Stress — en moderne epidemi

ER DU blitt angrepet?

Det ville være overraskende hvis du ikke er blitt det, for det er en verdensomfattende epidemi. Den berømte hjertekirurgen dr. Denton A. Cooley har sagt at problemet «berører hver mann og kvinne i det 20. århundre».

Men denne «infeksjonen» er ikke av det slag som kan bekjempes med antibiotika eller behandles på operasjonsbordet. Piller er heller ikke løsningen.

Stress er blitt kalt et farlig virus som har infisert det moderne menneske. Du har uten tvil registrert symptomene på stress. De kan arte seg som smerter i magen, som en dundrende hodepine på grunn av forskjellige former for press eller som en følelse av at en er i ferd med å «sprenges», at en «ikke orker mer». Folk som er stresset, kan ha en konstant følelse av å være helt utkjørt.

Det sørafrikanske nyhetsbladet To The Point sa: ’I midten av det 14. århundre rammet svartedauen Europa, og en fjerdedel av befolkningen døde. Men i dag, seks århundrer senere, står Europa og de vestlige land for øvrig overfor en mindre dramatisk, men like ødeleggende og mer snikende epidemi. Den kan anta mange former, men disse kan alle føres tilbake til en enkelt årsak, nemlig stress. Stress, som er blitt kalt «det 20. århundres morder», oppstår hovedsakelig på grunn av det moderne livs psykiske krav.’

En ’massemorder’

Men er stress virkelig så alvorlig at det kan omtales som en «morder»? Er stress noe du bør være opptatt av? Er det noe som berører deg og din familie? JA!

Forskere har oppdaget at vår tids stressepidemi i høy grad har vært årsak til sykdom og død, I den samme artikkelen i To The Point het det: «[Stress] fremkaller fysiske sykdommer som i dag er medvirkende årsaker til et stort antall sykehusinnleggelser og dødsfall hvert år — minst titalls millioner.»

Avisen The Wall Street Journal hadde nylig en artikkel på første side med overskriften «Forskning viser at det er en forbindelse mellom stress og fysisk sykdom». I artikkelen het det blant annet «at alvorlig eller langvarig stress kan gjøre kroppen mer mottagelig for en rekke lidelser, alt fra hudutslett og forkjølelse til hjerteanfall og kreft».

Nå synes vi kanskje ikke at litt utslett eller en forkjølelse er særlig alvorlig. Men vi er alle klar over at noe som kan være årsak til at vi får hjerteanfall eller kreft, ikke er noe å spøke med. Hvis vi ikke selv er blitt rammet av disse fryktelige sykdommene, kjenner vi sannsynligvis noen som er blitt det.

Noen tror kanskje at stressepidemien og de skadelige følgene av den bare berører voksne mennesker i visse utsatte stillinger. Men hvis det var tilfelle, hvorfor sa da dr. Cooley at stress berører oss alle? Nei, stress berører i dag unge og gamle, deriblant mange som vi kanskje ikke skulle tro var berørt av det.

Den japanske avisen Daily Yomiuri sa i artikkelen «Stress forårsaker de samme sykdommer hos barn som hos voksne» at stress er årsak til at mange barn er plaget av magesår, hjertesykdommer, sukkersyke, sterk fedme og en følelse av å være utkjørt.

Mange voksne som har mye med dagens ungdom å gjøre, er også plaget av sykdomssymptomer som skyldes stress. En undersøkelse som ble foretatt i Ontario i Canada, viste «at lærere dør fire år tidligere enn folk i andre yrker, og at stress er en medvirkende faktor». Mange mødre har ingen problemer med å forstå det. Selv om dagens mødre bare har ett eller to barn, er de ofte så stresset at de stadig føler seg helt utkjørt.

Barna kommer inn i bildet på en annen måte også. Dr. Dennis Stott kom etter mange års forskning i Europa og Canada til denne konklusjonen: «Det stress gravide kvinner blir utsatt for, særlig på grunn av et ulykkelig ekteskap, gjør at de ufødte barna blir påført omfattende fysiske, mentale og følelsesmessige skader.» — Toronto-avisen Star.

Du er kanskje fullt ut klar over det stress som gjør seg gjeldende i vår tid, og du har kanskje en følelse av at denne epidemien allerede har rammet deg eller dine kjære, men kan du forklare hva stress egentlig er? Hvordan berører det kroppen? Og — det som kanskje er av størst interesse og betydning for deg — hva kan du gjøre for å mestre stress?

Hva er stress?

SJEFEN din skjeller deg ut, til tross for at det ikke er du, men en annen som har gjort en feil.

Læreren på skolen ler av deg mens hele klassen hører på.

Mens du er travelt opptatt med å lage middag, velter barnet ditt en vase, og telefonen ringer.

