Big business og moral
HVORDAN kan folk rammes når big business holder seg innenfor lovens grenser? Fordi forretningsverdenens naturlige mål er profitt. Det ser ut til at mange forretningsmenn ikke ser det som sin jobb å foreta moralske vurderinger av hvor fortjenesten kommer fra.
En rekke undersøkelser har for eksempel bevist at mange mennesker får dødelige sykdommer av tobakksrøkning. Allikevel fortsetter de store tobakksfabrikkene å tjene enorme summer på produksjon og markedsføring av sitt farlige produkt. Og i mange land fortsetter de å reklamere for å tilskynde flere til å begynne med denne vanen. I deres sinn er tydeligvis det at de tjener penger, et uimotsigelig argument. Og når selskapene gjør forretninger med andre land, tar de ofte enda mindre hensyn til følgene av sine handlinger.
Big business kan gjøre folk til sitt offer også på en annen måte. For å få solgt en vare som ingen egentlig trenger, er det noen selskaper som bruker store pengebeløp på reklame for å skape et behov, for å få folk til å føle at dette unyttige produktet på en måte er en nødvendighet. Et eksempel på dette som har dukket opp i de senere år, er markedsføringen av morsmelkerstatninger i fattige land.
Alle eksperter er enige om at morsmelk er den perfekte ernæring for et nyfødt barn. Ikke desto mindre er store selskaper blitt beskyldt for å drive en aggressiv markedsføring av morsmelkerstatninger i fattige land, med den følge at mødrene er blitt overbevist om at barna vil bli sunnere hvis de får morsmelkerstatning. Resultatet? Mødrene bruker sine knappe midler på dette vanligvis unødvendige produktet. Ofte forstår de ikke bruksanvisningen og innser ikke behovet for å sterilisere tåteflasken. Følgen kan være at barnet blir feilernært eller får diaré.
Meldinger forteller at en metode som ble brukt for å fremme salget av morsmelkerstatninger, var å gi en gratis prøve til en mor like etter at hun hadde født. Når prøvepakken var oppbrukt, oppdaget moren at hun ikke lenger kunne amme barnet, og måtte fortsette å bruke erstatningen (til vanlig butikkpris, selvfølgelig). Hvorfor? Fordi morsmelkproduksjonen kan stanse i løpet av en uke hvis ammingen avbrytes.
Det er lovlig, men . . .
De store selskapene er faktisk blitt utsatt for stor kritikk på grunn av sin handel med fattige land. Hva skjedde med de 2,4 millioner barnepyjamasene som ble forbudt i USA fordi de var behandlet med et flammehindrende middel som viste seg å være kreftfremkallende? De ble sendt til land som ikke hadde så strenge forskrifter.
Den britiske avisen The Guardian kunngjorde nylig: «Oxfam beskyldte forrige uke den internasjonale legemiddelindustrien, deriblant ledende britiske firmaer, for systematisk å utnytte de fattige i den tredje verden for å få økonomisk fortjeneste.» Avisen fortsatte: «Den mest fordømmende anklagen angår de store legemiddelfabrikantenes villighet til å selge svært farlige og potensielt giftige preparater til den tredje verden — ofte med påstander om sikkerhet og effektivitet som de er blitt tvunget til å trekke tilbake i Vesten.»
Det meldes om legemidler som selges til land i den tredje verden av vestlige selskaper, enda de er forbudt i den vestlige verden på grunn av kjente, farlige bivirkninger. Et antibiotikum som det selges mye av i Asia, kan føre til en dødelig form for anemi. Et steroid-hormon som blir solgt i Afrika, kan føre til skjeggvekst og skallethet hos kvinner og forstørrelse av klitoris hos unge piker. En medisin mot diaré som selges i Indonesia, ble trukket tilbake i USA og Japan fordi den kan forårsake hjerneskade og blindhet.
Dessuten har noen representanter for legemiddelfabrikantene gått svært langt for å få disse produktene inn i forhandlernes hyller. De har forsøkt å bestikke leger og sykehusbestyrere, for eksempel med «biler eller gratis universitetsutdannelse for barna deres».
Men de moralske problemer innen big business er ingensteds mer åpenbare enn i den største av alle bransjene — våpenhandelen.