Du kan bli flinkere til å lese!
INGEN ville være fornøyd med en bil som bare hadde ett funksjonerende gir. Hvis en bil bare hadde et lavt gir, ville den ikke kunne kjøre fort på en plan motorvei. Hvis den bare hadde et høyt gir, ville den få vanskeligheter i bratte bakker. For å være flink til å lese må du også kunne «skifte gir».
Du ville ikke lese Bibelen eller Ibsen like fort som du ville lese en avis eller tegneserier, ville du vel? Men du leser kanskje bare for å hygge deg litt, uten å tenke på at det skal gå fort. Hvis det er tilfellet, kan du sammenlignes med en ’søndagskjører’, en som ikke bryr seg om hvor han havner, eller når han kommer fram.
Det kan være behagelig å kjøre slik, men det er ikke søndag hver dag. Og ikke alt lesestoff leses for underholdningens skyld. Noe av det leser vi kanskje for å lære noe, for å utvide vår horisont eller som en del av vårt arbeid. For å unngå å sløse bort tid må vi kunne skifte «gir». La oss begynne med «høygiret».
Skumlesing — lesing på «høygir»
Å skumlese er å få tak i hovedinnholdet av stoffet uten å lese det ord for ord. Du lar øynene fare fort over en side og stopper her og der for å finne hovedtankene.
Men hvis du bare skumleser, vil du aldri oppdage krydderet og stemningen i god litteratur og hyggen ved den. Du går glipp av altfor mye. Du vil heller ikke huske noe særlig etter å ha skumlest, for hjernen får ikke anledning til å fordøye stoffet. Men det meste av det som er skrevet, er ikke spesielt god litteratur og behøver ikke å bli husket. En forretningsmann kan for eksempel spare mange timer hver uke ved ganske enkelt å skumlese.
Vil et kurs i hurtiglesning hjelpe deg til å komme gjennom det du bør lese? Mange som har gått på et slikt kurs, leser dobbelt så fort eller tre ganger så fort som de gjorde før. Noen hevder at de leser flere tusen ord i minuttet. De lærer å lese ordgrupper (ikke ord for ord) og legger sjelden merke til slike ord som «det», «en», «og», «er» og andre småord. Men de som hevder at de leser flere tusen ord i minuttet, hopper over ikke så rent få detaljer.
Dette får en til å tenke på den erfaring en lærer i lesning ved Columbia University gjorde seg. Ifølge bladet Across the Board laget han en prøve på én side for en klasse med «hurtiglesere». Forbausende nok leste de prøven i en fart av nesten 6000 ord i minuttet. For å forsikre seg om at de forstod det de leste. bad han dem lese prøven en gang til, og så enda en gang. Farten gikk ned til 1700 ord i minuttet — det var også imponerende. Så lot læreren bomben springe: Det var absolutt ikke noen mening i det de hadde lest, for det var bare setninger som han hadde tatt ut her og der fra forskjellige artikler i noen tidsskrifter.
Hva lærer vi av det? At vi ikke må bli altfor opptatt av farten. Som Mortimer Adler skrev: «Høy lesehastighet er en tvilsom prestasjon; den er bare av verdi hvis det du har lest, ikke er verdt å lese.»
Ta et overblikk — viktig for resultatet
Det finnes en metode som øker forståelsen av det en leser, og hjelper en til å huske stoffet bedre. Det er å ta et overblikk ved hjelp av den teknikken en bruker når en skumleser.
Enhver oppdager vet at det er klokt å se over terrenget fra et utkikkssted og studere kartet før han legger ut på en reise i et ukjent område. Når en leser på lignende måte gjør seg kjent med «terrenget» ved å skumlese, vil han feste blikket i den riktige retningen, finne hovedpunktene og ikke gå seg bort i en labyrint av ord.
Hvordan gjør en dette hvis stoffet inneholder mange detaljer? En metode er forklart i rammen på denne siden. Det bør bare ta et par minutter å ta et slikt overblikk, og det er vel anvendt tid.
La oss nå gå over til vanlig lesing, et «lavere gir», for å si det slik.
Les aktivt!
«Den sikreste måten å gå fram på for å huske det du leser, er å lese på en konstruktiv måte og fornemme den ordnede åpenbaring av forfatterens tanker,» står det i The Art of Book Reading. Når du kan følge forfatterens tankegang, vil du uten tvil lettere kunne forstå det du leser. Og når du forstår det, blir det lettere å huske det.
Øv deg på å skille hovedpunkter fra underpunkter og detaljer. Se etter de setningene som spesielt underbygger temaet. Som en lesekyndig sa, vil du snart kunne se «de viktigste setningene som om de stod opp fra papiret i høyrelieff». Forsøk å gjette hva du kommer til å lese videre, og repeter det du allerede har lest. Vær med andre ord en aktiv leser!
