De gavene treet gir oss
Av «Våkn opp!»s korrespondent i Marokko
HVA har Noahs ark, en klarinett og det bladet du nå leser, til felles? Alle kommer fra samme råstoffkilde — trær. Det er få områder i menneskenes liv hvor trærne ikke har spilt eller fremdeles spiller en viktig rolle. Enten treet står i skogen eller det er hogd ned og foredlet, gir det mange gaver til en hel verden av levende skapninger og særlig til mennesket.
Det levende tre
Når treet står i skogen, er det vakkert og majestetisk. Hvem kan la være å bli imponert av de lette, sølvgrønne bladene på bjørketrærne eller å beundre de vidunderlig vakre høstfargene på lønnetrærne i Nord-Amerika? Hvem setter ikke pris på å kunne fylle lungene med ren skogluft etter å ha oppholdt seg i en forurenset by? Trærne tjener også som hjem for en lang rekke fugler, gnagere og andre skapninger. Visste du at det kan være flere tusen fugler i et tre om natten? Her i Marokko er det noen trær som til og med er vert for geiter. Geitene klatrer opp i argantrærne og spiser bladene på dem.
Fra det levende tre får menneskene kork, lateks, sirup, harpiks, terpentin, garvesyre og fargestoffer. Gummi, isolasjonsmaterialer, konfekt, såpe, ferniss, maling, parfyme, balsam, kosmetikk, medisiner og urtete er andre gaver som menneskene får fra det levende tre.
Trær spiller også en annen viktig rolle. Bladene på trærne opptar karbondioksid (som er skadelig for mennesker) fra atmosfæren, beholder karbonet og frigir livgivende oksygen. På den måten bidrar de til at dyr og mennesker kan puste i atmosfæren. Trærne forhindrer også jorderosjon ved å holde på vannet i jordsmonnet. Ettersom trærne inneholder en betydelig mengde vann, blir skogene mindre berørt av tørke. Trærne deler dessuten sin fuktighet med skjørere planter. Små grønnsakhager trives i den fruktbare jorden som er frembrakt av store trær i slike halvørkenområder som i det sørlige Algerie.
Når treet er felt
Når den dagen kommer da et tre skal felles og utnyttes, kan det bli brukt på én av tre måter: til brensel eller brennstoff (som ved, som trekull eller som metanol); til cellulose — kanskje det viktigste treet blir brukt til; til byggematerialer (enten i naturlig tilstand eller som kryssfinér eller som sponplater). Tre er et utmerket isolasjonsmateriale og er derfor et uvurderlig byggemateriale i Nord-Amerika og Skandinavia, hvor vintrene kan være strenge. Mange hus der er bygd av tre, selv om de ofte er kledd utvendig med stein eller murstein.
Hvis den rette tresorten blir hogd til rette tid og under gunstige forhold, kan trevirket vise seg å ha eksepsjonelt lang levetid. For cirka 20 år siden, da det ble utført noe arbeid på havnen i La Pallice i Frankrike, oppdaget en 2000 år gamle trepåler. Noen tresorter er svært holdbare, for eksempel sedertre, som veggene i Salomos tempel ble kledd med, og akasietre, som paktskisten ble laget av. (2. Mosebok 25: 10; 1. Kongebok 6: 14—16) Tømmerhus fra middelalderen er bevart i mange europeiske byer. Noen av disse husene har stått i veien for den moderne byutviklingen og er blitt demontert og bygd opp igjen andre steder, trass i at de er flere hundre år gamle.
Fram til forrige århundre var alle skip av tre. For ikke så lenge siden ble kapteinen på et av de få treskipene som fremdeles brukes til kommersiell transport, intervjuet i et fransk radioprogram. Da han ble spurt om hvor gammelt skipet var, gav han uttrykk for hva han mente, med disse ordene: «Når et skip av stål er 25 år gammelt, er det bare en skraphaug, mens et skip av tre fremdeles er flunkende nytt.»