Ja, du vet hva stress er — i det minste i en viss utstrekning.

Når vi snakker om stress, tenker mange av oss på den slags press vi kan bli utsatt for i dagliglivet, eller de mer alvorlige påkjenninger en blir utsatt for når en mister en ektefelle, eller når en har økonomiske problemer. Men hvor mange av oss vet hva som foregår i kroppen når vi blir utsatt for stress? Hvordan kan disse fysiske forandringene berøre vår helse? Hva er symptomene på skadelig stress? Og hvordan kan vi best mestre det stress vi blir utsatt for, slik at vi kan oppnå større lykke og fred i sinnet?

Hva det er

Stress betyr forskjellige ting for forskjellige mennesker. Mange forbinder begrepet med anspenthet eller press. Men stress er noe mer enn det.

I avisartikler om flyulykker har du kanskje lest at overbelastning førte til materialtretthet, noe som gjorde at en eller annen del på flyet sviktet, slik at det styrtet. Her var det et metallstykke som ble utsatt for overbelastning. Det brakk, og flyet styrtet.

Det er visse likhetspunkter mellom dette og det stress menneskekroppen blir utsatt for. Det er et eller annet som fysisk eller følelsesmessig sett utgjør en belastning for kroppen. La oss nevne et par eksempler. Du er ute i solen en varm dag. Kroppen blir opphetet. Det er en form for stress. Eller du anstrenger deg når du spiller ball, eller når du luker i hagen. Musklene blir trette fordi den kjemiske balanse i dem midlertidig blir brakt ut av likevekt. Det er også stress. Men det finnes forskjellige måter å motvirke slikt stress på og gjenopprette en sunn likevekt. Det skjer for eksempel når kroppen blir avkjølt ved transpirasjon. Og en god natts søvn vil gjøre at likevekten i musklene blir gjenopprettet. Stresset forsvinner.

Men i dag er det vanlig å sette stress i forbindelse med følelsesmessig press eller anspenthet, som også kan forårsake fysiske forandringer. Når vi ikke er klar over hvilke forandringer som finner sted i oss, er vi kanskje heller ikke klar over hvordan vi kan samarbeide med kroppens forsøk på å tilpasse seg situasjonen.

Kamp eller flukt

Vi har ikke til hensikt å gjøre deg anspent, men vi vil oppfordre deg til å tenke deg at du var i denne situasjonen: Du går nedover en dårlig opplyst gate om kvelden. Foran deg ser du tre unge bøller. De krysser gaten og kommer mot deg. Hva er det som skjer inni deg?

Du skjønner at dette kan bli farlig, og føler det som om en alarm går. Du spenner deg og begynner å puste dypere. Hormonet adrenalin utskilles og trenger inn i blodomløpet. Leveren utsondrer lagret sukker. Mengden av sukker og fett (kolesterol) i blodet øker for at du skal ha brensel nok til en topp-prestasjon. Hjertet slår hurtigere. Blodtilstrømningen til musklene øker. Du er på vakt, rede til hurtig å gå til handling eller å treffe avgjørelser. Denne aktivisering for kamp eller flukt skriver seg fra slike følelser som frykt og vrede.

En slik reaksjon er imidlertid ikke i seg selv skadelig eller av det onde. I en situasjon som denne kan den få deg til å løpe hurtigere enn du trodde at du kunne. Eller den kan hjelpe deg til å bevare selvkontrollen og gi et mildt svar hvis du blir fornærmet. (Ordsp. 15: 1; Matt. 5: 39) Men den samme reaksjonen gjør deg også klar til produktivt arbeid eller lek, for eksempel et spennende ballspill. Plutselig kommer ballen imot deg! Du griper den og kaster den hurtig tilbake. Du er spent og klar til å gå til handling.

Men hva skjer hvis du er under følelsesmessig press i lengre tid, slik at du stadig er på vakt og anspent og ikke får anledning til å slappe av, slik kroppen krever?

En mann må kanskje kontrollere noen deler på et samlebånd som hurtig beveger seg forbi ham, eller han føler kanskje at sjefen hans ikke liker ham, eller han må kanskje arbeide med noe som han synes er kjedelig eller frustrerende. Eller en kvinne er kanskje blitt forlatt av sin ektefelle. Hun føler seg vraket, samtidig som hun nå blir utsatt for det press det er å ha arbeid utenfor hjemmet og måtte ta seg av hus og barn om kveldene.

Når noen stadig er anspent på grunn av slike forhold og ikke får anledning til å slappe av og ikke vet hvordan han eller hun skal takle sitt problem, er stress vanlig, I slike tilfelle dreier det seg om alvorlig, langvarig stress, som lett kan forårsake fysiske skader.

