Hvorfor brysternæring er best for barnet

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Afrika

I DE vestlige land er ernæring fra flaske lenge blitt foretrukket, men nå forsøker barneleger å overbevise mødrene om at brysternæring er bedre. I utviklingslandene blir på den annen side kunstig ernæring brukt i stadig større utstrekning.

Er ernæring fra flaske sunt for barnet? Hva er grunnen til at brysternæring nå blir anbefalt der hvor ernæring fra flaske har vært på moten? Svarene på disse spørsmålene kan hjelpe mødre til å velge den metoden som vil være best for barna deres.

FOR bare 100 år siden ammet praktisk talt alle mødre barna sine. Det hadde mødre gjort i årtusener. Det var først i forbindelse med avvenningen at en gjorde bruk av tilskudd til morsmelken.

I de vestlige industriland i vår tid har imidlertid de fleste unge kvinner arbeid utenfor hjemmet og finner det derfor mer lettvint å gi barna sine kunstig ernæring fra flaske. Mange betrakter dessuten amming som avleggs.

Også i utviklingslandene blir kunstig ernæring nå brukt i stadig større utstrekning når det gjelder spedbarn før avvenningsalderen. På mange sykehus får de nyfødte automatisk ernæring fra flaske fordi dette er lettvint for sykehuspersonalet.

I utviklingslandene får imidlertid de fleste små barn fremdeles utelukkende eller delvis brystmelk. Men i byene vil kanskje moren gi barnet brystmelk morgen og kveld, mens et eldre barn eller en slektning vil gi det flaskeernæring når hun er på arbeid.

Ettersom ubehandlet melk eller en velling ofte blir brukt i denne forbindelse, er det mange som mener at det er en fordel å lære mødrene å bruke ferdiglaget spedbarnsmat. Men det er forskjellige problemer som gjør seg gjeldende.

Problemet med renslighet

Virkningen av fattigdom er et velkjent problem som berører helsen i de fattige samfunn. Det finnes ikke sanitæranlegg eller helsestell, og det er mangel på mat og på vann som trygt kan drikkes. Dette er grunnleggende årsaker til sykdom og spedbarnsdødelighet. Når det under slike forhold i større utstrekning blir gjort bruk av kunstig ernæring, øker risikoen for forurensning hvis de rette forholdsregler for å sterilisere utstyret ikke blir tatt.

Det er langt mindre muligheter for forurensning ved brysternæring enn ved ernæring fra flaske. Det er grunnen til at en lege i Venezuela kom med følgende uttalelse da han fant at 10 000 spedbarn der i landet hvert år dør av mage- og tarmkatarr og lungebetennelse: «Et spedbarn som utelukkende får brystmelk, blir ikke syk på denne måten.» I India er det på lignende måte blitt konstatert at spedbarn som fra fødselen fikk ernæring fra flaske, hadde en dødsrate som var nesten åtte ganger så stor som den de som fikk brysternæring, hadde. Grunnen til dette er for en stor del uhygienisk behandling av spedbarnsmaten. Det er også en annen faktor som kommer inn i bildet. Brystmelken utgjør i seg selv en bedre beskyttelse mot sykdom.

Gagnlig immunitet

Det nyfødte barnet trer inn i en verden som er full av sykdommer det ennå ikke har opparbeidet immunitet mot. Brysternæringen gir barnet den nødvendige immunitet ved den råmelken, kolostrum, moren utskiller i løpet av noen dager etter barnets fødsel. Denne gulaktige væsken er rik på antistoffer og proteiner som gir barnet en immunitet mot visse bakterier som varer i flere måneder.

Brystmelken er også rik på antistoffer og kjemiske stoffer som ødelegger skadelige bakterier og virus og forhindrer at fremmede proteiner som forårsaker allergi, trenger inn i barnets kropp. Den sterke varme som benyttes ved fremstillingen av kunstig barnemat, ødelegger på den annen side noen av de stoffer som skal bekjempe sykdommer. Et barn som får ernæring fra flaske, er derfor mindre beskyttet.

Ernæringsmessige fordeler

Brystmelken inneholder også de rette stoffer i det rette forhold og i den rette sammensetning. Mineraler, vitaminer og andre stoffer kan således absorberes uten at barnets fine fordøyelsessystem blir overbelastet. Morsmelken er lettfordøyelig.

La oss se litt nærmere på hvordan dette virker. Den lave konsentrasjonen av jern i menneskemelk blir absorbert i langt større mengder enn den som finnes i kumelk. Dette gir barnet alt det jern det trenger i løpet av livets første seks måneder. Hvis jern fantes i større konsentrasjoner, ville det inngå forbindelse med visse beskyttende proteiner som finnes i brystmelken, og ville forhindre deres antibakterielle virksomhet. Forskerne mener at de lave jernkonsentrasjonene også bidrar til at det er så få tilfelle av matforgiftning blant spedbarn som får brysternæring, ettersom større jernkonsentrasjoner kan fremme veksten av den organismen som forårsaker slike forgiftninger.

