MEPS — et spennende sprang framover i vår utgivervirksomhet

DU HAR kanskje lagt merke til at det på side 2 i dette bladet står at Våkn opp! utgis på 54 språk. Dets søsterorgan, bladet Vakttårnet, utgis på 102 språk. Alt i alt blir det trykt om lag 40 millioner eksemplarer av disse bladene hver måned i året.

I tillegg utgir Selskapet Vakttårnet bøker og brosjyrer som forklarer Bibelen på over 165 språk. Det blir trykt mange millioner slike publikasjoner hvert år. Har du noen gang tenkt på hva som skal til for å fremstille all denne litteraturen på så mange språk? Det er en stor og innviklet oppgave.

Bladene og bøkene blir først utgitt på engelsk, og det tar vanligvis mellom tre og seks måneder fra bladene kommer ut på engelsk, til de samme opplysningene foreligger i andre utgaver av bladene på andre språk. Og når det gjelder bøker, går det ofte flere år før de kan bli utgitt på enkelte språk, og mange lesere venter spent på dem. Men nå gjør MEPS forholdene annerledes.

Hva er MEPS? Hvorfor er det blitt konstruert?

MEPS er en forkortelse for de engelske ordene Multilanguage Electronic Phototypesetting System. Disse ordene betyr flerspråklig elektronisk fotosatssystem. Det er et system som Jehovas vitner selv har utviklet for å kunne utgi litteratur raskt på mange språk. De utviklet MEPS fordi det ikke noe sted fantes et slikt system som var beregnet på å utgi litteratur på så mange språk som de trykker bibelsk litteratur på.

Hvorfor var ikke et slikt flerspråklig utgiversystem på markedet noe sted i verden? Ganske enkelt fordi trykking av litteratur for det meste blir gjort med tanke på økonomisk utbytte, og det er ikke nok å tjene på å utvikle et datastyrt system med tanke på å produsere litteratur på mange av de språk som Selskapet Vakttårnets litteratur utkommer på. Men Jehovas vitner trykker ikke litteratur for å oppnå økonomisk utbytte. Den eneste hensikten de har med å trykke bibelsk litteratur, er å hjelpe folk av alle nasjoner og språk til å lære om Jehova Gud og hans rike. — Matteus 6: 9, 10; 24: 14.

Ingen organisasjon i verden hadde større muligheter til å utvikle et flerspråklig utgiversystem enn Jehovas vitner. Hvorfor ikke? Fordi Jehovas vitner regelmessig har oversatt litteratur til over 165 språk. Derfor kunne deres egne oversettere også skaffe til veie de nødvendige språklige informasjoner for å lage MEPS.

Industrielle forandringer som førte til utviklingen av MEPS

Som mange lesere vet, er utgivervirksomheten blitt revolusjonert av nye produksjonsmetoder i løpet av de siste 20 år. Helt siden forrige århundre har trykkeriene gjort bruk av linjestøpemaskiner, som støper hele linjer i ett stykke av metalltyper ved hjelp av kokende smeltet bly. Disse maskinstøpte linjene eller satslinjene av metalltyper ble ordnet til sider av en setter. Av disse sidene av metalltyper ble det laget matriser, og i matrisene ble det støpt tunge trykkplater av bly som ble brukt på rotasjonspresser for boktrykk.

Tidlig i 1960-årene ble langt de fleste aviser, blad og bøker trykt på boktrykkpresser. Idag er det praktisk talt ingen som blir det. Den metode som består i å trykke ved hjelp av typer laget av smeltet bly, ble foreldet nærmest over natten. Alle trykkerier som gjorde bruk av blysats, ble tvunget til å legge om i pakt med utviklingen, hvis de ønsket å fortsette å trykke. I dag blir følgelig praktisk talt all trykking av aviser, blad og bøker utført ved hjelp av offsetpresser.

I januar 1978 ble det tatt i bruk offsetrotasjonspresser i Jehovas vitners trykkeri i Brooklyn i New York. Den første publikasjonen som ble trykt på denne pressen, var boken Min bok med fortellinger fra Bibelen, som inneholder illustrasjoner i farger. En offsettrykkpresse trykker ikke ved hjelp av opphøyde typer, som en boktrykkpresse gjør, men det som skal trykkes, befinner seg i samme plan eller på samme nivå som den overflaten som omgir det.a Denne trykkmetoden foregår ved at en tar et fotografi av den trykte siden og så bruker filmen til å lage tynne offsettrykkplater.