Tømmermenn pleide å vite hvordan de skulle gjøre tre mer holdbart. Det fortelles for eksempel at skipsbyggere pleide å senke de delene av skipet som bestod av tre, ned i gjørme i havnen og la dem ligge i ti år og så ta dem opp og sette fartøyet sammen. Denne behandlingen gjorde etter sigende skipet termittsikkert og beskyttet trevirket. Det viste seg også at tømmer som ble transportert ved fløting, varte lenger hvis det ble værende lenge i vannet før det tørket. Tømmer som blir liggende i saltvann helt til det er mettet, vil ikke slå seg. Nå for tiden har folk altfor stort hastverk til å gjøre bruk av slike tradisjonelle metoder for å bevare trevirket.
I nesten 100 år ble jernbanevognene laget av tre. Når de var blitt 50 år gamle, var de kanskje blitt gammeldagse, men de var fremdeles i ypperlig stand. Helt fram til 1920-årene ble det gjort utstrakt bruk av tre i bilindustrien, både til karosseriet og til utstyret inne i bilen. Mange bilentusiaster i vår tid ser med lengsel tilbake til den tiden da håndverkere satte sin ære i å gjøre et godt arbeid. Hvor mange moderne biler kan brukes i 20 år eller enda lenger og så bli utstilt uten feil og mangler på et museum?
Noen tresorter, for eksempel eik, tåler en dobbelt så sterk belastning som en tilsvarende mengde bløtt stål eller aluminium. Dette forklarer hvorfor tre ble mye brukt i luftfarten før i tiden. Harpiksholdig tre blir også brukt til mange ting på det mekaniske og det elektriske område.
På ett område er tre mesteren: innen møbelindustrien. Modernistiske dekoratører har innført andre materialer, for eksempel kromstål, glass og plast. Men ingen slike materialer kan utkonkurrere naturlig tre når det gjelder å gi et rom varme. Det er kanskje derfor Respatex-plater, en av de mest populære erstatninger for finérplater, ofte blir laget slik at de ser ut som tre.
Tre kan også ha betydning for smaken på vin. Da Julius Cæsar og hans hærer trengte inn i Gallia (vår tids Frankrike), kom de over svært god vin. Grunnen til at denne vinen var så god, var at gallerne i motsetning til andre folk ved Middelhavet lagret vinen på trefat. På trefat omdannes besk alkohol som kommer rett fra brenneriet, til en velsmakende drikk. Når vinen står og eldes på trefat, mister alkoholen det uønskede innholdet av aceton og eter og absorberer garvesyre.
Innen musikken er det ingenting som kan måle seg med instrumenter av tre. Det er viktig å være nøye i valg av treslag og kvalitet når en skal produsere et musikkinstrument av høy kvalitet. Trevirket i musikkinstrumenter tåler imidlertid ikke mishandling. Det har vært prøvd å fremstille fioliner etter samlebåndmetoden, men resultatene ble dårlige. Det er ingenting som kan erstatte en håndverkers hengivenhet og erfaring når det skal fremstilles et musikkinstrument av høy kvalitet.
Tre er blitt brukt til nær sagt alt. Det har vært fremstilt kjøretøyer av tre, og tre har vært brukt som veidekke. Mange barn har fått ris med en kjepp, og dirigenter for store orkestre har brukt taktstokker av tre. Det har vært laget vannledninger av tre, og tre har til og med vært brukt ved fremstilling av ur — tapp og tapplager medregnet. Mona Lisa, trolig verdens mest berømte maleri, ble malt på en tynn treplate. Og verdens første stetoskop, som ble fremstilt av dr. René Laënnec, var laget av tre.
Til siste slutt
Når møblene, instrumentene eller andre ting av tre blir skiftet ut og brent, kan treet fremdeles tjene oss. Asken av brent tre er rik på kalium og blir brukt i såpe og som gjødning. Men hva med soten i røyken? Er ikke den bare en plage? Slett ikke. Også denne siste resten etter treet blir utnyttet, nemlig som et middel til å ødelegge præriemose.
Treet gir oss mange gaver, både mens det står i skogen, og etter at det er felt. Menneskene har riktignok også laget seg krigsskip og våpen av tre til å drepe andre med, men i dag er slike våpen avleggs. Det er fint. Det er mye bedre at det majestetiske treet tjener menneskene i stedet for å bidra til å ødelegge dem. For en velsignelse Jehova gav oss da han skapte treet! Som salmisten sang (trolig akkompagnert av strengeinstrumenter laget av tre): «Dere . . . frukttrær og alle sedrer . . . skal lovsynge Herrens navn.» — Salme 148: 9, 13.