Råmelken inneholder store konsentrasjoner proteiner og en annen faktor som i høy grad virker stimulerende på veksten. En mener at dette har en gunstig innvirkning på utviklingen av slimhinnene i tarmene, og at det forebygger visse mage- og tarmproblemer.

Spedbarn har stort behov for fettstoffer, ettersom fett gir energi og fremmer en normal vekst. Fettstoffene i menneskemelk absorberes lett uten at behovet for vitamin E øker. (Spedbarn som får kunstig ernæring, må få tilskudd av vitamin E.) Fettinnholdet i morsmelken, som får barnet til å føle seg mett, øker etter hvert som det suger. Dette forhindrer at barnet tar til seg for mye næring, og motvirker således sterk fedme. Dette kan også bidra til å beskytte mot fedme senere i livet.

Brystmelken inneholder store mengder kolesterol, noe som en mener fremmer utviklingen av barnets nervevev, slimhinnene i kroppen og gallesyrene. Denne store mengden av kolesterol kan også bidra til at kroppen får evnen til å bryte ned denne forbindelsen. En voksen som utelukkende fikk brystmelk som barn, kan således ha lettere for å klare kolesterolinntaket uten å pådra seg åreforkalkning.

Andre fordeler

Alt dette viser at ernæring fra flaske ikke er til størst gagn for barnet. Det kan nok være at det er mer lettvint for moren og for sykehuspersonalet. Og salg av barnemat er virkelig blitt litt av en forretning. Men det er spedbarnet som taper på dette i det lange løp.

En nigeriansk psykiatriker henledet i avisen Sunday Sketch oppmerksomheten på en annen fordel barn som får brysternæring, har. Han sa: «Mange mødre i vår tid er mer opptatt av barnets fysiske helse. De kjøper den beste tørrmelken og lar barnet få den nesten helt fra fødselen og ignorerer den meget spesielle følelse, tilfredshet og hengivenhet som utvikler seg mellom mor og barn når barnet suger energisk av brystet.»

Et slikt varmt, nært forhold mellom mor og barn, bidrar til barnets mentale og følelsesmessige utvikling. Moren oppnår også større tilfredshet ved å gi av seg selv til barnet. Dette setter henne igjen i stand til å spille rollen som en kjærlig mor overfor hvert barn fra det er helt lite, til det oppnår voksen alder.

En annen fordel ved brysternæringen er at den forlenger den ufruktbare perioden like etter en fødsel. Dette gjør at det blir et naturlig mellomrom mellom barna. Noen av de hormonene som er i funksjon ved produksjonen av melk, har dessuten den virkning at livmoren blir trukket sammen, og at fettavleiringer som har hopet seg opp under svangerskapet, blir brukt opp. Dette hjelper moren til å gjenvinne sin naturlige figur.

Det er også interessant å merke seg at New York-avisen Times Magazine for 8. juli 1979 sa at «flere forskere har merket seg færre tilfelle av brystkreft blant kvinner som ammer».

Det sier seg selv at den visdom Skaperen la for dagen da han sørget for at barnet skulle få melk fra moren, er større enn den visdom to generasjoner av barnematprodusenter har lagt for dagen. — 1. Mos. 1: 27, 28; Sal. 139: 13—16.

Alt dette betyr ikke at amming ikke er forbundet med problemer eller farer. Brystmelken kan være forurenset. Hvis mødrene bruker visse medisiner, går noe av dem over i morsmelken. Når de får i seg insektmidler, kan brystmelken inneholde oppløsninger av disse kjemikaliene.

Noe annet en må ta i betraktning, er at en tross alt ikke får brystmelk gratis. En mor må ha riktig føde for å kunne produsere nok fullverdig melk. Det vil være forstandig av moren å bruke penger hun ellers ville ha brukt på å kjøpe kunstig ernæring, til næringsrike måltider til seg selv.

Nå er det naturligvis slik at det ikke alltid er så lett å gi die. De fleste kvinner kan imidlertid lære å amme barna sine hvis de er villige til det, og hvis de får den nødvendige følelsesmessige og praktiske støtte fra andre. Når barnet dier, foregår det en nervereaksjon som frigjør hormoner som stimulerer tilstrømningen av melken. Denne prosessen går lettere etter hvert som moren blir vant til å amme.

Hvilken form for spedbarnsernæring er så best — vanskelighetene og fordelene tatt i betraktning? I de fleste tilfelle er det brysternæring. Når du ammer barnet ditt, tilfører du det ikke bare næring. Nei, du gir det den aller beste pleie.

[Uthevet tekst på side 27]

Dødeligheten blant flaskebarn var nesten åtte ganger så stor som blant dem som fikk bryst

[Uthevet tekst på side 28]

Brystmelk er rik på antistoffer som ødelegger skadelige bakterier og virus