«Har du besøkt snøens forrådskammer?»

MENS det brant på peisen og var varmt inne, hadde et hvitt teppe stille og lett begynt å legge seg over huset og markene. Det snødde. Slike øyeblikk får enkelte til å lete etter et svar på et spørsmål som ble stilt for flere hundre år siden: «Har du besøkt snøens forrådskammer?» (Job 38: 22, The New English Bible) I dag er vitenskapsmennene fremdeles forundret over snøen og den måten den dannes på.

Men hva er egentlig snø? Enkelt sagt er snø en samling iskrystaller som dannes av vanndampen i luften. Temperaturen, fuktigheten og lufttrykket er med på å forme de vakre, symmetriske snøkrystallene. Når temperaturen nær bakken er over 0 grader, kommer snøen gjerne ned som regn. Men hvis temperaturen er lavere enn 0 grader, klumper de små krystallene seg sammen og danner et snøfnugg.

Men det må være noe fuktigheten kan forme seg rundt, noe som kan være som en «kime». Hva kan det være? Det kan være alle slags mikroskopiske partikler som svever i luften — støv, salt og til og med forurensning. Rundt disse kjernene bygges iskrystallene opp til flate, sekskantete stjerner eller søyler eller til funklende nåler. Når snøen daler ned — fallet kan være opptil ti kilometer — kan det være at den kolliderer med andre krystaller og forenes med dem, eller at den blir knust og danner nye «kimer» til nye krystaller.

Er alle snøfnuggene forskjellige?

Her er to statistikker som kanskje overrasker deg: Det kan være fem millioner snøfnugg i en bøtte med snø. Og det er blitt anslått at opptil halvparten av jordens landoverflate og ti prosent av havet, det vil si cirka 124 millioner kvadratkilometer, til sine tider kan befinne seg under dette vinterlige teppet. Når det finnes så mye snø, er det da mulig at ikke to snøfnugg er like? Ja!

For å gjøre det lettere å forstå dette skal vi ta for oss en kjensgjerning til. Millioner av vannmolekyler, som kan ordnes på mange forskjellige måter, kan danne én enkelt snøkrystall. Og det trengs fra én til over hundre slike iskrystaller for at det skal bli dannet ett snøfnugg. Hvis du taster alle disse tallene inn på en datamaskin, vil du finne ut at det er flere mulige kombinasjoner av molekyler i hvert snøfnugg enn det har vært snøfnugg i hele jordens historie. Det sier Charles Knight, som er fysiker ved det nasjonale senter for atmosfærisk forskning i USA.

Dessuten blir et snøfnugg formet av luften rundt det. Som tidligere nevnt er fuktigheten, temperaturen og lufttrykket med på å forme snøen. Men det er vinden også. Alle disse fire faktorene kan variere fra øyeblikk til øyeblikk. Når snøen faller, kan det være at den passerer luftmasser med forskjellige temperaturer. Vinden kan blåse den gjennom utallige temperatur- og fuktighetsforhold på vei ned. Og ettersom det er usannsynlig at to snøfnugg følger samme rute ned til bakken, kan vi bedre forstå at alle snøfnuggene må være forskjellige.

Et «termoteppe»

Mange liker å ha et mykt og varmt teppe over seg en kald vinternatt. Jorden har sitt eget vinterteppe. Takket være snøen blir det ikke så store temperatursvingninger i jorden. Jorden kan holde på den varmen den absorberte før snøen kom. Det gjør at frøene blir beskyttet, og at en kan få avling om høsten igjen.

Jorden blir ikke bare isolert når den er dekket av snø; den blir også gjødslet. Hvordan? Ved at snøen avgir viktige nitrater. I 1970-årene ble det anslått at et gjennomsnittlig snøfall på præriefarmer ville avgi nitrater til en verdi av cirka 440 kroner pr. hektar.

Og visste du at snø blir omtalt som den mest effektive «demning» av noe slag? Vannet blir holdt tilbake eller lagret i form av snø. Det blir i denne formen til snøen begynner å smelte om våren. Snøen holder altså vannet tilbake, akkurat som en demning. Og fordi den reflekterer solstrålene så godt, smelter den sakte, slik at mye av vannet kan synke ned i jorden istedenfor bare å renne bort.

For over 2500 år siden beskrev Bibelen disse fordelene ved regnet og snøen. Den sa: «Regnet og snøen . . . har vannet jorden, gjort den fruktbar og latt det spire og gro på den, gitt såkorn til den som skal så, og brød til den som skal spise.» (Jesaja 55: 10) Ja, det vannet som mange av jordens innbyggere drikker, den maten de spiser, og også den elektriske kraft de bruker, skriver seg fra «snøens forrådskammer».

[Ramme på side 28]

Har du noen gang lurt på . . .

hva slags farge det er på snøen?

«Hvit,» ville de fleste svare. Men snøen er gjennomsiktig; den er klar. Den består av milliarder av bittesmå prismer. Når lyset går gjennom hvert enkelt prisme, brytes det og spaltes i alle regnbuens farger. Vårt øye kan ikke oppfatte alle disse fargene på én gang og blander dem, slik at det blir hvitt.

hvorfor du får vondt i ryggen etter å ha måkt snø, når snøfnuggene er så lette?

Mange millioner snøfnugg som ligger oppå hverandre, veier temmelig mye. Hvis du for eksempel måkte snø fra et fortau som var 15 meter langt og 1,5 meter bredt, etter at det hadde snødd 50 centimeter, ville du ha løftet over 1000 kilo snø!

[Bilde på side 28]

Alle snøkrystallene er symmetriske og sekskantete, men likevel er det ikke to som er like