Hitler — borte, men ikke glemt
FREDAG den 26. september 1980 hadde vært en varm solskinnsdag i Sør-Tyskland. Men nå er klokken kvart over ti om kvelden, og det er blitt nokså kjølig. Store menneskemengder strømmer ut fra de kjempesvære ølteltene på Münchens berømte Oktoberfest. I nærheten av en av hovedinngangene inntreffer det plutselig en voldsom eksplosjon som etterlater seg over 200 sårede og 13 døde.
Etterforskningen viste senere at de som var ansvarlige for dette terroristangrepet, hadde forbindelser med nynazistene. Bare åtte uker tidligere hadde høyreekstremister tatt livet av over 80 personer under et lignende attentat i Bologna i Italia da det ble sprengt bomber på en jernbanestasjon. Og i den samme perioden opplevde Frankrike sin verste bølge av antisemittisk vold siden den annen verdenskrig.
For de fleste er nazismen (eller nynazismen) og Hitler nærmest synonyme begreper. Derfor har slike begivenheter som disse holdt Hitler i live i mange år, i det minste i nyhetsmediene. Og disse nye naziugjerningene har funnet sted før de gamle er blitt glemt. Avisen Nürnberger Nachrichten forteller at i desember 1983 var en gruppe på 35 personer, blant andre ti dommere og offentlige anklagere, «fortsatt travelt opptatt med å samle inn, samordne, vurdere og overføre til domstolene alt tilgjengelig materiale om nazistenes forbrytelser [som ble begått i Hitler-tiden]». Avisen tilføyde at «i 129 saker venter en fortsatt på en avgjørelse, mens over 1700 saker fortsatt pågår».
Alt dette skjer kanskje stort sett uten at offentligheten i sin alminnelighet vet om det. Men andre ting har på en virkningsfull måte kalt tilbake minnene om nazidiktaturet, som millioner av mennesker har prøvd å glemme. Tenk for eksempel på «Holocaust» — en fjernsynsfilm som ble vist for noen år siden — eller den sensasjonelle meldingen i 1983 som gikk ut på at et populært vesttysk magasin hadde kommet over eksemplarer av Hitlers dagbøker. Denne nyheten, som enkelte stilte seg skeptiske til, ble beryktet da det ble oppdaget at dagbøkene var falske. En tysker som ikke bare følte avsky, men også tydelig skuffelse, spurte: «Kommer Hitler aldri til å slutte å holde oss for narr?»
Det er ikke noe rart at den kanadiske avisen Toronto Star sa: «Vi fortsetter å forferdes, men samtidig fascineres og til og med hypnotiseres både av Der Fürer og den staten han ledet.» Noe som stod i den tyske avisen Die Welt, tyder på at det er slik: «Strømmen av utgitte verk om Det tredje rike synes å øke etter hvert som denne perioden mer og mer går over i historien. Det er blitt utgitt over 20 000 publikasjoner, og ikke engang eksperter kan ha noe håp om at de har hørt om alle sammen.»
Hvorfor er folk over hele verden så fascinert av Hitler og Det tredje rike? Kan det være at dette og de nynazistiske gruppene, som magasinet Der Spiegel sa blir «stadig mer militante», er et varsel om at historien gjentar seg? Enkelte nynazister sier skrytende: «Vi er ikke levninger fra fortiden, men framtidens fortropp.» Det er derfor ikke uten grunn at enkelte spør: ’Kan nazidiktaturet oppstå igjen?’