus. Han mener at hvis nøyaktige tall var tilgjengelige, ville de vise at «det er et uhyre stort omfang av ’skjult’ bedriftskriminalitet, og at det er altfor begrenset rettsforfølgelse av virkelig bedriftskriminalitet». — U.S. News & World Report.

Hva skjer når det reises tiltale mot hvitsnippforbrytere? I motsetning til fengselsstraffene som rutinemessig idømmes overfallsmenn og ransmenn, slipper denne slags forbrytere vanligvis lett ifra det. For eksempel innrømmet 25 selskaper som leverer melk i New York-området, at de hadde holdt for høy pris i ti år. Det var umulig å avgjøre hvor mye de hadde tjent på denne forbrytelsen, men selskapene ble pålagt å betale tilbake 6,7 millioner dollar til kundene. Hva skjedde med dem som hadde ansvaret for at kundene ble snytt for millioner av dollar? De bare erklærte seg skyldig i en forseelse og ble bøtelagt.

Et annet eksempel: Det ble avslørt at et av de største legemiddelfirmaene i USA hadde tatt seg dobbelt betalt av staten Ohio for medisiner som var foreskrevet som en del av det medisinske hjelpeprogrammet Medicaid. Denne forbrytelsen berøvet skattebetalerne mer enn en halv million dollar. Likevel ble det skyldige selskapet bare bøtelagt og pålagt å betale tilbake de pengene som var stjålet.

Skyldige forretningsledere kan ha grunn til å ta til gjenmæle mot dem som hevder at forbrytelser ikke lønner seg. For dem er det tydeligvis svært lønnsomt. U.S. News & World Report forteller om et tilfelle hvor et selskaps styreformann og president ble funnet skyldig i skatteunndragelser av 12 millioner dollar og ble dømt til å utføre samfunnstjeneste i stedet for å sitte i fengsel. Under avtjeningen fortsatte de å nyte godt av alle selskapets ekstragoder, og presidenten tjente 100 dollar i timen som konsulent.

Noen ganger koster det menneskeliv. I 1981 begynte for eksempel en ny, billig matolje å komme på markedet i Spania. Folk fra arbeiderklassen som hadde dårlig råd, begynte å kjøpe den og trodde at den var et funn. Men så begynte forbrukerne å få merkelige symptomer! Mer enn 20 000 ble syke, og innen mai 1983 hadde 339 dødd, ifølge myndighetenes statistikker. Hvorfor? Fordi forretningsmenn kjøpte billig industriolje i Frankrike og bearbeidet den for å selge den som matolje i Spania.

Bedriftskriminalitet gjør seg også gjeldende når man kvitter seg med giftige kjemikalier. For fem år siden ble Love Canal i staten New York omtalt i avisoverskriftene, da folk ble drevet fra sine hjem av skadelige giftstoffer som sivet fram i bakhagene. Hvor hadde kjemikaliene kommet fra? Et stort kjemisk firma hadde dumpet farlig avfall i dette området.

Fem år senere måtte innbyggerne i Times Beach i Missouri i USA reise hjemmefra, og det ble satt opp barrikader med tegninger av dødninghoder og advarselen: «FARE! INGEN ADGANG.» Hvorfor? Fordi byen var forurenset av dioksin.

Til tross for disse erfaringene viser det seg at enkelte foretagender stadig kvitter seg med giftig avfall med kriminell uansvarlighet. Selskapene benytter seg av «midnattsdumping» og slipper giftstoffer ut i overvannskloakker eller blander dem med vanlig kjøkkenavfall. De blander til og med giftstoffene med fyringsolje, som så selges til huseiere til ekstra lave priser. «Midnattsdumping . . . er ikke bare en vanlig hvitsnippforbrytelse. Den truer direkte helsen til de intetanende — og de ufødte,» het det i en lederartikkel i avisen The New York Times.

Ja, alminnelige mennesker er sårbare når store bedrifter begår kriminelle handlinger. Skjønt ofte er de sårbare av andre grunner. Hva skjer når store selskaper som holder seg strengt innen lovens ramme, viser mangel på moralsk sans? Det kan føre til fryktelige lidelser for mange mennesker.

[Uthevet tekst på side 4]

Hva skjer når hvitsnippforbrytere blir stilt for retten? Ofte svært lite