Slikt kronisk, alvorlig stress utgjør en trusel mot kroppens normale likevekt. Det kan blant annet være årsak til at kolesterol avleirer seg i blodkarene og gjør dem stive og uelastiske. Lymfesystemet og de hvite blodlegemer kan bli berørt, noe som kan hemme kroppens evne til å bekjempe sykdommer og reagere på fremmedlegemer.

Symptomer du kan være på utkikk etter

Du mener kanskje at ingen behøver å fortelle deg når du er stresset. Men er du sikker på det? Det er nok så at du av og til kan føle at du er anspent eller under press. Men i mange tilfelle er folk ikke klar over at visse symptomer skyldes stress. Det kan derfor være at de i beste fall gjør noe med symptomet, mens de aldri gjør noe med det som er den virkelige årsaken. Slik kan det være med hvem som helst av oss.

Som et eksempel kan nevnes en 39 år gammel mann som fikk en svært krevende arbeidsoppgave. Oppgaven krevde stor konsentrasjon, og han måtte arbeide overtid om kveldene og i week-endene. Han begynte å sove dårlig og fikk smerter i ryggen som ikke forsvant trass i spesielle øvelser og behandlinger. Hadde han problemer med søvnen på grunn av at han hadde vondt i ryggen, eller var det omvendt? Når han var ferdig med det harde arbeidet, forsvant rett og slett begge symptomene. Hvorfor? Hva tror du?

Noen vanlige symptomer på alvorlig stress eller anspenthet er:

Uvanlig irritabilitet: Andre legger merke til og bemerker kanskje til og med at du har lettere for å bli sint eller brakt ut av likevekt på grunn av bagateller.

Søvnvanskeligheter: Det tar lengre tid enn vanlig før du faller i søvn, eller du våkner og ligger i flere timer uten å få sove igjen.

Forandringer i åndedrettet: Du oppdager at du blir kortpustet uten noen spesiell grunn.

Muskelstivhet: Stivhet som ikke skriver seg fra sunt arbeid eller mosjon.

Urolig mage eller magesmerter: Dette kan være ledsaget av mangel på appetitt eller manglende evne til å spise mer enn svært lite om gangen.

Nervøsitet: En forandring i det normale atferdsmønster, slik at en blir en som snakker i et sett, eller som begynner å riste eller skjelve for den minste ting.

Nå bør vi naturligvis ikke trekke den slutning at når vi kan registrere et av disse symptomene, er det et bevis for at vi er plaget av alvorlig stress, som kan ha en ødeleggende virkning på vår helse. En person kan ha ryggsmerter på grunn av mangel på tilstrekkelig mosjon, eller på grunn av spente muskler fordi han har løftet noe på en gal måte. En annen kan ha søvnvanskeligheter fordi han spiser like før han skal legge seg, eller fordi han drikker kaffe eller te om kvelden. Men hvis du merker at du har noen av disse symptomene uten at det er noen rimelig grunn til det, bør du kanskje tenke over om du er i ferd med å bli et offer for skadelig stress.

Tenk over årsakene

Det er ingen som liker å tenke på de forskjellige ting som øver press på ham. ’Hvorfor ikke bare glemme våre bekymringer?’ tenker mange. Men ettersom stress kan være så skadelig, vil vi gjøre vel i å merke oss noen av de vanligste årsakene til stress i vår tid. Hvis vi er klar over disse og kanskje finner ut at noen av dem berører oss, vil vi være bedre i stand til å motvirke eller mestre stress.

Oversikten som står i rammen på denne siden, viser hva forskere har funnet ut med hensyn til hva som er de mest stressfremkallende problemer eller situasjoner i livet. Har du vært berørt av noe av dette? Da har du sannsynligvis erfart hva stress er.

Mange finner at det miljø de lever i, gjør dem stresset. De bor kanskje i en storby hvor de alltid er på defensiven, trengt sammen med en masse mennesker. Sterke eller skurrende lyder virker også stressende. Dette er noe de som må bo eller arbeide i et støyforurenset miljø, og som så «slapper av» ved å utsette ørene for høy, støyende, skingrende musikk, bør merke seg. Dårlig luft kan også bidra til at en føler seg stresset.

Vi har allerede nevnt enkelte sider ved mange jobber som kan virke stressende. Men det som gjør problemet større for mange, er at de blir grepet av konkurranseånd, slik at det er om å gjøre for dem å «komme seg fram i verden» eller skaffe seg den luksus andre måtte ha. (Jevnfør Forkynneren 2: 22—24; 4: 4.) Leger i Forbundsrepublikken Tyskland «legger størstedelen av skylden for landets stress på ’die Leistungsgesellschaft’ eller ’prestasjonssamfunnet’, hvor jakten etter materielle ting og et påfallende forbruk, som så dagen lys sammen med det tyske ’økonomiske mirakel’, fremdeles er et fremtredende trekk».

