En hårdnakket epidemi — den seksuelle revolusjon — medaljens bakside

NOEN legger skylden på Christofer Columbus. Hvis de har rett, brakte sjøfolkene hans med seg hjem mer enn gullsmykker og overdrevne historier fra den nye verden. Spiren til en epidemi kan ha vært gjemt i kroppen deres.

Men det er mange forskere som ikke slutter seg til denne teorien. Noen hevder faktisk at denne sykdommen er nesten «like gammel som menneskeheten». De sier at det er funnet spor etter den i egyptiske mumier. Gamle skrifter gir tydeligvis en malende beskrivelse av dens symptomer. Forskerne spør dessuten: Hvordan kunne så få sjøfolk ha smittet så mange?

De lærde strides altså om opprinnelsen til denne epidemien, og det vil kanskje alltid være et mysterium hvor smitten kom fra. Men én ting er sikkert: Henimot slutten av det 15. århundre (like etter at Columbus vendte tilbake) oppstod det plutselig en epidemi i Europa, og den spredte seg som ild i tørt gress. Tusener — kanskje millioner — døde. Det oppstod panikk, og ofrene for sykdommen ble landsforvist, satt i karantene, hengt eller druknet.

Det er ikke særlig overraskende at de land som ble rammet, skyldte på hverandre etter tur. Skribenten Louis Lasagna sier: «Engelskmennene og tyrkerne kalte den den franske syke, perserne gav tyrkerne skylden, flamlenderne og nederlenderne omtalte den som spanske kopper. Franskmennene kalte sykdommen den italienske eller den napolitanske syke, italienerne la skylden på enten spanjerne eller franskmennene, portugiserne gav den navnet den kastiljanske sykdom . . . russerne så på den som en polsk lidelse, og polakkene gav tyskerne ’æren’.» Keiser Maximilian I i det hellige romerske rike lanserte en mer avansert teori. I sitt edikt av 1495 erklærte han at denne sykdommen var en straff for gudsbespottelse.

Knapt 35 år senere skrev legen og dikteren Fracastoro et dikt om en gjeter som var rammet av denne sykdommen. Selve diktet er kanskje glemt for lenge siden. Men gjeterens navn, som denne sykdommen har fått navn etter, skaper fortsatt kuldegysninger — Syphilus.

Sykdommer som ikke lar seg utrydde

En skulle kanskje tro at epidemier som herjer, dreper og lemlester, ville være utryddet i likhet med dinosaurene nå som legene kan bruke laserkirurgi og gjøre undersøkelser ved hjelp av scanning-elektronmikroskoper. Likevel er syfilis og en rekke andre smittsomme sykdommer fortsatt like utbredt nå i det 20. århundre. Legene har betegnet disse moderne epidemiene som veneriske sykdommer, etter Venus, de gamle romernes kjærlighetsgudinne. De er også kjent som kjønnssykdommer. Men nå er en ny betegnelse tatt i bruk: seksuelt overførte sykdommer.a «Seksuelt overførte sykdommer» er en fellesbetegnelse for omkring 20 lidelser som er forbundet med uhygge — fra herpes, som har skapt mange avisoverskrifter, til den sjeldne shigellosis. (Se rammen.) Verdens helseorganisasjon sier at seksuelt overførte sykdommer er en «verdensomfattende epidemi».

Folk vurderer derfor den oppskrytte «seksuelle revolusjon» på nytt. Mange ble først blendet av dens glans, men får nå for første gang se litt av medaljens bakside: sykdommer, smerter og annen elendighet.

«En tid med ’seksuelt anarki’»

«En epoke med omfattende forandringer i seksualmoralen har nå begynt i Amerika. En frykter at nasjonen er på vei mot en tid med ’seksuelt anarki’.» Dette skrev tidsskriftet U.S.News & World Report i 1966. Men det som sjokkerte leserne da, fremkaller nå ikke stort mer enn et gjesp.