Da en skulle lage disse tynne trykkplatene for å trykke Min bok med fortellinger fra Bibelen og annen litteratur utgitt av Selskapet Vakttårnet, måtte en lage fotografier av korrekturavtrykk av sider som var blitt satt ved hjelp av linjestøpemaskiner. Disse negativene ble så satt sammen med negativene av bildene eller illustrasjonene. Det var denne langsomme, mekaniske metoden for satsfremstilling, som bestod i å lage typer ved å smelte bly, som trengte å bli erstattet av en raskere metode. En gruppe Jehovas vitner gikk i gang med å undersøke hvordan dette kunne gjøres.

To forskjellige arbeidslag

Disse Jehovas vitner forstod at det var et presserende behov for å utvikle et datastyrt maskinsystem som skulle kunne brukes under det arbeidet som går forut for selve trykkingen i trykkeriet i Brooklyn. Samtidig innså de behovet for å utvikle et flerspråklig system som skulle kunne brukes i de mange trykkeriene som Jehovas vitner har verden over.

For å dekke disse behovene begynte en gruppe Jehovas vitner i Brooklyn å arbeide med et system som bestod i å bruke en stor IBM-prossesorenhet, IBM-terminaler for inntasting av tekst og en fotosetter fra firmaet Autologic. Omkring 15 mil derfra, på Watchtower Farms, begynte det andre arbeidslaget å arbeide med utviklingen av et egenprodusert system som de kalte MEPS.

De som arbeidet i Brooklyn, utviklet utmerkede programmer eller programvare stort sett ved å bruke IBM-utstyr eller maskinvare. Senere gav IBM dette programmet navnet «integrert utgiversystem» eller IPS (fra engelsk: Integrated Publishing System). Det velrenommerte tidsskriftet Seybold Report on Publishing Systems (12. årg., nr. 1, 13. september 1982) sa om dette:

«IBM forsøker på nytt å øke sin markedsandel innen industrien, og det redskap som det håper å oppnå dette ved hjelp av, er en interessant pakke som kalles ’integrert utgiversystem’ (IPS). IPS ble ikke utviklet av IBM,» innrømmes det i denne rapporten, men «[av] Vakttårnet, Jehovas vitners utgiverselskap, hvor det først og fremst ble utviklet med tanke på deres eget bruk».

I likhet med MEPS er IPS et flerspråklig system som kan utvides til å behandle et hvilket som helst av verdens språk. Det er allerede blitt fremstilt publikasjoner på over 90 språk ved hjelp av IPS i Brooklyn. På grunn av systemets størrelse og fleksibilitet bruker om lag 140 terminaler dette systemet. De har øyeblikkelig adgang til dets database med fellesinformasjoner.

Tidsskriftet Seybold sa i sin konklusjon: «Vi kan ikke annet enn å rose Vakttårnets folk for den foretaksomhet, det initiativ og den innsikt de viser. Det er få i dag som er enten ærgjerrige nok eller modige nok til å gi seg i kast med en slik oppgave, særlig når de må begynne helt fra bunnen av. . . . Vi vet ikke nøyaktig hvem som bør ha æren, men alle sammen fortjener en hel del ros.»

En beskrivelse av MEPS

Samtidig holdt det arbeidslaget av Jehovas vitner som holdt til på Watchtower Farms, på med et enda mer krevende prosjekt — de brukte ikke noe maskinvare fra IBM eller noe annet kommersielt firma, men de bygde alt det viktigste utstyret selv. På bildet på side 21 ser du de forskjellige delene av det utstyret som til sammen utgjør MEPS. Mesteparten av dette ble laget av Jehovas vitner på Watchtower Farms.

Systemets hjerte er MEPS-datamaskinen, som er bygd inn i et kompakt skap, som er 1016 millimeter høyt, 914 millimeter bredt og 864 millimeter dypt. Innvendig er det hundrevis av små silikonbrikker med innviklede, elektroniske kretser, som gir datamaskinen kapasitet til å behandle alt det som blir utført ved fire skjermterminaler som kalles arbeidsstasjoner.