Søvnløshet kan være et symptom på stress, men mangel på søvn kan også være en årsak til stress. Enkelte presser seg selv ved at de forsøker å få gjort så mye som mulig i løpet av døgnet, og berøver seg derved selv den nødvendige søvn.

Anspent, konkurransepreget kjøring i sterk trafikk, stadig ufred i hjemmet eller krangel med svigerfamilien, bekymring over inflasjonen eller pengenes stadig mer reduserte kjøpekraft, flytting til en ny skole eller til et annet sted, og det at en stadig ergrer seg over småting, selv om en undertrykker sin ergrelse, er også noe av det som gjør at mange mennesker er stresset.

Til tross for at vi fysisk og følelsesmessig er slik utrustet at vi skulle kunne komme oss når vi har vært utsatt for stress, har virkningene av stress en tendens til å hope seg opp. Noe som gjør det hele mer komplisert, er det faktum at vi etter hvert som vi blir eldre (en prosess som kanskje framskyndes av stress), får større problemer med å mestre stress.

Men det er ingen grunn til at du skulle gi opp, som om stress bare er enda en byrde som du ikke kan unngå eller klare å bære. Undersøkelser viser at omkring 25 prosent av dem som overlevde et opphold på flere år i de nazistiske konsentrasjonsleirer, hvor de i sannhet må sies å ha vært utsatt for sterkt, langvarig press, ikke viste tegn på noen fysiske problemer som kunne skrive seg fra stress.

Det er således tydelig at du kan gjøre noe med dette som kalles stress. Og du har til og med grunn til å se fram til for alltid å bli befridd for det problem som stress utgjør.

[Ramme på side 7]

DE MEST STRESSFREMKALLENDE SITUASJONER I LIVET

I rekkefølge etter betydning

1 Ektefelles død

2 Skilsmisse

3 Separasjon

4 Fengselsstraff

5 Dødsfall i den nærmeste familie

6 Skade eller sykdom

7 Inngåelse av ekteskap

8 Avskjedigelse fra stilling

9 Forsoning med ektefellen

10 Pensjonering

11 Sykdom i familien

12 Graviditet

13 Seksuelle problemer

14 Familieforøkelse

15 Forandringer på arbeidsplassen

Basert på undersøkelser foretatt av dr. T. Holmes og R. H. Rahne, omtalt i Modern Maturity.

[Bilde på side 5]

(Se den trykte publikasjonen)

KROPPEN REAGERER PÅ STRESS

Frykt eller sinne aktiviserer kroppen for kamp eller flukt

HJERTET

slår hurtigere

LUNGENE

puster hurtigere

LEVEREN

sukker og fett inn i blodet

MAGEN

fordøyelsen nedsettes

ØYNENE

pupillene utvider

MUSKLENE

spent, klar til handling

BINYRENE

økt hormonproduksjon

Du kan mestre stress — men hvordan?

DU ER kanskje klar over at stress nå er blitt den rene epidemi, og at stress er noe som kan gjøre deg mottagelig for alvorlige sykdommer. Men hva kan du gjøre ved det?

Som det ble nevnt i den foregående artikkelen, er noe av det viktigste å bli klar over hva som er årsaken til at du føler deg stresset. Bind 1 av verket Understanding Human Behavior forklarer hvorfor dette er av så stor betydning: «Husk at stress er en følge av at kropp og sinn stadig er anspent på grunn av et fysisk eller psykisk problem, selv om det ikke nødvendigvis dreier seg om den høyeste grad av anspenthet. I mange tilfelle skal det ikke mer til enn at vedkommende blir gjort oppmerksom på hva de fysiske og psykiske problemene består i, for at de skal kunne fjernes, [og] presset vil da uunngåelig forsvinne.» Poenget er at hvis du kan bli klar over hva det er som gjør at du er stresset, vil du sannsynligvis reagere mindre sterkt på det, selv om årsaken til stresset ikke kan fjernes.

La oss nå ta for oss noen praktiske råd som uten tvil vil kunne hjelpe deg til å mestre det stress du kan bli utsatt for.

Tilpass deg situasjonen

Enkelte forsøker å komme bort fra det som skaper stress. De skifter kanskje bopel eller forsøker å komme bort fra forhold som skaper anspenthet, for eksempel en støyende eller illeluktende arbeidsplass eller en stor, skitten by.

Det kan være en hjelp, men det er ikke alltid nødvendig med slike drastiske tiltak for å redusere stress. For å redusere det stress det skaper å reise med overfylte busser eller kjøre på sterkt trafikkerte motorveier, er det for eksempel enkelte som drar av sted tidligere eller senere enn de har pleid å gjøre. Ventetiden kan med fordel brukes til å lese, studere eller skrive brev. Men det viktigste er at de ved å tilpasse seg på denne måten får tro på at de selv kan styre sitt liv, noe ekspertene sier er nøkkelen til det å mestre stress.