Hvis du bruker den metoden som går ut på å stille spørsmål, kan du bli hjulpet til å se fram til det du skal lese, og til å forstå det lettere. Hvordan går du fram da?
Faktapreget stoff er vanligvis inndelt i forskjellige avsnitt under overskrifter og underoverskrifter. Når du kommer fram til en ny overskrift, kan du gjøre den om til et spørsmål. Når du leser videre, kan du så se etter svaret.
De fleste hovedpunktene vil som regel være en del av svaret. Og hvis du vier hovedpunktene spesiell oppmerksomhet, vil du huske detaljene bedre enn om du leser setningene som om alle var like viktige.
Hvis du går inn for å huske, vil du også bli flinkere til å lese. Elever som vet at de vil få en prøve i det de har lest, husker for eksempel alltid mer enn dem som vet at de ikke vil få noen prøve. I samsvar med dette er det enda et «gir» du kan skifte til, og som gjør at du leser på en enda mer effektiv måte. Det er omtrent som «reversen» på en bil.
Du husker bedre ved å repetere med én gang
For at du skal huske det du leser, er det ikke nok å forstå det. Du må gå tilbake og konsentrere deg om de viktigste punktene du har lest. Betyr det at du må lese alt om igjen? Kanskje. Men det finnes en bedre måte, og det er å repetere med én gang.
Det en gruppe elever gjorde, viser hvor effektivt dette er. De ble bedt om å repetere stoffet like etter at de hadde lest det. Sju dager senere kunne de huske 83 prosent av det de hadde lært. En annen gruppe ble først bedt om å repetere det dagen etter at de hadde lest det, og de kunne bare huske 45 prosent etter sju dager. Hva viser dette? At det er best å repetere det du har lest, med én gang, ja, mens du leser.
Å repetere på den måten som det blir forklart i rammen på denne siden, er så effektivt at man ifølge en undersøkelse kan huske mer etter to måneder enn man ellers ville ha husket dagen etter. I en annen undersøkelse viste en universitetsprofessor at hvis en repeterer i ett minutt, husker en dobbelt så mye som en ville ha gjort hvis en ikke repeterte. Det er ingen for høy pris å betale, er det vel?
Her er en del andre tips: Repeter tanker, ikke ord. Gjør noen få korte notater ut fra hovedpunktene. Og ta pauser mellom repetisjonene istedenfor å prøve å lære alt på én gang.
Du trenger naturligvis ikke å huske alt du leser. Det er med rette blitt sagt: «Noen bøker er til å smake på, andre er til å svelge, og noen få er til å tygge og fordøye.» For å få mest mulig ut av det du leser, bør du være selektiv. Du bør utvikle en appetitt på dypere litteratur i tillegg til lett, underholdende lesestoff. Ta spesielt med Bibelen som en viktig del av ditt vanlige lesestoff.
Det er mange måter du kan bli flink til å lese på. Det krever litt å lære dem. Du trenger øvelse. Men du kan bli flinkere til å lese!
[Ramme på side 11]
TA ET OVERBLIKK OVER FAKTAPREGET STOFF
1. Gjør overskriften om til flere spørsmål som du regner med at artikkelen eller kapitlet omhandler.
2. Les de to første avsnittene.
3. Les underoverskriftene.
4. Les også den første setningen i hvert avsnitt. Se samtidig etter setninger med ord i kursiv eller med fete typer.
5. Studer illustrasjoner, kart, diagrammer, tallkolonner og andre spesielle trekk.
6. Spør så deg selv: Hva er de viktigste punktene forfatteren vil ha fram? Hvordan er stoffet ordnet?
[Ramme på side 12]
REPETER
1. Spør deg selv etter hver underoverskrift: Hva er hovedpunktet? Si svaret. Ikke se etter med mindre du ikke kan svare godt nok.
2. Når du er ferdig med å lese alt, kan du teste deg selv og se hvor mye du husker av hele artikkelen eller kapitlet. Repeter hovedpunktene fra ett avsnitt om gangen. Ikke se etter med mindre du ikke kan huske punktene.
[Diagram på side 12]
(Se den trykte publikasjonen)
HVOR MYE BLIR HUSKET?
(Se den trykte publikasjonen)
Ved repetisjon med én gang
Ved repetisjon etter én dag
Uten noen repetisjon
100%
80%
60%
40%
20%
0%
DAGER
1
7
14
21
[Bilde på side 10]
Hvordan kan du greie å komme gjennom alt det som skal leses? Her er en del forslag