«Den best mulige maskin»

«En maskin som går på en rekke forskjellige typer brennstoff, som bare avgir resirkulerbare eller biologisk nedbrytbare stoffer, som tar imot informasjon av mange forskjellige slag, som behandler en imponerende mengde data, og som på grunnlag av dette utfører en rekke forskjellige slags funksjoner, er kanskje den best mulige maskin,» skriver tidsskriftet Compressed Air Magazine. Bladet siterer her en uttalelse av George Piotrowski ved University of Florida. Bladet fortsetter: «Denne maskinen er menneskekroppen.»

Piotrowski mener at «ingeniørene bør anvende de biologiske prinsipper og mekanismer som finnes i menneskekroppen, i sitt konstruksjonsarbeid». Når de skal lage noe som skal bære stor vekt, kan de lære mye av menneskekroppen, som er «bygd opp av elementer som er optimalt konstruert, og som er sammensatt av stoffer som er svært motstandsdyktige mot materialtretthet». Alle delene — knokler, muskler, sener og brusk — samarbeider for å styrke helheten.

De som arbeider med styrkeberegning, kan lære av leddene i menneskekroppen, som normalt ikke viser tegn til slitasje, og som kan tåle en vekt som er fra tre til ti ganger så stor som kroppsvekten. Energitapet på grunn av friksjon er svært lite, i noen ledd mindre enn det som oppstår når man bruker polytetrafluoretylen (Teflon). Knoklene i menneskekroppen, som er som «hule» rør, er også et glimrende eksempel på konstruksjon med stor bæreevne. Endene av de lengre knoklene i kroppen består av benvev som er svampet og mer fjærende, noe som motvirker skader ved støt og slag. Og den belastning som normalt ville oppstå når to ulike deler er festet til hverandre, utlignes i kroppen ved den gradvise overgangen fra knoklene til senene der de er festet.