Sjokolade på tiltalebenken — hvor bitre eller bittersøte er bevisene?

ALLE bevisene var blitt lagt fram. Aktor og forsvarer hadde fått sagt sitt. Juryen hadde trukket seg tilbake for å drøfte bevisene og komme fram til en avgjørelse. I flere timer hadde de interesserte tilskuerne som fylte rettssalen, sett en jevn strøm av vitner avgi forklaring for og imot den anklagede. Nå ventet de på domsavsigelsen.

Tiltalte ventet også. Han må ha vært varm eller nervøs, for det så ut som om han skulle smelte. Mens han ventet, gikk tankene tilbake til alle de forklaringene som var blitt gitt i løpet av de siste timene. Han tenkte på det han selv hadde sagt om sine første leveår.

Tiltaltes forklaring

Han hadde fortalt retten at den spanske oppdageren Hernán Cortés ledet en ekspedisjon til hjertet av Mexico i 1519 for å ta gull og sølv fra aztekerne. Aztekerkongen Montezuma og hans undersåtter trodde at Cortés og soldatene hans var «hvite guder som var kommet opp fra havet». De tok godt imot dem og holdt en fest for dem. De serverte en kald, bitter drikk som var svært populær blant aztekerne. Den ble kalt cacahuatl.

Spanjerne fikk vite at aztekerne trodde at en av profetene deres hadde tatt med seg kakaobønner fra paradiset og sådd dem i hagen sin. Fordi han drakk saft som ble presset ut av bønnene, ble han allvis og allvitende. Montezuma selv trodde at drikken ikke bare gav ham styrke og energi, men at den også stimulerte hans sviktende kjønnsdrift. Kakaobønnene ble også brukt som betalingsmiddel.

De europeiske conquistadorene syntes at cacahuatl var for bitter, men ved å tilsette litt sukker ble den betydelig bedre, og Cortés bestemte seg for å gjøre det spanske hoff kjent med denne sukrede varianten, som ble kalt chocolatl. Den slo straks an i Spania. Fornemme damer likte den så godt at de fikk tjenestepikene sine til å komme med en kopp varm chocolatl som de kunne nippe til mens de satt i kirken. Etterspørselen etter den eksotiske drikken steg raskt, og snart innførte spanske skip regelmessig forsyninger av kakaobønner fra de ekvatoriale landene, hvor bønnene ble dyrket.

Hvor denne uvanlige og spennende drikken kom fra, og hvordan den ble laget, var en hemmelighet som ingen fikk røpe. Men hemmeligheten sivet ut, for spanske munker røpet den for munker i Italia. Drikken spredte seg som ild i tørt gress — til Italia, Frankrike og England og resten av Europa. Hvert land tilsatte sine egne, spesielle aromatiske stoffer, slik at den passet deres smak. Tiltalte kunne huske at mange syntes navnet hans var vanskelig å uttale, så de forandret det. Her i Norge kom han til å hete sjokolade.

Tiltalte sa at i alle disse landene, og fra 1765 av også i De forente stater, skjøt det opp fabrikker med moderne metoder for å gjøre kakaobønner om til sjokolade, og senere til melkesjokolade, sjokoladeplater, sjokolader med nøtter, sjokolader med kirsebær og karameller med sjokoladeovertrekk. I Italia finnes det sjokolademakaroni. I noen land serveres det sjokoladesaus til kjøtt. Danskene har sjokoladeplater på smørbrød som snacks. Det finnes også sjokoladetobakk og sjokoladechili. Du kan til og med få bier og gresshopper med sjokoladeovertrekk, hadde tiltalte sagt med et smil. Men da hadde dommeren sagt stopp og drukket av vannglasset sitt.

«Det er tydelig,» hadde tiltalte til slutt sagt til retten, «at verden er helt vill etter meg. Men det er ikke noe å bli tiltalt for. Det er noe som bevitner min gode karakter, slik kjensgjerningene har vist.»

Tiltalte kunne godt huske anklagerens bevisføring. Han kunne huske at et av vitnene i vitneboksen var en 20 år gammel pike som hadde en mengde arr etter kviser i ansiktet. Aktor anså spesielt hennes forklaring som fellende. Hun fortalte at hun spiste tre — fire plater sjokolade hver uke. En rekke vitner, som alle hadde samme problem med huden, tok plass i vitneboksen etter henne, og den ene etter den andre fortalte at de spiste flere sjokoladeplater i uken.