Bildet viser også en av disse arbeidsstasjonene. Den består av et tastatur som er større enn et vanlig skrivemaskintastatur, og en bildeskjerm. Bildeskjermen har omtrent samme størrelse og form som sidene i bladene Våkn opp! og Vakttårnet. Tastaturet har sin egen 16-biters mikrodatamaskin som kontrollerer de 182 tastene. Hver tast har fem skiftnivåer, og det gir oss i praksis til sammen 910 taster, som står for kommandoer, tegn og kombinasjonskommandoer.

Arbeidsstasjonen er laget med tanke på at den skal kunne utføre to grunnleggende funksjoner. Den første funksjonen eller operasjonen er inntasting av tekst i skriftlig form. Terminalen tjener med andre ord stort sett som en skrivemaskin. Forskjellen er at den inntastede teksten kommer til syne på skjermen i stedet for på et papirark. Hvis du trenger et utskrift av et dokument, kan du aktivere en skriver i nærheten (som ligner en hurtigskrivende skrivemaskin) og få den til å skrive ut alt det som er blitt tastet inn, på vanlige papirark. Når det er gjort, kan det leses på vanlig måte med tanke på redigering eller korrekturlesing.

Husk at MEPS er et flerspråklig system. Dets styrke ligger i dets evne til å behandle mange forskjellige språk. Ved å taste inn en enkelt kommando kan tastaturet forandres elektronisk, slik at teksten kan tastes inn på et hvilket som helst språk det er blitt programmert for. Det er ingen grense for antall språk som MEPS kan programmeres til å behandle. I øyeblikket er systemet blitt programmert med tanke på inntasting av over 130 språk.

La oss se på den andre grunnleggende funksjonen som arbeidsstasjonen har. Etter at teksten på det aktuelle språket er blitt tastet inn, kan arbeidsstasjonens funksjon forandres ved noen få, enkle trykk på tastene, slik at uttegningen av publikasjonens sider kan foregå på den samme arbeidsstasjonen. En hvilken som helst del av den skrevne teksten kan gis den skrifttype og størrelse vi ønsker. Vi kan også tegne rammer som viser nøyaktig hvor det skal være tekst, overskrifter, bilder og diagrammer. Når det er gjort, «helles» den skrevne teksten ned i tekstrammene og rundt de områdene som er satt av til illustrasjoner. Legg merke til det eksemplet på en side av Våkn opp! som er vist på foregående side slik den fremtrer på bildeskjermen.

Etter at uttegningen av en publikasjon er blitt foretatt på bildeskjermen, blir den overført derfra i en slik form at offsettrykkplatene kan lages. Hvordan gjøres dette? Det gjøres ved hjelp av MEPS-fotosetteren. Den er inne i et kabinett som passer til resten av MEPS-maskinvaren. Dette kabinettet er 1067 millimeter høyt, 851 millimeter bredt og 813 millimeter dypt. Fotosetteren lager et bilde på fotografisk papir ved hjelp av en bitte liten lysstråle, som kan sammenlignes med en ørliten malerpensel. Dette er omtrent den samme måten et fjernsynsapparat får fram et bilde på skjermen på. Etter at det fotografiske papiret er fremkalt, blir det fotografert, og så blir denne filmen brukt til å lage offsettrykkplater av.

Skrifttyper lages ved hjelp av MEPS

For å kunne trykke på et hvilket som helst språk må alfabetet foreligge i forskjellige skrifttyper, for eksempel halvfet eller kursiv. På side 2 i dette bladet ser du en hel rekke forskjellige skrifttyper. I løpet av de to siste årene er MEPS blitt brukt til å lage skrifttyper for over 100 forskjellige språk. Hvordan lages disse skrifttypene?

Først blir en bokstav eller et tegn tegnet av en tegner. Deretter omdanner et fjernsynskamera dette tegnet til en figur som består av bitte små punkter på en fjernsynsskjerm. Det mønstret disse punktene danner, blir registrert og deretter overført elektronisk til MEPS-datamaskinen. Deretter blir tegnet finpusset på MEPS-skjermen ved at en føyer til eller tar bort noen punkter, og så blir det ferdige tegnet lagret i datamaskinen med tanke på senere bruk.