Hva skyldes denne forandringen? En rekke faktorer som gjorde seg gjeldende i 1960-årene. En ting var p-pillen. Da den ble tilgjengelig, mente mange at det var enkelt å ha kjønnslig omgang uten at det ville få konsekvenser. Noen land innførte mer liberale abortlover, og dette hadde samme virkning. Mange års økonomiske, sosiale og politiske stridigheter førte til at folk begynte å tvile på gamle verdinormer. Og leger, politikere, filosofer, skribenter og til og med prester gikk i bresjen og ble den ’nye morals’ apostler. De erklærte at de «gamle» hemningene på det seksuelle området var tyngende og skadelige.

Hva førte dette til? Til det som er blitt kalt «en dramatisk forandring i retning av normløshet». Folk ville være med på å oppleve den seksuelle frihet. «Jeg så fram til en ny tid med seksuell frihet,» forteller skribenten Celia Haddon overbevist om at menns og kvinners seksuelle forhold snart ville bli mer ærlige, mer gledebringende og mer tilfredsstillende.»

Mange finner imidlertid liten glede i tilfeldige kjønnslige forbindelser. Urealistisk høye forventninger skaper bare nye engstelser og skuffelser. Nå får vi høre rapporter om at kjønnssykdommer sprer seg med epidemisk hastighet over hele verden, og disse rapportene får stor publisitet. For de ’seksuelt aktive’ er det ikke lenger bare en fjern mulighet for at de kan bli smittet. Risikoen er blitt skremmende stor. Det er derfor ikke så rart at selv noen hårdnakkete talsmenn for ’fri kjærlighet’ begynner å bli skremt!

Og de som ikke er blitt skremt, burde kanskje ha blitt det.

Dødelige sykdommer

Syfilis tar ikke lenger millioner av menneskeliv slik den gjorde på Columbus’ tid, men sykdommen er fremdeles farlig. Legevitenskapen forteller at den korketrekkerformede syfilisbakterien (Treponema pallidum) utsondres fra åpne sår eller utslett på kjønnsorganene til en som er rammet. Smitte skjer ved samleie. Når T. pallidum er kommet inn i sitt nye offer, blir den spredt til blodomløpet og lymfesystemet. Hvis sykdommen ikke blir behandlet, vil hele kroppen til slutt bli angrepet. Men syfilisbakterien opptrer uberegnelig og langsomt. Det kan gå fra 10 til 90 dager før offeret oppdager det karakteristiske syfilitiske såret der hvor smittestoffet kom inn i kroppen — vanligvis kjønnsorganene. Hvis sykdommen ikke blir behandlet, kan den føre til uopprettelig skade på vitale organer og til og med medføre døden.

En lege i det annet århundre ved navn Galen gav navn til en gammel følgesvenn av syfilis, nemlig gonoré. Det første symptomet er svie under vannlating. Men amerikanske helsedepartementet sier følgende: «Hos kvinner . . . er symptomene kanskje ikke tilstrekkelige til at en som er smittet, får mistanke eller søker legehjelp.» Og hos menn forsvinner symptomene vanligvis i løpet av et par måneder. Legene sier ikke desto mindre at gonorébakteriene kan gå over i blodbanene og angripe vitale organer. Kvinner er spesielt utsatt for gonorékomplikasjoner. Den amerikanske legeforenings tidsskrift (JAMA) sa: «Den mest alvorlige av disse komplikasjonene er betennelse i underlivet . . . I USA blir nesten én million kvinner behandlet for betennelse i underlivet hvert år.» Hva er følgene? «Ufrivillig ufruktbarhet, svangerskap utenfor livmoren og kroniske smerter i underlivet.»

Det er imidlertid interessant å merke seg at kanskje de fleste tilfelle av betennelse i underlivet blir forårsaket av en sykdom som kanskje ikke så mange har hørt om — chlamydia. Det nasjonale amerikanske senter for epidemikontroll (CDC) sier: «Infeksjoner som skyldes Chlamydia trachomatis er de mest utbredte seksuelt overførte sykdommene i USA i dag.» I Arbeiderbladet betegner overlege Thor Gundersen chlamydia som en «skummel» sykdom som kommer «snikende». Han sier at den rammer «oppunder 20 000 nordmenn i løpet av et år». Chlamydiasymptomene ligner så mye på gonoré at selv legene kan ta feil.

