Autogentrening — er det botemidlet?
AUTOGENTRENING ble utviklet for et halvt hundre år siden av en nevrolog fra Berlin, Johannes Heinrich Schultz (1884—1970). I 1932 skrev han en bok om sin teori hvor han forklarte at navnet på metoden kommer fra de greske ordene autos, som betyr «selv», og genesis, som betyr «fødsel eller opprinnelse». Autogentrening betyr altså bokstavelig trening som har sin opprinnelse i eller er født av en selv.
Autogentrening er inndelt i et nedre og et øvre stadium. Det nedre stadiet består av en serie på seks øvelser som en skal lære seg én for én og utføre i noen minutter flere ganger om dagen. Hver øvelse innbefatter en kort setning som pasienten blir bedt om å konsentrere seg om så intenst som mulig, og som han skal gjenta inni seg mens han utfører øvelsen. En håndbok i autogentrening sier: «Eleven bør imidlertid ikke ‘tenke’ i ord, men bare se innover og konsentrere seg om de bildene i sitt indre som svarer til setningen.»
Når en altså gjør den første øvelsen og forestiller seg at «den høyre armen er veldig tung», føles armen faktisk tung. Når en har utført denne første øvelsen, tar en fatt på den neste: «Den høyre armen er veldig varm.» Etter hvert som en lærer seg disse øvelsene og klarer å gjennomføre dem på en vellykket måte, legger en til flere. Hensikten med de fire siste øvelsene eller prosedyrene er å få kontroll over hjerterytmen, åndedrettsorganene, de indre organer og sinnet. Gjennom hele treningsøkten skal en konsentrere seg om tanken: «Jeg er fullstendig avslappet.»
Målet er å oppnå fullstendig fysisk avslapning og derved få herredømme over kroppen, slik at en kan tvinge den til å følge sinnets instrukser. Dr. Gisela Eberlein, som har studert autogentrening under metodens grunnlegger, dr. Schultz, sier at hun presenterer autogentrening for sine elever «som den metode for konsentrert selvavslapning som først og fremst gjør det mulig å hvile og slappe av hvor som helst og når som helst».
Men det er også meningen at autogentrening skal kunne utrette mer, slik dr. Eberlein videre forklarer: «I tillegg lærer en å påvirke organene og det organiske system, med andre ord å roe ned det bankende hjertet og den nervøse magen. Blodomløpet kan for eksempel påvirkes for å hindre rødming.»
Virker det?
Ja, det ser ut til å virke i mange tilfelle, i hvert fall til en viss grad. Men hvorfor? For det første fordi det kan være gagnlig fysisk sett å slappe av og redusere anspentheten i kroppen.a
For det andre er det «placebo-effekten». En tysk lege forklarte den slik: «I dag har over halvparten av alle sykdommer psykosomatiske årsaker, det vil si at de lar seg påvirke av selvsuggestiv behandling. Enkelte leger mener at dette også gjelder visse former for kreft. Mennesker som lever i stadig frykt for å få kreft, pådrar seg sykdommen oftere enn andre. . . . Mennesker som tror fullt og fast på at bestemte medisiner virker, blir gjerne bedre.»
En kan ikke overse den makt en positiv tankegang har når det gjelder å treffe avgjørelser eller å legge av uvaner. Når viktige avgjørelser må treffes, er det bare den som tenker positivt, som klarer å mønstre nok mot til å ta vanskelige, men ikke desto mindre nødvendige skritt. «Jeg kommer ikke til å klare det»-typen lykkes sjelden, mens «jeg skal klare det»-typen som regel lykkes.
Men til tross for disse positive sidene ved autogentreningen er det også negative sider ved den, og disse bør også undersøkes.