Han husket også legen som hadde sagt at nesten alle de legene han kjente, hadde oppført sjokolade på listen over mat som fremkaller allergiske reaksjoner. Han kunne huske ansiktet til hver og én av dem som hadde avlagt ed på at de fikk utslett, hodepine eller urolig mage etter å ha spist sjokolade.

Så var det tannlegen som fortalte retten at sjokolade forårsaker tannråte. Andre gav ham medhold i det. En annen lege sa at sjokolade forårsaker høyt kolesterolinnhold i blodet, noe som øker risikoen for hjertesykdommer betraktelig. Dette vitnet ble etterfulgt av en sakkyndig som hevdet at sjokolade er «full av koffein», og at det ville være bedre å drikke te eller kaffe. Med dette avsluttet aktor sin bevisføring.

Tiltalte husket hvor fornøyd han var med det første forsvarsvitnet. En framstående allergolog sa: «Kanskje bortsett fra melk og sukker er sjokolade sannsynligvis det næringsmiddel som det blir rettet mest kritikk mot. . . . Det er på tide å forsøke å skille faktum fra myte. Det er viktig å gjøre det, for sjokolade inneholder mye næring, og man er blitt klar over at sjokoladens gode egenskaper kommer til nytte når en må ha mye energi i små porsjoner.»

Dette vitnet ble spurt om hvilken forbindelse det er mellom sjokolade og kviser. «I flere år mente man at sjokolade var en av de viktigste årsakene til kviser, fordi man trodde at den økte fettinnholdet i blodet og dermed påvirket produksjonen av hudtalg,», sa han. Han refererte til vitenskapelige undersøkelser som «viser at sjokolade ikke hadde noen spesiell virkning på kviser».

Det ble også vist til en undersøkelse som nylig var blitt foretatt ved Pennsylvania universitet. Den omfattet 65 personer som hadde problemer med kviser. De begynte å spise mye sjokolade hver dag. Førtiseks viste ingen forandring med hensyn til kvisene, ti ble bedre, og ni ble verre. Da de samme pasientene spiste godter som ikke inneholdt sjokolade, viste 53 av dem ingen forandring, fem ble bedre, og sju ble verre. Det ble også nevnt en annen undersøkelse, der en gruppe sjøkadetter som hadde kviser, spiste minst tre sjokoladeplater hver dag i fire uker. Huden forble uforandret.

Hva med hodepine, urolig mage og utslett, som noen har sagt de har fått fordi de har spist sjokolade? Det ble tydelig vist at sjokolade kan fremkalle slike reaksjoner hos enkelte. Tiltalte kunne huske at denne innrømmelsen hadde fått ham til å vri nervøst på seg i stolen. Legen var enig i at «sjokolade kan være årsak til allergiske, toksiske . . . reaksjoner», men han påpekte også at de allergiske reaksjonene er forholdsvis få i betraktning av hvor mye sjokolade som blir spist. Han mente også at sjokolade ofte blir brukt som en passende syndebukk når en diagnose er «vanskelig eller usikker», og at sjokoladen «blir klandret og forbudt i tide og utide og ofte med dårlig begrunnelse». Han tilføyde: «Det forekommer mye færre dokumenterte tilfelle av reaksjoner som følge av sjokolade enn det de fleste leger og alminnelige mennesker tror.»

Tiltalte var særlig interessert i å forsvare seg mot den anklagen som gikk ut på at sjokolade forårsaker tannråte. Han hadde hørt på rapportene fra noen undersøkelser som tre forskningssentrer hadde foretatt, deriblant det amerikanske institutt for dental forskning. De hadde funnet ut at sjokolade inneholder en faktor som motvirker hull i tennene — muligens fettinnholdet — som legger seg på tennene og dermed beskytter dem mot karies.

Men 55 prosent av vekten til en plate melkesjokolade er sukker, og det forårsaker tannråte. Det kan imidlertid være at det stoffet i sjokoladen som motvirker tannråte, vil bekjempe sukkerets nedbrytende evne. Dessuten holder melholdig mat seg lenger på tennene enn sukker, som er lett oppløselig, og derfor kan for eksempel poteter være enda farligere for tennene!

Tiltalte moret seg over forklaringen til en framstående kvinne ved Pennsylvania statsuniversitet. Hun hadde sagt: «Kroppen kan ikke skille mellom det sukkeret som kommer fra frukt, grønnsaker, melk eller honning, og det sukkeret som kommer fra sjokolade og konfekt.» Og han kunne ikke la være å humre litt for seg selv da han tenkte på det som var blitt sagt om en undersøkelse som var blitt foretatt ved Texas universitet. Den viste nemlig at det var fem ganger så stor sannsynlighet for at rivalen hans, johannesbrødet, skulle forårsake tannråte, som for at en sjokoladeplate skulle gjøre det!