Tilpasning kan også være til hjelp for foreldre. Enkelte foreldre ser ut til å oppleve den ene krisen etter den andre. For å redusere det stress dette skaper, må de kanskje sørge for å gi barna bestemte, konsekvente retningslinjer. Bibelen har vist seg å være en utmerket kilde til forstandig veiledning med hensyn til hvordan en skal leve sammen med og opplære barn. (Jevnfør Efeserne 6: 1—4; Ordspråkene 29: 15, 17.) Millioner av Jehovas vitner som har fulgt denne guddommelige veiledningen, har høstet gagn av det ved å bli utsatt for mindre stress.

La oss ta et annet eksempel. Hva kan du gjøre for å tilpasse deg situasjonen hvis det er støy som gjør at du føler deg ekstra stresset? I hjemmet kan det være til hjelp å lukke vinduene, henge opp portiérer som kan absorbere lyden, eller lukke døren til et rom hvor en radio eller et fjernsynsapparat står på. Det er kanskje mulig å ta lignende skritt på jobben, eller du kunne kanskje bruke ørepropper for å redusere anspenthet på grunn av støy. På lignende måte kan du redusere stress ved å holde det rent og pent omkring deg i hjemmet eller på arbeidsplassen, ettersom dine omgivelser da blir mer behagelige for deg.

Det at du tilpasser deg ditt miljø på denne måten, vil sannsynligvis ikke helt fjerne faren for skadelig stress. Men selv om dette bare reduserer det stress du blir utsatt for, vil du komme til å leve et sunnere og lykkeligere liv.

Snakk med noen

Hold ikke alle dine bekymringer og ditt stress for deg selv. Du vil finne at det er til stor hjelp å lette ditt hjerte. Drøft dine problemer med en forståelsesfull venn, en som du respekterer, og som kan være til hjelp eller gi råd. Du ønsker naturligvis ikke å være en som går rundt og klager eller syter over virkelige eller innbilte problemer, og det bør du heller ikke være. Men du blir ikke det ved å betro deg til en venn som du har tillit til.

På den måten vil du ikke bare føle deg lettet, men du vil kanskje få et nytt syn på dine problemer, og du vil kunne høste gagn av de praktiske forslag en med større erfaring kan komme med. (Ordsp. 18: 24; 20: 5; Tit. 2: 3—5) Mange er blitt hjulpet ved å utøse sitt hjerte for Gud, som hører de nedtryktes inderlige rop og bønner. — 2. Krøn. 6: 19.

Mosjon vil hjelpe deg

Husk at kroppen din ofte reagerer på stress ved å bli aktivisert for kamp eller flukt; den er beredt på visse anstrengelser. Regelmessig fysisk aktivitet vil hjelpe deg til å bruke opp de økte mengder sukker og fett som hoper seg opp i blodet på grunn av stress, og på den måten motvirke de biokjemiske virkningene av stress og gjenopprette en sunn likevekt i kroppen.

Liker du fysisk aktivitet, for eksempel å svømme, å gå tur eller å spille tennis? Sett da i gang med det. Hvis du er stresset og ikke liker å mosjonere, så gjør det likevel. Du vil føle deg bedre, spesielt hvis du daglig deltar i en eller annen fysisk virksomhet som krever energi, for du vil sannsynligvis også hver dag bli utsatt for en eller annen form for stress.

Du vil kanskje kunne få sunn mosjon ved å bestemme deg for å gå til og fra butikken i stedet for å bruke bil eller et annet fremkomstmiddel. Eller du vil kanskje kunne gå opp trappene i stedet for å ta heisen. Eller du kan kanskje ’stresse deg ned’ ved å utføre et eller annet gagnlig arbeid, for eksempel grave i hagen eller banke et teppe.

Likevekt mellom arbeid og lek

Mange betrakter arbeid og lek som bitre fiender, noe som bare øker det stress de kanskje føler.

Det hjelper å være klar over at arbeid ikke er av det onde. Det er godt for en både fysisk og mentalt å være aktiv og produktiv ved for eksempel å arbeide for å tjene til livets opphold og skaffe seg det en trenger for å kunne delta i lek. (Fork. 3: 12, 13) I boken Stress uten press sier dr. Hans Selye: «Ditt viktigste mål bør ikke være å arbeide så lite som mulig . . . For fullt ut å kunne nyte fritiden, må du først bli trett, liksom sulten er den beste kokk hvis man vil nyte maten.»

Selv når du arbeider, bør du med jevne mellom rom slappe litt av ved å strekke på deg. Det kan være en hjelp for spente muskler i ansiktet, nakken, skuldrene og ryggen og fjerne eventuelt stress.