Grunner til å være varsom
Dr. Schultz advarte om at autogentreningsøvelser bare bør læres under ledelse av en kvalifisert instruktør. Hvorfor det? Fordi hver øvelse «muligens har negative sider i tillegg til de positive», som han sa. Dr. Malcolm Carruthers, lederen av sentret for autogentrening i London, advarer også mot å lære autogentrening ved hjelp av lydbåndkurs eller under ukyndig ledelse. «Denne metoden kan ha en svært kraftig virkning, og den kan være farlig hvis den ikke brukes riktig,» advarer han. «Vi vet om folk som har hatt ukyndige instruktører og er blitt verre enn de var til å begynne med. Hvis en som er følelsesmessig ute av likevekt, forsøker denne metoden og den ikke fører til forbedringer, kan han bli enda mer deprimert.»
Det er også andre grunner til å være varsom, og særlig når en er kommet så langt som til det øvre stadiet. Hensikten med dette stadiet av konsentrert suggesjon er «å frembringe det ’nye mennesket’, å utvikle nye tanke- og atferdsmønstre», sier B. Peter og W. Gerl i sin bok Entspannung.
To håndbøker i autogentrening holder fram de muligheter som åpner seg på det øvre stadiet. Disse mulighetene eller målene omfatter noe mer enn å forbedre ens fysiske helse. En av disse håndbøkene sier: «Like så vel som en elev kan konsentrere seg om tanken ‘armen er varm’, kan han tenke: ‘Det er morsomt å være sparsommelig’ . . . eller: ’Jeg skal skrive det brevet.’»
I den andre håndboken står det: «Så snart en har fått tak på det og føler at en er på rett vei, kan en bevisst styre den videre utvikling. . . ‘Jeg oppdager mine evner. Jeg tar dem i bruk.’ ‘Jeg vet hva livet har å gi. Jeg gjør det rette.’ ’Jeg har en positiv holdning.’ ’Jeg streber etter harmoni og lykke.’ Det har sin virkning å velge seg ut slike poengterte setninger — men aldri flere enn én ny hver 14. dag — og utvikle dem gjennom autogentrening. De setter ofte det ‘nye mennesket’ i stand til å utvikle nye tanke- og atferdsmønstre.»
Autogentrening kan altså ifølge enkelte av dem som praktiserer metoden, gjøre deg til et ‘nytt menneske’, forvandle din personlighet, ja, endre din atferd. Det er «en nøkkel til legemlig og mental helse», sier dr. Eberlein. Noen av metodens tilhengere sier til og med at ikke noe problem er for stort til å kunne overvinnes, ikke engang fysiske funksjonshemninger og sykdommer. Noen fremstiller faktisk autogentrening som et vidundermiddel. Men er det det?
Nei, svarer autogentreningseksperten dr. Malcolm Carruthers. «Den er ikke noen mirakelmedisin,» fastslår han. «Den er kort og godt en behandlingsmetode som [lege]standen i stadig større utstrekning gjør bruk av.» Den oppfatning at autogentrening er et vidundermiddel, kan følgelig føre til skadelige konsekvenser. Hvordan det? Jo, ved at enkelte av dem som praktiserer metoden, kanskje unnlater å søke annen, nødvendig behandling.
Autogentreningens øvre stadium er i særlig grad forbundet med fare for de kristne. Grunnen til det er at de kristne får denne formaningen: «Dere bør legge vekk den gamle personlighet, som svarer til deres tidligere ferd, og . . .ta på den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet.» — Efeserne 4: 22—24, NW.
Den «nye personlighet» som en kristen bestreber seg på å ta på, er ikke en personlighet som blir utviklet ved hjelp av autogentrening. Nei, den utvikles ved å meditere over Guds Ord og ved å gjøre hans åpenbarte vilje. — Se Salme 143: 5; Filipperne 4: 8.
En annen grunn til å være varsom er at autogentreningens øvre stadium i enkelte henseender ser ut til å ligne yoga. Yoga blir definert som «fullstendig undertrykkelse av kroppens, sinnets og viljens virksomhet». Sinnet skal med andre ord tømmes fullstendig. Ofte gjentar en hele tiden et mantra (formular) som en hjelp til å tømme sinnet for alle tanker. Dette er farlig. Et sinn som er feid fullstendig rent for alt, er uhyre mottagelig for påvirkning utenfra, enten fra ufullkomne menneskelige instruktører eller, hva verre er, fra overmenneskelige, demoniske krefter, som ifølge Bibelen er oppsatt på å få herredømme over menneskenes sinn. — 1. Timoteus 4: 1; jevnfør Lukas 11: 24—26.
