Bibelen — en uvurderlig veileder
Ettersom Bibelen er «inspirert av Gud», er den uvurderlig som veileder i vårt liv. (2. Timoteus 3: 16, 17, NW) Den forteller om Guds krav og hensikter. Men den viser seg også uvurderlig på en annen måte, fordi vi i så stor utstrekning kan stole på dens nøyaktighet. Avisen The Atlanta Journal and Constitution skrev nylig om arbeidet til den israelske arkeologen Yigal Shiloh, som driver med utgravninger i ruinene av «det virkelige gamle Jerusalem — Davids, Salomos, Jesajas og Jeremias Jerusalem.» Rapporten sier: «Shilohs arbeidslag på 150 frivillige og 30 fagfolk bruker alt fra hakke og spade til avansert elektronikk» under de arkeologiske utgravningene. «Og i denne letingen . . . er Bibelen et uvurderlig redskap.»
På hvilken måte? Rapporten sier: «Det står for eksempel i Jeremias bok (36: 10): ’Da leste Baruk opp fra boken det som Jeremia hadde talt. Det skjedde i Herrens hus, i det rom som tilhørte statsskriveren Gemarja, Sjafans sønn.’»
Hva har Shiloh og hans gruppe funnet, som tydeligvis bekrefter denne detaljen? Et leirsegl som ble brukt til å stemple papyrus, med innskriften «statsskriveren Gemarja, Sjafans sønn». Det ble datert til Jeremias tid.
Den samme rapporten fortsetter: «Selv små gjenstander kan kaste lys over Bibelen. Shiloh har for eksempel oppdaget tallrike fruktbarhetsidoler i form av brystfagre kvinnefigurer fra de hebraiske profetenes tid. Dette innebærer at selv om profetene protesterte, ble ikke avgudsdyrkelsen så lett oppgitt av folk flest.» Dette bekreftes i Bibelens beretning. For eksempel leser vi i Jeremia 7: 17, 18: «Ser du ikke hva de driver på med i byene i Juda og på gatene i Jerusalem? Barna sanker ved, fedrene gjør opp ild, og kvinnene knar deig for å bake offerkaker til Himmeldronningen, og de øser ut drikkoffer til andre guder, slik at de vekker min harme.»
Mange autoriteter antyder at «Himmeldronningen» skal identifiseres med den babylonske fruktbarhetsgudinnen Ishtar. Andre identifiserer henne med den kanaaneiske fruktbarhetsgudinnen Astarte. (For ytterligere opplysninger se Aid to Bible Understanding, sidene 1363, 1364 og 810, 811.)
Dette er naturligvis ikke første gang arkeologer har bekreftet Bibelen ved sine funn. Ved mange anledninger har de brukt Bibelen til å lokalisere sine funn! Som nå avdøde Yohanan Aharoni uttalte i sin bok The Land of the Bible: «Bibelen er fortsatt hovedkilden til Palestinas historiske geografi i den israelittiske perioden. Dens fortellinger og beskrivelser gjenspeiler både det geografiske miljøet og de historiske begivenheter som fant sted. Den inneholder henvisninger til om lag 475 lokale geografiske navn, og mange av dem står i en slik sammenheng at en blir kjent med betydningsfulle detaljer om stedets natur, beliggenhet og historie.» Ja, Bibelen er uten tvil en uvurdelig veileder, selv når man driver og graver i Israel i dag.