Den fascinerende sjimpansen

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Sierra Leone

JEG hadde aldri vært i Vest-Afrika før og heller ikke hjemme hos dem jeg nå var invitert til. Intetanende gikk jeg inn i stuen og satte meg. Plutselig var det noen som galopperte ute i entreen. Og uten videre varsel kom et hårete vesen — så raskt som lynet — springende inn i rommet. Med to veldige hopp landet det én gang midt på gulvet og dumpet deretter solid og tungt ned i fanget mitt! Det slo de kraftige armene om halsen på meg og fikk meg til å stivne. Det laget trutmunn, og med et gjennomtrengende blikk stirret det meg rett inn i øynene. Jeg var helt lamslått. Men de andre i rommet lo hjertelig. Chippie, en sjimpanse som ble holdt som kjæledegge, hadde presentert seg på en dramatisk og uforglemmelig måte.

Det eneste jeg kunne tenke på mens jeg satt der nese mot nese med et av de mest populære og allsidige dyr som finnes, var: ’Hva blir det neste han finner på?’ Men Chippie begynte med andre ting, slik at jeg kunne gjenvinne fatningen.

Siden mitt første møte med en ape har jeg lært at kong Salomo for cirka 3000 år siden importerte «apekatter» — som kanskje innbefattet sjimpanser — til Jerusalem. (1. Kongebok 10: 22) Men det var ikke før i de tre siste århundrer at man begynte å studere primater nøye og å klassifisere dem. I 1738 ble det sendt et eksemplar til England fra Afrika. Denne apen hadde et angolansk navn, sjimpanse, eller ’etteraper’. Det navnet har den beholdt.

De ville dyrene i fare

Noen sjimpanser blir født i fangenskap, men fremdeles blir flesteparten innført i vill tilstand. De siste tiårene har tusener av dem kommet fra området rundt ekvator i Afrika. Ettersom utenlandske markeder vil ha unge sjimpanser, blir det blant annet brukt en fangstmetode som går ut på å skyte eller forgifte diegivende hunner og rive ungene ute av armene på dem. Det skjer en del ulykker, ettersom det hender at ikke bare hunnene blir skutt, men at også hannene og ungene blir skutt ned av vanvare. Andre dør under transporten. For hver sjimpanse som kommer trygt fram til et annet land, er det faktisk ti andre som dør, ifølge dr. Geza Teleki, primatolog og spesialrådgiver i dyrevernsaker i Sierra Leone.

Men etterspørselen er sterk, og det er lett å la seg friste av den store fortjenesten. Vestafrikanske forhandlere betaler ikke de lokale leverandørene mer enn 270 kroner for en sjimpanseunge, mens den i De forente stater eller Japan koster 90 000 kroner eller mer!

Myndighetene er klar over hvor viktig det er å bevare den resterende, men truede bestand av ville sjimpanser, og har derfor sørget for at krypskytteri og handel er blitt underlagt restriksjoner og forbud. Likevel blir sjimpansen nå regnet med blant det voksende antall truede dyrearter.

Sjimpanser i menneskets verden

Sjimpanser er av stor verdi for forskningen. En sjimpanse som het Ham, ble sendt ut i verdensrommet før mennesket. Sjimpansene var også med på å bryte vei for astronautene ved å bli brukt i eksperimenter som ble gjort for å undersøke de mentale og fysiske virkningene av vektløshet, partielt vakuum og store hete- og kuldeforandringer.

Men sjimpansen er kanskje best kjent for sin dynamiske kraft og sitt sinnelag. Unge sjimpanser i fangenskap er selskapelige, lærenemme og ganske skarpe. De er utadvendt og er så glad i å leke når andre ser på, at noen er blitt «superstars» innen underholdningsbransjen. En sjimpanse som het Cheetah, begeistret millioner av kinogjengere når den svingte seg fra tre til tre gjennom jungelen sammen med sin menneskevenn, Tarzan. Sjimpanseklovner fortsetter å glede tilskuere på sirkuser og gateshow. Og for noen manerer de viser i teselskaper i zoologiske hager!

Sjimpanser er også blitt opplært til å arbeide i barer, det vil si til å helle i drinker og bære dem til kundene. De kan sitte ved et bord og spise og drikke, ta på seg klær, feie gulv og vaske opp. Det er til og med blitt solgt bilder som «sjimpansekunstnere» har malt. De kan også sykle og kjøre motorsykkel.

