Den «nye moral» — høster dens tilhengere det de har sådd?
«GUD har erstattet ild og svovel med «AIDS,» skrev en forarget leser til avisen New York Post. Mange andre føler også at den epidemiske vekst AIDS, herpes og andre seksuelt overførte sykdommer har hatt, er mer enn et produkt av den såkalte seksuelle revolusjon. De betrakter dette som Guds straff for promiskuitet, tøylesløst seksualliv.
Epidemien av seksuelt overførte sykdommer fremtrer da også som et skremmende spøkelse. Men Bibelen sier ikke at Gud i dag bruker sykdommer for å straffe en egensindig handlemåte. Sykdommer og epidemier er de uunngåelige følgene av den nedarvede synd, som hele menneskeheten er underlagt. (Romerne 5: 12) Også gudfryktige mennesker som lever et rent liv, blir derfor av og til rammet av alvorlige sykdommer.
Ikke desto mindre kan vi ofte forbedre vår lodd i livet ved å holde oss til Guds normer. Det kan også forbedre vår helse. Bibelen fordømmer for eksempel overdreven bruk av alkohol. (1. Korinter 6: 9, 10; 1. Timoteus 3: 8) Ordspråkene 23: 29—34 peker på noen av årsakene til at dette er fornuftig:
«Hvem roper akk, og hvem roper ve, hvem har strid, og hvem må klage? Hvem har uten grunn fått sår, og hvem har sløve øyne? Jo, de som sitter lenge oppe og drikker . . . Til sist kan den [vinen] bite som en slange og stikke som en giftig orm. Da ser dine øyne underlige ting, og du taler tull og tøv. Det er som om du lå midt ute på havet eller klynget deg til mastetoppen.»
Skader, ødelagt helse, hallusinasjoner — dette er alt sammen dårlige frukter av drukkenskap. Men det er ikke riktig å gi Gud skylden for slike lidelser. Dette er noe den enkelte fører over seg selv ved å ignorere Guds normer. Bibelen sier i Galaterne 6: 7, 8: «Ta ikke feil, Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste. Den som sår i sin syndige natur, skal høste undergang av den.»
Dette prinsippet gjelder også seksualmoral. I 1. Korinter 6: 18 (NTM) advarer Bibelen: «Sky utukt! . . . den som driver utukt, synder mot sitt eget legeme.» Uttrykket «utukt» dekker en rekke synder på det seksuelle område, blant annet kjønnslig omgang før ekteskapet og homoseksualitet. Legg merke til at det er en synd mot ens eget legeme. «Legemet er ikke for utukt,» sier Paulus. (1. Korinter 6: 13, NTM) Menneskenes forplantningsorganer ble skapt med et hellig formål: å befolke jorden med rettferdige barn. (1. Mosebok 1: 28) Kjønnslig omgang skulle også være til gjensidig glede for ektefeller. — 1. Korinter 7: 3—5; Ordspråkene 5: 18—20.
Et tøylesløst seksualliv er en hån mot den ekteskapelige ordning. Det er derfor moralsk nedverdigende og gjør en uren i Guds øyne. I siste instans fører det til den dommen som er uttalt i 1. Korinter 6: 9, 10: «Verken de som lever i hor [utuktige, NTM], avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere eller menn som ligger med menn eller lar seg bruke til dette, . . . skal arve Guds rike.» En som ’synder mot sitt legeme’, kan imidlertid også ’høste det han har sådd’ i fysisk og følelsesmessig henseende. Seksuelt overførte sykdommer er bare ett av alle de problemer som en som lever et tøylesløst seksualliv, kan møte: oppløste eller usikre ekteskap, hjertesorg gang på gang, frykt for å bli gravid og andres mistillit. Også homoseksuelle har måttet «ta straffen for at de var kommet slik på avveier», som Bibelen sier. (Romerne 1: 27) Deres grovt utuktige seksuelle handlinger — enten de har flere partnere eller bare én — er «mot naturen». (Romerne 1: 26, NTM) Bør det da overraske oss at det følger en rekke fysiske problemer med deres livsstil?
En frihet som koster mer enn den smaker
Epidemien av seksuelt overførte sykdommer har derfor gjort mer enn å skape fysisk besvær for noen få. Den har kastet skygger over en livsstil som lovte frihet, men som for mange bare førte til hjertesorg og tragedie. Den forestilling at en med «pillen» og penicillin kunne ha kjønnslig omgang utenfor ekteskapet uten at det ville få konsekvenser, har vist seg å være en naiv absurditet. De kristne gleder seg selvfølgelig ikke over at andre lider. De håper imidlertid at de som fører et tøylesløst seksualliv, vil tenke alvorlig over sin levemåte og hva den kan føre til. Det er ikke for sent — eller for vanskelig — å gjøre de nødvendige forandringer. Mange kristne i gammel tid klarte å komme seg ut av den fellen som seksuell umoral utgjør. Og i nyere tid har Jehovas vitner hjulpet mange tusen andre til å gjøre det samme. — 1. Korinter 6: 9—11.
Dessverre ser det imidlertid ut til at de fleste er besluttet på å fortsette sin selviske kurs. Vil frykten for å pådra seg en seksuelt overført sykdom føre til moralsk renhet? Neppe. Sannsynligheten er like liten som sannsynligheten for at frykten for atombomber skulle føre til fred. En student sa: «Jeg går ut fra at folk absolutt tenker på AIDS og herpes. Men jeg tror ikke at disse sykdommene på noen måte har bremset den seksuelle revolusjon blant de fleste på min alder.»
Hvorvidt AIDS, herpes eller andre farlige sykdommer vil fortsette sin epidemiske vekst eller gå i glemmeboken, er derfor irrelevant. Den «nye moral» har allerede mistet sin glitrende fasade. Den er blitt avslørt, og det har vist seg at den ikke har ført til noe godt, men at den har fremmet en farlig livsstil. Den seksuelle revolusjons frukter taler sitt tydelige språk.