Men akkurat som du setter av tid til arbeid, bør du sette av tid til «lek». Ja, sett av tid til en eller annen form for atspredelse, kanskje en hobby som du vil bli oppslukt av, og som vil avlede dine tanker fra de fysiske eller følelsesmessige årsakene til ditt stress. Dr. Selye tilføyer: «Husk også at å skifte fra en aktivitet til en annen som regel er mer avslappende enn fullstendig hvile.»

Sørg for å få nok søvn

Enkelte har for vane å sitte oppe og prate over en kopp kaffe eller å se på TV eller lytte på radio til det er blitt svært sent. Hvor avslappende dette enn kan være, må en veie det mot det forhold at en på den måten stadig vil være i underskudd på søvn. For lite søvn utgjør i seg selv en belastning på kropp og sinn og gjør at en blir mindre i stand til å mestre andre former for stress.

Ettersom stress forårsaker fysiske forandringer i kroppen, kan du sikkert forstå hvorfor det er så viktig å få nok hvile og søvn. Når du sover, får kroppen anledning til å helbrede seg selv og gjenopprette den biokjemiske likevekt. Shakespeare beskrev treffende søvn på denne måten: «Søvnen som kan løse sorgens flokete garn, den trette dagens død, den som er bad for sliten gjerning, balsam for hvert et sinnets sår, naturens annen bordsetning, og den aller beste rett i livets fest.»

Hvis du føler deg stresset, bør du derfor forsøke å få mer søvn, særlig ved å danne et søvnmønster som virker tilfredsstillende uke etter uke.

Innta en ny holdning

Det viktigste når det gjelder å mestre stress, er ikke hvor eller hvordan du bor eller arbeider. Det viktigste er heller ikke hvor mye mosjon eller hvor mye søvn du får. Det viktigste er hvordan du ser på livet og dets problemer eller former for stress.

En undersøkelse av lufttrafikkledere som har pågått i tre år, viser at de i høy grad er utsatt for stress. Men ikke alle var plaget av skadevirkninger. Dr. Robert M. Rose fant at ’det som så ut til å øke muligheten for sykdom, var den holdning mennene hadde til sitt arbeid’. Dr. Hans Selye skrev på lignende måte etter at han i flere tiår hadde drevet forskningsarbeid i forbindelse med stress: «I stedet for å stole på medikamenter eller andre behandlingsmåter tror jeg at det finnes en annen og bedre måte å behandle stress på, en måte som innebærer å innta en ny holdning til de forskjellige begivenheter i livet.»

Du trenger å finne ut hva du ønsker å prioritere. Du står kanskje overfor en situasjon som vil innebære stress — en ny jobb, et større selskap eller økning i familien, eller kanskje du tenker på å ta opp et lån for å kunne kjøpe noe. Før du bestemmer deg for hva du skal gjøre, eller for hvordan du skal reagere på den nye situasjonen, bør du spørre deg selv: ’Er jeg villig til å godta det stress det innebærer? Er det verdt det? Hvor viktig er dette for meg?’ En slik fornuftig vurdering vil hjelpe deg til å bli klar over dine begrensninger og hva du ønsker å prioritere, slik at du blir lykkeligere og mer tilfreds.

Mye av det Bibelen sier om det rette syn på penger, er i tråd med dette. Apostelen Paulus skrev for eksempel: «De som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær, . . . kjærlighet til penger er en rot til alt ondt. Drevet av pengebegjær . . . har [mange] påført seg selv mange lidelser.» (1. Tim. 6: 9, 10) Jesus fortalte også om en mann som gjorde seg store anstrengelser for å samle mye rikdom og så plutselig ble revet bort. Kristus trakk denne slutningen: «Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud.» (Luk. 12: 16—21) Han oppfordret oss til ikke å bekymre oss for — la oss bli stresset på grunn av — mat, klær og husly. ’Det er ikke lett,’ sier du kanskje. Det er sant. Men poenget er at vi må begynne å arbeide med oss selv for å få et slikt syn. Glem ikke at en reise på tusen mil må begynne med et enkelt skritt.

I Bergprekenen sa Jesus: «Vær ikke bekymret for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.» (Matt. 6: 25—34) Denne bibelske veiledningen er helt i samsvar med de råd som nå blir gitt med hensyn til hvordan en kan mestre stress.

Befridd for stress for alltid?

Det ville være urealistisk å tro at vi i dag helt og holdent skulle kunne unngå stress. Uansett hvor vi bor, vil det være ting som kan utsette oss for skadelig stress. Kriminaliteten øker fortsatt. Fordommer og urettferdighet bringer sorg. Vi må derfor lære oss å mestre stress.