Dr. Yehudi M. Felman sier at «mange leger dessverre fortsatt ser på chlamydia som en sykdom av mindre betydning». (Medical World News) Men for de mange som rammes av chlamydiainfeksjoner, er sykdommen neppe «av mindre betydning». Bare i USA regner man med at mellom to og en halv og tre millioner er rammet. Sykdommen er heller ikke «av mindre betydning» for spedbarn som blir født av mødre som er smittet. De får ofte lungebetennelse og kan til og med bli blinde.

Syfilis og gonoré er derfor ikke lenger så fremtredende blant de seksuelt overførte sykdommene. I Storbritannia er det nå slik at 84 prosent av de pasienter som behandles for en kjønnssykdom, lider av andre sykdommer enn syfilis og gonoré. (Dette innbefatter noen av de mer sjeldne sykdommene, for eksempel bløt sjanker og granuloma inguinale.) Men hvorfor har ikke legene fått bukt med denne epidemien?

«Fjernet fra skueplassen»

I 1949 erklærte dr. John F. Mahoney: «Som følge av behandling med antibiotika er gonoré nesten blitt fjernet fra skueplassen som et alvorlig klinisk og alment helseproblem.» Disse ordene er typiske for den tro legevitenskapen — og folk flest — hadde på de nye vidundermedisinene, for eksempel penicillin. Mange leger var overbevist om at vitenskapen hadde rettet dødsstøtet mot de seksuelt overførte sykdommene, og mistet rett og slett interessen for å studere dem. I Sentral- og Vest-Afrika ble det satt i gang tiltak med støtte fra FN for å utrydde syfilis og andre beslektede sykdommer. Det så ut til at disse virket så effektivt at myndighetene slakket på kontrollen.

De raske forandringene i 1960-årene kom derfor overraskende på mange. Mellom ’1965 og 1975 ble antallet av rapporterte tilfelle av gonoré tredoblet i USA’. (CDC) Veksten i turisttrafikken, som fikk større omfang da jetflyene ble tatt i bruk, bidrog til å spre sykdommer fra land til land. En verdensomfattende epidemi av seksuelt overførte sykdommer var derfor i emning, men, som Theodor Rosebury skrev i Microbes and Morals: «Det ble gjort den skremmende oppdagelse at unge leger og medisinstudenter visste praktisk talt ingenting om [seksuelt overførte sykdommer].»

Legene har derfor hatt en hard jobb med å ta igjen det forspranget de seksuelt overførte sykdommene hadde fått i og med sin epidemiske vekst. De hevder imidlertid at det finnes effektive behandlingsmåter for de fleste av disse sykdommene.b Men folk pådrar seg disse sykdommene fortere enn legene kan helbrede dem.

Noen seksuelt overførte sykdommer har herjet menneskeheten i lange tider, men to har nokså nylig fått stor publisitet. Det gjelder herpes og AIDS. Den neste artikkelen handler om disse sykdommene.

[Fotnoter]

[Uthevet tekst på side 6]

«Det ble gjort den skremmende oppdagelse at unge leger og medisinstudenter visste praktisk talt ingenting om [seksuelt overførte sykdommer]»

[Oversikt på side 4]

Noen seksuelt overførte sykdommer

syfilis chlamydia trachomatis

gonoré ureaplasma

hepatitt B urealyticum

herpes genitalis kondylomer

bløt sjanker skabb

flatlus granuloma inguinale

lymfogranuloma trichomoniasis

venereum AIDS

Kilde: Det nasjonale amerikanske senter for epidemikontroll (CDC)

[Bilder på side 5]

De hurtige forandringene i 1960-årene førte til den såkalte seksuelle revolusjon og til en liberalisering av moralnormene