Er du fordomsfri eller fordomsfull?

FOLK har problemer med å komme ut av det med hverandre, ikke sant? Og selv om de fleste av oss betrakter seg selv som fordomsfri, bør vi ærlig spørre oss selv: Er det virkelig slik at det alltid er de andre som er trangsynte og fanatiske?

Det kan kanskje vise seg at du er mer fordomsfull enn du tror. Sier du av og til: «Det er to ting jeg aldri snakker om — religion og politikk»? Eller griner du på nesen av mat du ikke har smakt før? «Snegler? Aldri i livet!» Eller hva mener du om medisinske behandlingsmåter som du har liten kjennskap til? «Akupunktur? Ren og skjær kvaksalveri!» Eller «vet» du hvordan andre folk er? «Alle» i Tyskland «vet» for eksempel at sigøynere stjeler, nordtyskere er sta, folk fra Berlin skryter, schwabere er gjerrige og utlendinger er late. Lignende holdninger gjør seg selvfølgelig gjeldende i andre land også — ja, også her i landet.

Hva vil det si å være fordomsfri?

Å være fordomsfri vil si å være blottet for fordommer. En ordbok definerer ordet «fordom» slik: «En forutfattet mening eller holdning, gunstig eller ugunstig, som er lite gjennomtenkt; en avgjørelse som er truffet på et annet grunnlag enn fornuft eller rettferdighet; særlig en holdning som vitner om umodenhet eller en fiendtlig innstilling.»

I det daglige liv må vi treffe avgjørelser og gi uttrykk for vår oppfatning. Men hvis vi treffer avgjørelser som er «lite gjennomtenkt», eller har oppfatninger som hviler på «et annet grunnlag enn fornuft eller rettferdighet», tyder det på at vi er fordomsfulle.

Å være fordomsfri betyr på den annen side å være åpen for nye opplysninger og nye ideer. Det betyr at en er villig til å undersøke og vurdere opplysninger uten at en har en forutfattet mening. Ved å holde fast på det som er verdifullt, og forkaste det som er verdiløst, kan vi trekke konklusjoner på et rett grunnlag og likevel være åpen for forandringer hvis det dukker opp nye opplysninger siden. Den som mener at han vet alt, kan være sikker på at en slik holdning vil hindre ham i å lære noe nytt.

Hvorfor folk er fordomsfulle

Fordomsfullhet kan skyldes mangel på kunnskap. Vi vet kanskje så lite om en sak eller har så forvrengte eller ufullstendige opplysninger at vi ikke sitter inne med nok kjensgjerninger til å kunne trekke en rett konklusjon. Hvis du for eksempel bor i Tyskland og er sikker på at alle fra Berlin skryter, kan du spørre deg selv om hvor mange fra Berlin du egentlig kjenner. Kjenner du så mange at du kan skjære alle over én kam? Hvis du tenker deg nøye om, er det mulig at du må innse at du har møtt flere skrythalser fra Hamburg, Frankfurt eller München enn fra Berlin.

Hvis en er fordomsfull, kan det røpe mangel på interesse eller motvilje mot å sette seg inn i saken. Det kan i virkeligheten også være et tegn på usikkerhet eller tvil. Hvis vi for eksempel ikke kan forsvare våre religiøse synspunter, kan det tenkes at vi sabler ned dem som reiser innvendinger mot vår tro. Og da tar vi ikke i bruk logiske argumenter, men nedsettende bemerkninger og hentydninger. Dette smaker av fordommer og intoleranse.

Hvis vi er fordomsfulle, kan det også vitne om et selvisk ønske om å holde fast på visse fordeler som vi kanskje ville gitt avkall på hvis vi var fordomsfrie. I noen land er visse raser blitt undertrykt for at andre grupper kan få nyte spesielle privilegier. Fordi disse priviligerte gruppene ikke er villig til å dele fordelene med andre, inntar de den trangsynte holdningen at «vi er bedre enn dere», og lukker øynene for alle bevisene for det motsatte.

Har du et såpass åpent sinn at du kan undersøke om du er så fordomsfri som du tror? Det lønner seg å finne ut hvorvidt du er det. Det at du er fordomsfri, kan være til gagn for deg. Det vil derimot nesten helt sikkert være til skade for deg å være fordomsfull.