Men vil skadelig stress en dag forsvinne? Ja, vi har god grunn til å tro det. Det at du lærer hvordan og når det vil skje, kan berøre din evne til å mestre stress allerede nå. Den etterfølgende artikkelen vil ta for seg dette viktige spørsmålet.

[Bilde på side 12]

SPAREBANK

Hvordan du kan bli befridd for stress nå og for alltid

HVA tror du folk ville svare hvis du foretok en meningsmåling og spurte: «Vil skadelig stress noen gang bli fullt ut fjernet?»?

Basert på det de selv har erfart, eller på det framtidsforskere har å si, ville de fleste sannsynligvis svare at skadelig stress er noe vi alltid må stri med.

Noen få vil kanskje bekymringsløst si at alt vil ordne seg, at menneskene vil løse problemene og fjerne skadelig stress.

En slik holdning kan imidlertid gjenspeile nytteløse forsøk på å mestre stress. Angående dette sa professor Irving Janis: «En annen ineffektiv måte å forsøke å mestre stress på [er] ’defensiv unngåelse’, som innebærer å søke befrielse for følelsesmessig press ved å gi seg av med ønsketenkning.» — New York Times, søndag 18. mai 1980.

Det sørgelige er at mange som forsøker å mestre stress, overser kjensgjerninger som ville kunne hjelpe dem hva dette angår. Disse kjensgjerningene kan hjelpe deg til å bli befridd for stress og gi deg et solid grunnlag for å håpe på å bli befridd for stress for alltid i framtiden.

En universell kjensgjerning

Dr. Hans Selye, en av de ledende autoriteter innen stressforskningen, skrev: «Ikke noe fintfølende menneske kan se opp mot himmelen en skyfri kveld uten å spørre seg selv hvor stjernene kommer fra, hvor de går hen, og hva det er som opprettholder den orden som preger universet. De samme spørsmålene oppstår når vi retter blikket mot det indre system i menneskekroppen.» — The Stress of life.

Har du tatt deg tid til å tenke over underne i menneskekroppen eller til å betrakte stjernene med ettertanke? Å gjøre det kan være et viktig skritt i retning av å mestre stress. Selye sier videre: «Å bruke evnen til å meditere over . . . den enestående formfullendthet som gjør seg gjeldende i naturen, er en av de opplevelser som bringer større tilfredshet enn noe av det mennesket kan foreta seg. . . . Når vi betrakter noe som er uendelig mye større enn vi selv, blir alle våre daglige problemer små i sammenligning. Det finnes en likevekt og en fred i sinnet som en bare kan oppnå ved kontakt med det opphøyde.»

For mange hundre år siden gjorde poeten kong David det denne stresseksperten nå anbefaler. Han gav uttrykk for denne fundamentale sannhet: «Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen forteller om hans henders verk.» — Sal. 19: 2.

David anerkjente det millioner av tenkende mennesker etter hans tid også har kommet til, nemlig at universet vitner om den grunnleggende kjensgjerning at det finnes en Gud, en Skaper, som har frembrakt både universet og mennesket. Sammenlignet med ham og hans verk er vi mennesker ubetydelige. David sa om Gud: ’Når jeg ser din himmel, hva er da et menneske siden du kommer det i hu?’ — Sal. 8: 4, 5.

Når du er klar over at stress er — eller kan bli — et problem for deg, bør du derfor tenke mer på Gud og hans enestående gjerninger og hensikter og på din stilling overfor ham. Da vil du ikke gi deg av med «defensiv unngåelse», men du vil se tingene i det rette perspektiv og bli klar over de universelle kjensgjerninger.

Det virker nå, og det vil virke i framtiden

At du erkjenner at Gud er til, vil på mange måter hjelpe deg til å mestre stress.

Det vil blant annet øke din respekt for hans veiledning i Bibelen. På grunn av den erfaring David selv hadde gjort, og den han så at andre hadde gjort, kunne han si: «Herrens lov er fullkommen, den gir sjelen nye krefter. Herrens lovbud er pålitelig, det gir den uerfarne visdom.» — Sal. 19: 8.

Guds Ord oppfordrer oss blant annet til å unngå slike ting som ekteskapsbrudd, førekteskapelige forbindelser, drukkenskap, tyveri og løgn. De som gir seg av med slike ting, gjør det ofte for å tilfredsstille seg selv, for å ’gjøre livet lettere’ eller for å unngå å bli stilt i forlegenhet. Men kjensgjerningene viser at de vanligvis som en direkte eller indirekte følge av det blir mer stresset, enten på grunn av dårlig samvittighet, på grunn av den motvilje andre har mot dem, eller på grunn av de helseproblemer de har fått på grunn av sin handlemåte. Den som følger Guds veiledning, unngår derimot alle slike ting som resulterer i stress, og følger i stedet en handlemåte som fører til lykke og gir fred i sinnet.

