’Det er ikke bygningen det kommer an på, men hva som bor i hjertet’
«Jeg vet ikke hva det skyldes,» sa bygningsinspektøren i en by i Colorado i USA, «men hvis verden var som dere Jehovas vitner, ville det ikke være noe problem som ikke kunne løses.»
Hva fikk en embetsmann i denne byen til å komme med en slik kommentar? Han var vitne til at en Rikets sal reiste seg fra fundamentet til et ferdig hus for tilbedelse på mindre enn to dager! Mannskaper av frivillige arbeidere som var Jehovas vitner, arbeidet døgnet rundt for å bygge et møtested for den lokale menighet av Jehovas vitner.
Førtito timer etter at de første hammerslagene fortalte at byggearbeidet var i gang, var menigheten samlet til sitt første møte. Før møtet bad inspektøren, som var der for å ordne med underskrivningen av brukstillatelsen, om å få si noen ord til menigheten.
«Dere forbløffer meg!» sa han. «Jeg vil bare si at det har vært et privilegium å få samarbeide med dere. Jeg har reist jorden rundt sammen med bygningsarbeidere, men jeg har aldri sett maken til enhet, pågangsmot, samarbeid og kameratskap.» Han nevnte dette eksemplet: «Jeg så en snekker som kom ned fra taket. Han tok av seg forkleet og begynte å lempe stein. Det er ikke noe som blir gjort vanligvis. Dere har et pågangsmot jeg rett og slett ikke forstår!»
I Canada og USA bygges minst 15 «todagers» Rikets saler i måneden av frivillige arbeidere. Disse salene har en gjennomsnittlig gulvflate på 370 kvadratmeter og sitteplasser til 200 mennesker. Og noen blir bygd på mindre enn 24 timer! Hva ville inspektøren ha sagt til det?
Til slutt kom det øyeblikk da brukstillatelsen skulle undertegnes. Inspektøren sa til menigheten: «Bygningen deres vil bli kalt en kirke [den offisielle reguleringsbetegnelsen], men det er ikke bygningen som gjør den til en kirke — det er det som bor i deres hjerte, som vil gjøre den til en kirke. Jeg har inspisert en rekke kirker i denne byen, men det er absolutt den kirken som er bygd på den beste måten. Den overgår alle krav byen stiller.
Neste gang du blir spurt om hvem du er, bør du ikke si navnet ditt,» fortsatte han. «Si at du er et av Jehovas vitner, og vær stolt av å kunne gjøre det!»
Til slutt sa inspektøren: «Måtte Gud velsigne denne bygningen. Jeg er sikker på at han vil gjøre det!»