Men en bør ikke tro at sjimpansen nesten er et menneske. I likhet med mange andre dyr blir sjimpansen påvirket av sine omgivelser. Den kan se at visse handlinger gir visse resultater. Ved hjelp av repetisjon kan den bli opplært til å forstå at den ved å gjøre visse bevegelser kan oppnå visse faste resultater. Den kan dermed lære å gjøre mange rutinemessige handlinger. Men den kan ikke resonnere som et menneske. Den kan ikke oppdage prinsipper for arbeid og så anvende dem når den prøver å gjøre andre ting. Og den kan slett ikke anvende moralprinsipper.

De forbløffende prestasjonene er det de yngste som står for — vanligvis de som er yngre enn ti år. Men når sjimpanser i fangenskap blir voksne, kan de bli vrange, innadvendt — og farlige. Hva gjør man så med dem i de 30 årene eller mer som de har igjen å leve? Dyrehagene har begrenset plass. Å slippe dem ut i det fri igjen er forbundet med problemer. Det hender derfor at ekspertene gir et trist råd: «Avliv dem.»

Mennesket i sjimpansenes verden

Omfattende undersøkelser av hvordan sjimpansene reagerer i menneskets verden, har lært oss mye om deres sinnelag og allsidighet. Men sjimpansen føler seg like lite hjemme i menneskets verden som et menneske ville gjøre i sjimpansenes verden. Forskerne er derfor klar over at for å kunne forstå sjimpansene fullt ut må de studere dem ute i naturen.

Det første forsøket på å gjøre det ble muligens gjort på slutten av 1800-tallet. Zoologen R. L. Garner drog ut med et svært stort bur. Men buret var ikke til de apene han håpet å studere; det var til ham! Mens han satt trygt innelåst i buret, kunne han iaktta dyrene utenfor. Selv om hans oppdagelser ikke var særlig store, var det et oppriktig forsøk på å studere apene i deres naturlige omgivelser.

I 1930 ble det gjort en annen kort undersøkelse, men det var ikke før i 1960-årene at det igjen ble gjort undersøkelser ute i naturen, denne gangen av dr. Jane Goodall, en forsker som arbeidet i den vestlige delen av Tanzania. Hun satt ikke i et bur. Hun gikk inn for å nærme seg sjimpansene og iaktta dem på nært hold og å bli godtatt av dem. Men det var ikke lett. Til å begynne med flyktet de så snart de så henne, men hennes tålmodighet og utholdenhet ble belønnet, og før det var gått et år, satt hun midt iblant dem.

I løpet av de neste 20 årene lærte dr. Goodall mye om sjimpansenes atferd og deres samfunnsstruktur og familieordning. Det er også interessant å se hvordan sjimpansene opptrer overfor hverandre. Etter at de har vært fra hverandre en tid, kan det godt være at de hilser på hverandre ved å trykke hverandre i hånden og kysse hverandre. Og de steller hverandre ved å fjerne borrer og blodmidd. Men sjimpansene er dessverre ikke alltid så kjærlige mot hverandre. Det hender at de dreper og spiser hverandre!

Dr. Goodall ble nylig intervjuet av WWF News (et organ for Verdens villmarksfond), og hun sa at studiet av sjimpansene ’kanskje mer enn noe annet hadde hjulpet henne til å forstå hvor stor forskjell det er mellom dem og oss’. Da hun ble bedt om å forklare det nærmere, sa hun: «Menneskene er mer sympatiske. Hos sjimpansene har du sympati mellom en hunn og en unge, men du finner det sjelden mellom noen andre. Sympati er en svært menneskelig karakteregenskap.» Etter å ha levd sammen med sjimpanser i 22 år lærer hun og kollegene hennes fremdeles nye ting om dem.

Det er ikke tvil om at uansett hvor du finner sjimpanser, enten det er i menneskets verden eller i deres egen, er de virkelig bemerkelsesverdige dyr — noe du ikke behøver å bli minnet om hvis det noen gang lander en i ditt fang!

[Uthevet tekst på side 26]

Sjimpansen kan lære å gjøre mange rutinemessige handlinger, men den kan ikke resonnere som et menneske

[Uthevet tekst på side 26]

Studiet av sjimpansene ’har kanskje mer enn noe annet hjulpet meg til å forstå hvor stor forskjell det er mellom dem og oss’. — Dr. J. Goodall