Et imponerende resultat

I skrivende stund er over 25 MEPS-enheter og to fotosettere blitt bygd. MEPS-enheter er allerede blitt installert i Vest-Tyskland, Canada, Spania, Nederland, Sveits, Hellas, Storbritannia, Filippinene, Frankrike, Sverige og Danmark. Om kort tid vil det også bli sendt ut slike enheter til mange andre land over hele verden.

Da MEPS kom til Hellas på ettersommeren i fjor, spurte tollbetjentene: «Hvem har bygd denne datamaskinen?»

«Det har vi gjort — det vil si Jehovas vitner i USA,» var svaret. Men de trodde det ikke. Da de fikk se et eksemplar av tidsskriftet Seybold Report, ble de imidlertid ikke bare overbevist, men de ristet på hodet i forundring. I den artikkelen i Seybold Report i fjor sommer som omhandlet MEPS, stod det blant annet:

«Et besøk på Watchtower Farms. Vi fikk anledning til å se en del av det nye utstyret som er under utvikling, da vi besøkte Watchtower Farms. Som navnet tilsier, er dette en stor farm eller et landbrukssenter som produserer mat til eget forbruk og med tanke på dem som arbeider ved Vakttårnet i Brooklyn. Men en hel del annet arbeid blir utført der også. I likhet med Brooklyn er dette et stort trykkeri og en stor ekspedisjonssentral for utsending av litteratur. Flere hundre personer [over 800] bor og arbeider der.

Det anlegget som står for utviklingen av maskinvare og programvare ved Watchtower Farms, er svært imponerende. Assemblerspråkprogrammering blir utført i en gruppe av Intel utviklingssystemer som er forbundet med hverandre. Et velutstyrt prototyplaboratorium brukes for maskinvarearbeid. I nærheten er det ferdige systemer, som ny programvare kan testes på, og som blir brukt til opplæring av nye brukere.

Ny programvare. Vi fikk se en hel del nytt som er under utvikling, blant annet med tanke på hebraisk, arabisk og andre språk som skrives fra høyre mot venstre. Under vårt besøk fikk vi demonstrert at de nå har foretatt de nødvendige forandringer av markørens bevegelser og lignende. Dette systemet ble utarbeidet spesielt med tanke på Vakttårnets flerspråklige utgivervirksomhet, og det har en hel del trekk som er beregnet på behandling av språk, blant annet et fullstendig omdefinerbart tastatur . . . Dessuten er utvalget av tegn stort nok til at det kan klare å behandle språk som har titusener av forskjellige tegn (for eksempel japansk og kinesisk).

For å få oversikt over de utallige variasjoner som gjør seg gjeldende ved deling av ord jorden over, har Vakttårnet utarbeidet et spørreskjema angående orddelingsregler som det sender til sine kontorer i hvert land. På grunnlag av dette spørreskjemaet setter det opp den rette kombinasjonen av tabeller, algoritmer og unntaksordlister som passer til de enkelte språk. . . .

Settemaskinprosjektet. Gruppen ved Watchtower Farms har også bygd en prototyp på en settemaskin.»

Bruken av MEPS

I over ett år har nå Jehovas vitner fra over 20 forskjellige land kommet til Watchtower Farms for å få opplæring i bruken av MEPS. Fordi utstyret er så enkelt konstruert, har det tatt bare om lag to uker for slike som er vant til å skrive på maskin og utføre satsarbeid, å bli flinke til å taste inn tekst og sette opp sidene. Andre er blitt værende lenger og har fått opplæring i vedlikehold av utstyret. Da for eksempel MEPS kom til Hellas, drog det en fra Vest-Tyskland som hadde fått opplæring, dit for å installere utstyret.

Nå blir MEPS brukt under fremstillingen av Vakttårnet og Våkn opp! på språkene ukrainsk, arabisk, ungarsk, polsk, tysk, samoansk, gresk og maltesisk. Med tiden kommer det til å bli brukt til å utgi disse bladene på dusinvis av andre språk. Bibler, bøker og brosjyrer blir også fremstilt ved hjelp av MEPS-datamaskinen. På et så stort avdelingskontor som det tyske blir for eksempel alle arbeidsoperasjoner utført ved hjelp av MEPS, fra inntasting av den oversatte tyske teksten til trykkingen av den ferdige publikasjonen. Det vesttyske avdelingskontoret brukte en fotosetter fra et kommersielt firma inntil en begynte å lage MEPS-fotosettemaskiner.