Verden over finnes det millioner av Jehovas vitner som kan bekrefte at de har erfart dette. Det er naturligvis ingen i vår tid som kan leve et liv fullstendig uten stress. Men å utøve sann kristendom har i høy grad vært til hjelp for dem. Dette er i samsvar med det Jesus sa: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. . . . dere skal finne hvile [ikke stress] for deres sjeler. For mitt åk er godt [ikke stressende], og min byrde lett.» — Matt. 11: 28—30.

Det er en annen grunn til at du vil føle deg mindre stresset etter hvert som du kommer i et nærere forhold til Gud. Du vil i høyere grad ha en hensikt i livet. Du vil ha et mål, for du vil ønske å behage Gud. Boken Stress uten press sier:

Historien har gang på gang vist at «de som trodde på sin Guds ufeilbarlighet eller på sin spesielle moralkodeks, var relativt avbalanserte og lykkelige, . . . Tro var i det minste retningsgivende for folk, den dannet grunnlag for bekjennelse, for selvdisiplin og arbeid, noe som er uvurderlig for å forhindre abnorm, kaotisk adferd». — Side 18.

Når du på den måten er hengitt til Skaperen og hans prinsipper, kan du dessuten være en del av en menighet av lykkelige kristne. De som tilhører Jehovas vitners kristne menigheter, godtar med glede alle som ønsker å behage Gud, og vil gjerne samarbeide med dem. De er villige til å vise andre hvor praktisk det er å følge Bibelens veiledning i vår tid, og hvordan det bidrar til å redusere skadelig stress.

De bestreber seg oppriktig på å praktisere kjærlighet, i samsvar med Jesu ord: «Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» (Joh. 13: 35) Når du ved å studere Bibelen og være sammen med kjærlige kristne etter hvert lærer å vise kjærlighet og hjelpe andre mennesker, vil du også føle deg mindre stresset. Andre vil synes at du er hyggeligere å være sammen med. Du vil ha færre konflikter med dine medmennesker, hvis sympati og respekt du vil ha vunnet. — Matt. 5: 40—48; Luk. 6: 38.

Denne hjelp til å mestre stress er heller ikke begrenset til det nåværende liv; den berører framtiden. Verket Religious Movements in Contemporary America påpeker: «I Sitt eget menighetsliv danner vitnene et samfunn hvor medlemmene virkelig har tillit til hverandre og godtar hverandre. . . . Jehovas vitner tilbyr en alternativ livsform som hjelper sine tilhengere til å finne sin egen identitet og oppnå selvrespekt, et samfunn hvor den enkelte blir godtatt og får et håp for framtiden.»

Befridd for stress for alltid

Skaperen gir oss et solid grunnlag for å ha et håp for framtiden. I sitt pålitelige Ord lover han at han vil gripe inn i menneskenes anliggender, og at han vil gjøre det på en måte som gjør det mulig for dem for alltid å bli befridd for skadelig stress. La oss se på noe av det Gud lover:

◆ Han vil én gang for alle fjerne selviske, onde mennesker, dem som ved sine handlinger nå er årsak til så mye stress. — Sal. 37: 28, 29, 34.

◆ Jorden vil ikke lenger være bebodd av onde mennesker med dyriske tilbøyeligheter, men den vil være befolket av fredelige mennesker som lar seg lede av «Herrens kunnskap», som jorden vil være full av. — Jes. 11: 6—9, vers 9 fra EN; 35: 9.

◆ Sykdom og død, som nå er årsak til så mye stress, vil bli erstattet med god helse og et langt liv. — Åp. 21: 4.

◆ Som følge av menneskenes ærlige, sunne arbeid vil alle ha nok mat og andre nødvendige ting til livets opphold. — Sal. 72: 16.

◆ I stedet for krig vil det bli fred og trygghet. — Mi. 4: 3, 4.

◆ Alle mennesker vil vise den kjærlige interesse for andre som er den sanne kristendoms kjennetegn. — Joh. 13: 35.

Dette er ikke noen drøm. Å se fram til dette er ikke en «defensiv unngåelse» av stress. Det er det universets Skaper lover. Hvis det appellerer til deg, bør du lære mer om det ved å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner.

Men livet under slike forhold vil ikke bli trist eller kjedelig. Av og til vil ditt hjerte slå hurtigere. Du vil bli begeistret. Du vil spent ta fatt på en eller annen form for virksomhet. Men det vil være normale, sunne reaksjoner på spennende, gledebringende begivenheter eller gode følelser. Hvilken behagelig kontrast vil ikke det utgjøre til det alvorlige, langvarige og skadelige stress vi må forsøke å mestre i dag!