De unge spør . . .

Hvordan kan jeg få foreldrene mine til å gi meg større frihet?

JIM smiler når han snakker om sin yngre bror Ron. «Det er bare 11 måneder mellom oss,» sier han, «men foreldrene våre behandlet oss så forskjellig. De gav meg stor frihet. Allerede da jeg var liten, lot de meg ta med brødrene mine på kino. Da jeg ble eldre, fikk jeg bruke familiens bil. Et år lot de meg også ta med en av de yngre brødrene mine på en reise til New York for å overvære et religiøst stevne.

Men det var annerledes med Ron,» fortsetter Jim. «Han fikk ikke særlig stor frihet. Far brydde seg ikke engang om å lære ham å kjøre da han ble gammel nok til det. Og da han syntes at han var voksen nok til å ha følge, gav ikke foreldrene mine ham lov til å ha det.»

Etter hvert som du blir eldre, ønsker du naturlig nok større frihet og flere privilegier som de voksne har. Men de unge erfarer ofte at foreldrene deres gjør det vanskelig for dem ved å sette opp en slags mur. Overbeskytter slike foreldre barna sine? Favoriserer de et av barna framfor et annet? Ikke nødvendigvis. Jim sier: «Ron hadde en tendens til å være uansvarlig. Han manglet initiativ. Det hendte ofte at han ikke gjorde det han fikk beskjed om. Jeg svarte aldri igjen når foreldrene mine snakket til meg, men Ron lot dem få vite det når han var uenig med dem. Det fikk han alltid igjen for.» Men hvorfor fikk Jim så stor frihet?

«Han skal få»

Jesus fortalte en gang om en velstående mann som betrodde hver av tjenerne sine en del penger. To av dem gikk straks og investerte pengene og fikk fortjeneste. Men én tjener gikk «og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger». Da tjenernes herre kom tilbake fra en reise, belønnet han de flittige tjenerne med større privilegier. Men hva med den late tjeneren? Hans herre bestemte at pengene skulle tas fra ham, og sa: «For den som har, han skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.» — Matteus 25: 14—29.

Vi kan lære noe av Jesu lignelse: Hvis du vil ha større frihet og større ansvar, må du vise at du er ansvarsbevisst. ’Men hvordan kan jeg gjøre det hvis foreldrene mine ikke lar meg gjøre noe?’ spør du kanskje.

Dette kan virke som et stort problem. Før i tiden, da familiene bodde på gårder, hadde de unge ofte anledning til å vise hva de dugde til, ved å arbeide hardt og bidra til familiens ve og vel. Men i mange land arbeider de fleste nå på kontorer og fabrikker istedenfor på gårder. Og de unge har mindre å gjøre. Men det finnes fremdeles anledninger hvor du kan vise at du er i ferd med å bli voksen.

For det første bør du ta de oppgavene foreldrene dine gir deg, alvorlig. Ikke vær som den ungdommen som Jesus fortalte om i en av sine lignelser. Faren hans sa til ham: «Min sønn, i dag skal du gå og arbeide i vingården.» «Han svarte: Ja, herre. Men han gikk ikke.» (Matteus 21: 28—30) Overbevis foreldrene dine om at hvis de ber deg om å gjøre noe, uansett hvor ubetydelig det er, så er det så godt som gjort.

Det var fordi Jim gjorde dette, at han fikk stor frihet da han var ung. «Jeg viste foreldrene mine at jeg kunne påta meg ansvar,» sier han. «Allerede da jeg var liten, sendte de meg i banken og lot meg betale regningene våre, og de lot meg gå i butikken for å handle. Og da mor måtte skaffe seg en jobb, laget jeg måltidene til familien.» Men var det bare fordi han ønsket seg større frihet, at han anstrengte seg på denne måten? Han sier: «Belønningen var at jeg gledet foreldrene mine. Hvis jeg kunne lette dem for litt av presset ved for eksempel å tilberede et måltid, ble jeg veldig glad.»

Ta initiativet

Men hva om foreldrene dine ikke har gitt deg slike oppgaver? Ta initiativet selv til å gjøre forskjellige ting. I Jesu lignelse gav ikke tjenernes herre noen bestemte instrukser om hva tjenerne skulle gjøre med pengene. De brukte sine evner og ferdigheter. Det kan du også gjøre.

Bladet Seventeen foreslo for eksempel: «Tilby deg å tilberede et måltid til familien og fortell foreldrene dine at du skal gjøre alt selv: planlegge måltidet, skrive innkjøpslisten, beregne hva det kommer til å koste, gjøre innkjøp, lage maten og rydde opp.» Og hvis matlaging ikke akkurat er din sterke side, kan du se deg litt rundt og finne ut om det er noe annet du kan gjøre. Du trenger ingen bestemte påbud fra foreldrene dine om hva du skal gjøre, hvis du ser at det er noe som skal vaskes opp, gulv som skal vaskes, eller rom som skal ryddes.