Avdelingskontorer som ikke trykker litteratur selv, sender en tynn diskett som inneholder tekst og uttegning til en publikasjon, til et avdelingskontor med trykkeri, for eksempel Vest-Tyskland. Der blir disketten lagt inn i MEPS-utstyret; publikasjonen blir satt på fotosetteren, trykkplater blir laget, og publikasjonen blir trykt og deretter sendt til det avdelingskontoret som har bestilt den.

Ved hjelp av MEPS blir den tiden det tar å få publikasjonene trykt på andre språk, redusert. Ta for eksempel den etterspurte 256-siders boken Du kan få leve evig på en paradisisk jord. Kort tid etter at den ble utgitt på engelsk sommeren 1982, ble den oversatt til arabisk. Men problemet var hvordan en skulle få gjort det oversatte stoffet klart til trykking. Hvordan skulle det gjøres, ettersom trykking ved hjelp av blysats nærmest hadde utspilt sin rolle?

Det ville ta mange uker å skrive den oversatte teksten på en linjestøpemaskin og så brekke om de tynne satslinjene til sider. Derfor var det akkurat i rette øyeblikk at MEPS nettopp var blitt programmert med tanke på å sette på arabisk, som skrives fra høyre mot venstre. Så i løpet av to uker i fjor høst ble hele denne boken tastet inn på MEPS-systemet. På MEPS-terminalen ble den deretter satt og tilrettelagt med tanke på endelig korrekturlesing og klargjort for trykking. Det arabiske Jehovas vitne som utførte dette arbeidet, forklarte en av grunnene til at MEPS gjorde dette arbeidet så mye raskere og lettere.

«Arabiske bokstaver blir skrevet på fire forskjellige måter, avhengig av hvor de forekommer i et ord eller i en setning,» sa han. «Hvis en bokstav forekommer i begynnelsen av et ord, blir den skrevet på én måte. Hvis den forekommer i midten av et ord, blir den skrevet på en annen måte. Hvis den står på slutten av ordet, skrives den på enda en annen måte, og hvis bokstaven står alene i setningen, blir den skrevet på en fjerde måte. En arabisk linjestøpemaskin må ha forskjellige taster for alle variantene av de 22 arabiske bokstavene, som blir skrevet på fire forskjellige måter. Men MEPS ble programmert slik at hver arabisk bokstav bare har én tast. Maskinen avgjør hvilken måte bokstaven skal skrives på, etter hvilken posisjon bokstaven har i ordet eller i setningen. Du forstår sikkert at dette gjør inntasting av tekst på MEPS mye lettere og raskere.»

MEPS bidrar i høy grad til å lette arbeidet med å utgi litteratur på mange språk. Det er et unikt system på den måten at det ikke ble utviklet med tanke på økonomisk utbytte, selv om mange kommersielle firmaer har vært imponert over systemets muligheter. Etter hvert som tiden går, vil MEPS uten tvil bli brukt i mye større utstrekning til å utgi bibelsk litteratur for å hjelpe folk av alle nasjoner og språk til å lære om Jehova Gud og hans rike.

Da dette bladet ble laget på engelsk, bestemte Selskapet Vakttårnet seg for å gå over til å bruke MEPS til sitt utgiversystem i Brooklyn. Derved blir det full overensstemmelse mellom det utgiversystem som brukes ved det internasjonale senter i Brooklyn, og alle avdelingskontorer jorden over som utgir litteratur. Awake! for 8. mai i år var det første nummeret av dette bladet som ble satt på MEPS.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 22]

Det er ingen grense for det antall språk MEPS kan programmeres til å behandle

[Bilder på side 21]

1. MEPS-datamaskin

2. Skriver

3. Bildeskjerm

4. Tastatur

5. MEPS-fotosetter

[Bilder på side 24]

Etter inntastingen av teksten kan selve uttegningen av sidene foregå ved den samme arbeidsstasjonen, slik vi ser her

[Bilde på side 25]

Digitalisering av det visuelle bildet av en bokstav eller et tegn: 1) tegnet oppfanges av fjernsynskameraet, 2) omdannes til et mønster av punkter på fjernsynsskjermen, 3) overføres til dataskjermen, 4) finpusses og 5) lagres deretter i datamaskinen med tanke på senere bruk