Vi betrakter verden
Flere og flere blir offer for naturkatastrofer
● «Antallet av dødsoffer verden over som følge av naturkatastrofer — flom, tørke, jordskjelv, orkaner og vulkanutbrudd — stiger stadig,» melder The New York Times. En undersøkelse som det svenske Røde Kors stod bak viste at naturkatastrofene økte med 50 prosent i 1970-årene sammenlignet med tiåret før, mens det anslåtte antall dødsfall som følge av disse katastrofene økte til det femdobbelte — til 114 000 pr. år. Uforsvarlig utnyttelse av landjorden, en utnyttelse som reduserer «jordens evne til å ta seg opp igjen under ugunstige klimatiske forhold», og fattigdom, som tvinger «flere og flere mennesker til å bo i utsatte områder», sies å være skyld i dette. Begge årsakene forsterkes av den raske befolkningstilveksten.
«I 1970-årene forårsaket disse katastrofene ofte kostbare og smertelige ødeleggelser i gjennomsnittlig 44 millioner menneskers liv i året,» sier The New York Times. Ekspertene mener at forebyggende tiltak kunne redusere virkningen av katastrofene, men at slike tiltak ikke blir gitt tilstrekkelig prioritet. Flom og tørke gjorde 1983 til et katastrofeår som skapte store overskrifter i avisene, ifølge en representant for myndighetene.
Livsfarlige levninger
● «Gjennomsnittlig omkring ti prosent av all den ammunisjon som brukes i en hvilken som helst krig, eksploderer ikke,» skriver Arthur Westing fra Det internasjonale fredsforskningsinstitutt i Stockholm i det svenske tidsskriftet Ambio. «Disse ’krigslevningene’ utgjør en trusel mot liv og lemmer lenge etter at konflikten er over.» Som et eksempel blir nevnt 13 000 ueksploderte stykker ammunisjon fra den annen verdenskrig som franske sprengningskommandoer uskadeliggjorde i 1978, og anslagsvis 23 millioner granater og to millioner bomber som USA etterlot seg i Indokina. Dødsulykker etter krigen har rammet blant annet passasjerskip og barn som har lekt på jordene. Westing ber våpenkonstruktørene om å ’utarbeide mer pålitelige brannrør og bomber som uskadeliggjør seg selv etter en tid’, sier Science News.
Den kinesiske mur
● Den kinesiske mur, også kalt Den store mur, som i lange tider har vært betraktet som et symbol på den kinesiske nasjon og en nasjonalarv, har begynt å forfalle. En undersøkelse fra luften av den delen av muren som ligger nord for Peking, viste at bare en sjettedel av den er intakt, mens to tredjedeler bokstavelig talt ligger i ruiner. Det blir nå gjort forsøk på å gjenreise den. «Bønder utenfor Peking blir bedt om å levere tilbake stykker av muren som de har hentet for å bygge våningshus til seg selv og uthus til grisene sine,» melder The New York Times. For å få bøndene til å følge oppfordringen har myndighetene tilbudt dem byggematerialer som erstatning. Forsøkene på å gjenreise muren blir først konsentrert om Badaling, en del som ligger 80 kilometer nord for Peking. En håper at det vil bli nok midler til å kunne utvide gjenreisningen til andre deler av det over 2400 kilometer lange byggverket. Den kinesiske mur, som turistene kommer for å beskue i dag, ble bygd under Ming-dynastiet på 1600-tallet.
Handel med blod
● Blod er et «industrielt råstoff» i likhet med kull, malm og olje, sier det vitenskapelige tyske tidsskriftet Bild der Wissenschaft. Hvem er verdens største oppkjøper av blodplasma? Det er Forbundsrepublikken Tyskland, som har det høyeste forbruk pr. innbygger av legemidler fremstilt av blod, sier tidsskriftet. Men internasjonal handel med blodplasma er ikke uten risiko. Plasma fra kommersielle kilder inneholder ofte bakterier — særlig viruset hepatitt A. Noen har også gitt uttrykk for bekymring over «amerikanske blodgiveres sosiale bakgrunn».
Turisme som virker mot sin hensikt
● I flere tiår har turistene beundret de livaktige veggmaleriene i faraonenes store, underjordiske gravkamre i nærheten av Luxor i Egypt. «Veggmaleriene i gravkamrene,» sier en artikkel i Frankfurter Allgemeine, «har holdt seg overraskende godt i over 3000 år. Nå kommer de kanskje til å forsvinne i løpet av noen få år — ekspertene sier mellom ti og 30 år.» Hvorfor? Fordi gravkamrene, som er blitt bevart på grunn av det tørre klimaet i den egyptiske ørkenen, nå trues av en stadig økende fuktighet. Denne fuktigheten skriver seg fra tusener av turisters pust og transpirasjon. Tunge turistbusser har dessuten forårsaket sprekker i veggene. Avisen World Press Review skriver: «Luxor har ingen industri. Nesten alle byens 120 000 innbyggere lever av turismen. Antallet av dem overgår langt antallet av dem som forsøker å redde gravkamrene. Men hvem vil komme om 20 år hvis veggmaleriene er borte?»
Placenta anvendes i industrien
● «Placenta [morkake] fra mennesker brukes nå i ’proteinrike’ ansiktskremer, bodylotion og hårsjampo,» sier Parade Magazine. «Den brukes til behandling av revmatisk leddbetennelse, hudirritasjoner og til og med av øyelidelser og gynekologiske problemer,» og den brukes i noen medisiner, salver og vaksiner. På sykehusene kvittet en seg tidligere rutinemessig med placentaen eller etterbyrden, som veier omkring 700 gram. Nå blir den ofte solgt til laboratorier for fem—seks kroner pr. stykk. På laboratoriene utvinnes det enzymer (proteiner) eller hormoner av placentaene. «Innen legevitenskapen anvendes det placenta til omkring 135 forskjellige ting,» sier Parade Magazine.