Det ble sagt enda mer til forsvar for sjokoladen. Det er ikke sant at sjokolade forårsaker et høyt kolesterolinnhold i blodet. Enkelte sakkyndige har vist at fettet i sjokoladen er mettet, «men i motsetning til annet mettet fett ser det ikke ut til at det høyner blodets kolesterolnivå. Ren sjokolade er et vegetabilsk produkt og inneholder derfor ikke noe kolesterol. De som er bekymret for hjertesykdommer, trenger ikke å unngå å spise sjokolade, med mindre de tenker på at det kan resultere i at de får i seg for mange kalorier», Så hvis du teller kalorier, bør du huske at en plate melkesjokolade på 100 gram inneholder 550 kalorier eller 2300 kilojoule!

Men tiltalte trøstet seg med et annet vitneutsagn. Det var blitt sagt at dette ikke bare var «tomme kalorier», som noen liker å si. I sjokolade er det små mengder proteiner, vitamin A, D, E og K, linolsyre, kalsium, thiamin, riboflavin, fenyletylamin og jern.

Sjokolade inneholder riktignok litt koffein. Men det er mye mindre enn i en kopp te eller kaffe. Hvor mye mindre? Tretti gram bittersøt sjokolade inneholder fem til ti milligram koffein, mens en kopp kaffe inneholder mellom 100 og 150 milligram.

Til slutt var det en sakkyndig som sa at Montezuma og hans aztekiske undersåtter hadde rett. Sjokolade er et godt middel mot tretthet, og man får styrke og energi ved å spise det. Idrettsfolk og soldater spiser sjokolade. Da Hillarys ekspedisjon besteg Everest, hadde den med seg noen hundre kilo sjokolade og kakao. Og da de amerikanske Geminiromfartøyene ble skutt opp, hadde astronautene med seg sjokolade.

Nå ble tiltalte forstyrret i sine erindringer. Mennene og kvinnene i juryen kom inn igjen. Dommeren bad tiltalte om å reise seg. Stillheten senket seg over salen da den mørkebrune tiltalte reiste seg og stod ansikt til ansikt med juryen. Det var dette tilhørerne hadde ventet spent på. Nå var tiden inne til at sannheten skulle fram.

«Har juryen kommet fram til en avgjørelse?» spurte dommeren.

Formannen så ulykkelig opp på dommeren. «Nei,» sa han bare. «Vi kunne ikke bli enige. Vi har delte meninger. Noen mener at han er skyldig, og resten av oss mener at han er uskyldig.»

Det ble mye mumling i rettssalen. Jurymedlemmene kunne ikke bli enige! Hva blir det neste? Det skulle dommeren avgjøre senere. Men hva med tilskuerne? Hver og en av dem måtte nå gjøre seg opp sin egen mening om den tiltalte.

Og hva med herr Sjokolade? Hvordan følte han det? «Jeg er fornøyd. Jeg er ikke på langt nær så ille som mange vil ha det til, men jeg er ikke feilfri heller.» Han tenkte seg om et øyeblikk og tilføyde så med en fornøyd mine: «Men hva slags mat er det som er det, bortsett fra ren morsmelk?»

[Uthevet tekst på side 13]

Du kan til og med få bier og gresshopper med sjokoladeovertrekk

[Uthevet tekst på side 13]

Sjokolade kan fremkalle allergiske reaksjoner hos enkelte

[Uthevet tekst på side 14]

Det er fem ganger så stor sannsynlighet for at et johannesbrød skal forårsake tannråte, som for at en sjokoladeplate skal gjøre det

[Uthevet tekst på side 14]

Husk at en plate melkesjokolade på 100 gram inneholder 550 kalorier

[Uthevet tekst på side 15]

Da Hillary besteg Everest og astronauter drog ut i verdensrommet, hadde de med seg sjokolade

En gang Jehovas folk sørget, fikk de beskjed om å spise ’fete retter og drikke søte drikker’ og ikke å sørge, men å glede seg. (Nehemja 8: 10, EN) En gjør vel i å huske at ’Guds rike ikke består i mat og drikke’, og at ’mat som Gud har skapt for at vi skal ta imot den med takk’ kan spises med måte. — Romerne 14: 17; 1. Timoteus 4: 3, 4