Men er autogentrening ekte yoga? Selv om det finnes likhetstrekk, ser det ikke ut til at autogentrening er det samme som yoga, i hvert fall ikke på det nedre stadiet. Der brukes det ikke noe mantra, og ifølge enkelte bøker om autogentrening skal sinnet heller ikke tømmes. Ikke desto mindre må de kristne være varsomme, for de ønsker ikke å se hvor nær de kan komme noe som kan være skadelig åndelig sett. De ønsker å ta et klart, urokkelig standpunkt for den sanne tilbedelse. — 2. Korinter 6: 14—17.
Opprinnelsen har tilknytning til hypnose
Dette er en grunn til å være særlig varsom. Dr. Schultz ble interessert i dette emnet da han arbeidet sammen med en lege som behandlet pasientene sine med hypnose. Hans iakttagelser gjorde det mulig for ham «å utvikle ‘autogentrening’ fra hypnose», som han selv skrev. Ja, han kalte til og med metoden «en datter av hypnosen». Enkelte av dem som praktiserer autogentrening, ser det som en form for «selvhypnose». Men ikke alle av metodens tilhengere bruker hypnose. Isteden benytter de konsentrert tankesuggesjon for å påvirke kroppsdeler eller kroppsfunksjoner.
Dersom det blir benyttet selvhypnose, kan dette virkelig utgjøre en fare for en kristen. Hvorfor det? Selv om ingen egentlig kan forklare hvordan hypnose virker, er i hvert fall bakgrunnen velkjent. An Encyclopædia of Occultism sier at «dens historie er uløselig knyttet sammen med okkultisme, og selv i dag blir mange hypnotiske fenomener betegnet som ’spiritualistiske’». En pådrar seg Guds mishag hvis en praktiserer en eller annen form for spiritisme. — 5. Mosebok 18: 10—12; Galaterne 5: 19—21, NW.
En kristen kan ikke innlate seg på noe som helst av det som har med det okkulte å gjøre. Hva gjorde for eksempel noen av okkultistene i Efesos i Lilleasia i det første århundre da de hadde hørt den kristne apostelen Paulus forkynne i byen deres? «Mange av dem som var blitt troende, kom for å bekjenne og fortelle hva de hadde gjort. Og ikke så få av dem som hadde drevet med svartekunster, kom med bøkene sine og brente dem mens alle så på. Man regnet ut verdien av dem og kom til 50 000 sølvpenger.» — Apostlenes gjerninger 19: 18, 19.
Autogentrening er derfor forbundet med farer for de kristne. Metodens opprinnelse har tilknytning til hypnose; noen av dem som praktiserer den, benytter i virkeligheten en form for selvhypnose, og dens øvre stadium innbefatter yogalignende meditasjonsteknikker.
Ettersom meditasjonsteknikker ikke er botemidlet mot menneskenes sykdommer, hvilket botemiddel tilbyr da Gud?
[Fotnote]
a Forslag til fysisk avslapning og til hvordan en kan overvinne stress, finnes i Våkn opp! for 8. januar 1975, sidene 13—16, og 22. februar 1981, sidene 3—15.
[Uthevet tekst på side 5]
Mange av våre dagers sykdommer har tilknytning til stress og anspenthet
[Uthevet tekst på side 6]
Autogentreningsøvelser bør bare læres av en kvalifisert instruktør — Dr. J.H. Schultz
[Uthevet tekst på side 6]
«Denne metoden kan ha en svært kraftig virkning, og den kan være farlig hvis den ikke brukes riktig» — Dr. M. Carruthers
[Uthevet tekst på side 8]
Hvis de kristne ikke er varsomme, kan de komme til å meditere over forestillinger som ikke er i harmoni med Bibelens lære, og derved bli svekket i troen
[Bilde på side 7]
Å slappe av og redusere anspentheten i kroppen kan være gagnlig fysisk sett
Hjernen
Hjertet
Magesekken
Nyrene
Leveren