«Flattrykt fauna»
● Hva er grunnen til at visse dyr ofte blir kjørt i hjel på landeveiene? Roger Knutson, som er professor i biologi, sier at svaret ligger i spesielle trekk ved dyrenes atferd og ikke bare i det faktum at de holder til i området. I Iowa i USA er det stripete stinkdyret et av de dyrene som oftest blir overkjørt, sier han, på grunn av dets naturlige forsvarstaktikk, som går ut på å holde stand og stole på utsprøytningen av en illeluktende væske. I Texas blir mange beltedyr kjørt i hjel. Beltedyret følger sitt instinkt og ruller seg sammen som et pinnsvin. Det er riktignok dekket av et panser, men dessverre er dette panseret ikke sterkt nok til å kunne motstå trykket fra en bil som kjører over det. Mange slanger og ormer blir drept fordi de søker til varme, flate steiner mot kvelden, og de blir derfor ofte liggende på veidekket på landeveiene. Padder og frosker blir ofte overkjørt om våren, i paringstiden, når de krysser landeveiene på jakt etter en make og etter dammer og innsjøer hvor de kan pare seg.
Batterier — et forurensningsproblem
● Japanske fabrikanter «produserte 2,85 milliarder batterier i 1983», melder The New York Times, og selv om mellom 30 og 40 prosent blir eksportert, «bruker hver japaner omkring 15 batterier i året». Hva en skal gjøre med alle de oppbrukte batteriene, er blitt et stort problem i Japan. «Kvikksølv, et giftig metall som brukes i de fleste batterier, har begynt å trenge ned i jordsmonnet rundt avfallsplassene,» sier The New York Times, noe som skaper frykt for at «Japan langsomt er i ferd med å bli forgiftet av de tørrelementene som driver landets regnemaskiner, kameraer, klokker og transportable radioer». I et forsøk på å løse problemet blir oppbrukte batterier i mange byer samlet inn for seg og holdt atskilt fra vanlig avfall. Men myndighetene i disse byene begynner nå å lure på hva de skal gjøre med de tonnevis av batterier som allerede er samlet inn og lagret i tønner, og de har oppfordret regjeringen til å komme med en løsning. Batteriindustrien blir dessuten oppfordret til å utvikle kvikksølvfrie batterier.
Museplage i Australia
● Gode avlinger etter slutten på fem års tørke har forårsaket en eksplosjon i musebestanden i Australia. «Det myldrer av mus i jordbruksområdene i New South Wales, Sør-Australia og Victoria, og det er fare for at de kommer til å spre seg nordover til Queensland,» melder avisen Auckland Star i New Zealand. «I de fleste statene har bøndene gitt opp å forsøke å holde musene borte fra åker og eng . . . og konsentrerer seg i stedet om å holde dem borte fra våningshus, uthus, kjøretøyer og maskineri.» Til og med gårdshundene og kattene skal ha gitt opp. Nå ønsker bøndene seg en kald, fuktig og streng vinter som kan sette en stopper for museplagen og redde neste års avlinger.
Restaureringen stanset
● «Skuddvekslingen i krigen mellom Irak og Iran kan ikke høres i Babylon, hvor den persiske kong Kyros’ hærer en gang marsjerte i triumf på vei mot Jerusalem,» sier International Herald Tribune. «Men konflikten merkes her.» På grunn av krigen er det blitt satt en stopper for Iraks forsøk på å gjenreise den gamle byen Babylon. Nå blir turistene, som kommer for å beskue ruinene av det som en gang var det stolte Babylon, vist gjennom den gjenreiste porten uten at det blir sagt et ord. Omviserne og oppsynsmennene som ryddet opp i området, er borte. De er enten med i krigen eller har dratt for å ta seg av mer presserende oppgaver i Bagdad, 90 kilometer lenger nord.
Vær oppmerksom på bruken av oppvaskmidler
● Det kan muligens være helsefarlig å unnlate å skylle servise og bestikk etter at dette er vasket med et oppvaskmiddel. The Daily Telegraph forteller om et forskerteam ved University College Hospital i London som har eksperimentert med rotter og oppdaget at «de cellene som bekler magesekken og tarmene, ble skadet, det ble dannet magesår, og tarmveggene utvidet seg og ble gjennomsiktige» når rottenes drikkevann ble tilsatt fortynnet oppvaskmiddel. Forskerne er ikke sikker på om de små mengder oppvaskmiddel som sitter igjen på servise og bestikk etter oppvasken, vil ha den samme virkning på mennesker, men de advarer om at muligheten er til stede — særlig når det gjelder spedbarn. De er redd for at uskylte tåteflasker kan medføre at spedbarn får i seg en dose oppvaskmiddel som meget godt kan skade de sarte tarmene.
Paven som videostjerne
● Alle som oppnår å få privat audiens hos paven, kan nå få et videobånd av begivenheten. Ifølge bladet Parade Magazine vil CTV (Centro Televisivo Vaticano) mot et avtalt gebyr «filme din ankomst til Roma, din inntreden på Vatikanets område, hvor den flotte sveitsergarden gjør honnør for deg, og . . . din audiens hos Johannes Paul II». Det kan også kjøpes andre videofilmer, blant annet av pavens besøk i Lourdes i 1983 og av hans besøk i et fengsel i Roma hos attentatmannen Ali Agca, som avfyrte et skudd mot ham. «En har også planer om å ta opp pavens offentlige onsdagsmesse på video og så selge suvenir-videokassetter neste formiddag til dem som var til stede,» sier Parade Magazine.