Boken Adolescence sier: «Forstandige foreldre . . . venter at barna deres . . . oppnår de boklige, de yrkesmessige og de sosiale kvalifikasjoner som vil gjøre dem mer uavhengige av familien sin.» Karakterene dine er med på å måle dine ’boklige kvalifikasjoner’. Er de virkelig i samsvar med de evnene du har? Hvis du blir liggende etter på skolen, bør du ikke bli overrasket om foreldrene dine innskrenker din frihet.

Og hva med ’yrkesmessige kvalifikasjoner’? Mange unge er ivrige etter å vise sin arbeidsevne ved å ta seg en sommerjobb eller jobbe i helgene. Men å tjene penger er ikke alt i den forbindelse. Har du vist at du kan spare og disponere disse pengene fornuftig? Har du for eksempel en bankkonto? Og nå som du tjener egne penger, har du da tilbudt deg å betale for deg hjemme? (Det kan være nyttig å undersøke hva det koster å leie et rom på det stedet hvor du bor.) Da får du riktignok mindre lommepenger, men når foreldrene dine ser at du behandler pengene dine som en voksen, vil de uten tvil bli tilbøyelige til å gi deg større frihet.

Bli mindre avhengig av foreldrene dine

Noen ungdommer sier imidlertid at de gjør slike ting, men at de fremdeles er pålagt restriksjoner. Bladet Seventeen siterte dr. Michael Solomon, som sa: «Noen tenåringer lurer på hvorfor foreldrene deres fører så streng kontroll med dem. Men de samme tenåringene fortsetter å spørre foreldrene sine om alt mulig . . . til og med om hvordan de skal kle seg.»

Du skal naturligvis ikke avfeie foreldrene dine eller foraktelig avvise de rådene de kommer med. Bibelen oppfordrer oss til å høre på foreldrene våre etter at vi er blitt voksne også. (Ordspråkene 23: 22) Foreldrene våre bør være våre ’fortrolige venner’, rike kilder til råd og veiledning. (Jevnfør Jeremia 3: 4, NW.) Som en gift mann sa: «Min kones foreldre lever fremdeles, og selv om vi nå er i slutten av 40-årene, hender det fra tid til annen at de har gode råd å gi oss. Vi tar imot rådene, og ofte (ikke alltid) følger vi dem.»

Det er derfor på sin plass at du til sine tider gir dine foreldre «ditt hjerte» og betror deg til dem. (Ordspråkene 23: 26) Det er særlig tilfellet når du har et alvorlig problem. Men det betyr ikke at du må være avhengig av at de tar hver minste avgjørelse for deg. Skribenten Shirley Gould gjorde en gang foreldre oppmerksom på følgende: «Når dere fortsetter å la en ungdom være avhengig av dere . . . lemlester dere barnet, like så sikkert som hvis dere brakk begge bena og armene på det også.» Du har ikke lyst til å bli følelsesmessig lemlestet. Du vil heller utvikle det som en skribent kaller dine «egne innerste forråd av aktelse og selvtillit». Det er bare ved å bruke det Bibelen kaller dine «oppfatningsevner», at du kan få en slik tillit. — Hebreerne 5: 14, NW.

Istedenfor å løpe rett til foreldrene dine med en gang det oppstår et lite problem, bør du derfor først prøve å tenke ut en løsning på problemet selv. Ikke vær blant dem «som ikke tenker seg om» eller er impulsive, men følg heller Bibelens råd om å «lære å forstå» først. (Jesaja 32: 4) Gjør en del undersøkelser, særlig hvis Bibelens prinsipper kommer inn i bildet. Vurder saken i fred og ro og gå så til foreldrene dine. Istedenfor alltid å spørre: ’Hva bør jeg gjøre, pappa?’ eller: ’Hva hadde du gjort, mamma?’ bør du forklare situasjonen. Fortell dem hvordan du har tenkt å løse problemet. Når du har gjort det, kan du spørre hva de synes.

Foreldrene dine ser nå at du ikke snakker som et barn, men som en voksen. Det er ikke tvil om at avhengighetens bånd vil begynne å løsne, og at foreldrene dine vil slutte å føre så streng kontroll med deg. Du ønsker riktignok ikke å kutte helt over disse båndene, for du vil alltid være glad for å få råd fra foreldrene dine. Men du vil ha tatt et stort skritt på veien mot å vise at du er i ferd med å bli voksen. Hva vil det føre til? At foreldrene dine begynner å behandle deg som en voksen.

[Bilder på side 15]

Har du tenkt over hvordan du skal bruke pengene dine?