Skaperverket vitner om en Gud som har en hensikt

VI MENNESKER har mange spørsmål om universet, om livet i sin alminnelighet og om vårt eget liv og framtiden. Hvordan og hvorfor er to ord vi ofte bruker.

Spørsmålet hvordan? kan til en viss grad besvares av fornuftutstyrte mennesker. På det naturvitenskapelige og det legevitenskapelige område har en trukket mange slutninger med hensyn til hvordan tingene virker. På den annen side har en få eller ingen svar på hvorfor de virker slik som de gjør.

Av hensyn til vår åndelige og mentale velferd har vi imidlertid enda større behov for å få svar på hvorfor tingene virker slik som de gjør, enn å få vite hvordan de virker. Hvorfor er jorden så godt egnet til å opprettholde liv? Hvorfor er plantene og dyrene innbyrdes avhengige av hverandre, slik at de tjener til hverandres beste? Hvorfor har vitenskapen, når den har gitt oss et innblikk i disse forhold, ikke klart å gi oss svar på slike spørsmål som: Er det noen hensikt med det hele? Hvorfor er vi her?

Det må være en hensikt med at vi er her. Selv et flyktig blikk på noe av det som omgir oss, skulle være nok til å overbevise tenkende mennesker om at vi ikke er blitt til ved en tilfeldighet, og at det hele ikke bare er et resultat av blinde krefters spill.

TRÆRNES VEKST VITNER OM EN HENSIKT

La oss for eksempel se på trærne. De er i likhet med alt levende bygd opp av celler. For at et tre skal kunne vokse, må det finne sted en celledeling, som begynner med de aller første celler i det befruktede frø. Like innenfor barken har treet et tynt cellelag, «kambiet» eller vekstlaget, som består av «moderceller». Disse cellene er alle nøyaktig like, og de er opphavet til den celledelingen som gjør at treet vokser i tykkelse. En viss del av de «datterceller» som dannes når «modercellene» deler seg, kommer til å utgjøre treets ved, og en mindre del av dem kommer til å utgjøre barken. Det er en tydelig forskjell mellom disse to slagene av celler, og det dannes alltid mange flere vedceller enn barkceller, ettersom treet jo består av mer ved enn bark. På den måten blir de rette proporsjoner opprettholdt, og treet vokser slik som det skal. Hver enkelt av alle de millioner av «moderceller» som finnes, danner alltid bark- og vedceller i nøyaktig det rette forhold.

Vi vet at hverken treet eller dets celler har evnen til å tenke og resonnere. Treet er ikke klar over at det trenger mer ved enn bark. Det er heller ikke klar over at det finnes andre trær, og det forstår ikke at det sammen med alle disse andre trærne inntar en plass i skogens økologi, slik at det må vokse riktig. Hva er det så som får treet til å danne nøyaktig de cellene det trenger, og attpåtil i det rette innbyrdes forhold?

I dette tilfellet vet vi ikke hvordan det skjer. Men vi kan forstå hvorfor det skjer, forutsatt at vi erkjenner at det er en hensikt med livet på jorden, og at det står en stor Intelligens bak det hele. Vi kan forstå at det er en grunn til at det finnes trær som gir skygge, trær som gir tømmer, trær som frambringer frukt og nøtter, og så videre. Vi forstår også at trærne på mange måter spiller en vesentlig rolle for menneskers og dyrs liv. Men hvis vi tror at alt er blitt til ved blinde krefters spill, finnes det i virkeligheten ingen forklaring på hvorfor det er blitt slik.

Selv om vi gikk med på at det skyldes en tilfeldighet at trærnes vekstlag danner ved og bark i det rette innbyrdes forhold (skjønt sannsynligheten for at dette skulle skje ved en tilfeldighet, er så mikroskopisk at det i virkeligheten er umulig), må vi fortsatt spørre hvordan dette vekstlaget kan vite at det ikke bare skal danne en slags vedceller, men flere forskjellige, som alle er nødvendige for at resultatet skal bli et tre. Når det dannes nye vedceller, blir nemlig noen av disse vannførende, andre gir treet styrke, mens andre igjen tjener som opplagsvev, hvor næringsstoffer lagres. De nye cellene dannes i nøyaktig det rette forhold til hverandre, og denne prosessen finner ikke bare sted en eller to ganger, som ved en tilfeldighet. Nei, den fortsetter hele tiden, uten avbrudd, i århundrer, ja, i årtusener i det samme tre og i alle andre trær.

Hvis det ikke er noen som har skapt trærne, og det heller ikke er noen hensikt med at de vokser, hva er så grunnen til at de fortsetter å leve og vokse, og det under vidt forskjellige, ja, til og med under ugunstige forhold? Et dyr kan dra til et annet område, men et tre må nødvendigvis bli der hvor det er. Det må fra begynnelsen være slik laget at det kan tåle forskjellige forhold som kan oppstå. Hvis et tre spirer fram på en fjellside, eller hvis det stadig blir bøyd i én retning av vinden, slik at det ikke vokser loddrett, vil det da til slutt ganske enkelt velte over ende? Det ville det gjøre hvis det ikke var konstruert av en vis Skaper, som har en hensikt med det han gjør. Men det velter ikke. Det danner i stedet et slags vev som avviker fra det normale, en «reaksjonsved», som forsøker å tvinge trestammen i en loddrett stilling, slik at den ikke kommer ut av balanse.

Noen trær oppnår en slik stabilitet på én måte, andre på en annen. Et nåletre som heller, danner «reaksjonsved» på stammens underside. Denne veden har en spesiell oppbygning og er i besittelse av trykkstyrke, slik at den «skubber» på treets underside for å rette opp stammen. På løvtrær derimot dannes «reaksjonsveden» på stammens overside, og den har en annen oppbygning, for den har trekkstyrke og «trekker» treet tilbake i opprettstående stilling. I begge tilfelle vil «modercellene» utelukkende danne vanlig ved når treet igjen står loddrett eller nesten loddrett. Hvem annen enn en vis Skaper ville kunne vite at begge metodene ville virke, og så av en eller annen grunn — og det uten tvil av en god og fornuftig grunn — bruke den ene metoden ved noen tresorter og den andre metoden ved andre?

Hvis vi vil bli betraktet som fornuftige, tenkende mennesker, kan vi ganske enkelt ikke avvise det hele med en skuldertrekning og si at det er en prosess som er blitt satt i gang på en «naturlig» måte, av seg selv. Det ville bare være å gå utenom problemet, ikke å løse det. Vi vet at trærne fortsetter å tjene en gagnlig hensikt, og bak en hensikt står det alltid en intelligens, et sinn som koordinerer det hele — i dette tilfelle trærnes vekst som en uatskillelig og viktig del av økologien.

I FØRSTE REKKE TIL GAGN FOR MENNESKET

La oss gå litt videre i vårt studium for å undersøke om det er en hensikt med plantelivet, en hensikt som er til gagn for mennesket, og se på bambusplanten, som regnes for å være en gressart. Denne seige planten med sine harde, blanke stengler, har bokstavelig talt hundrevis av anvendelsesmuligheter. Bambusskuddene er velsmakende og inneholder enzymer. Stenglene kan brukes ved bygging av hus, stillaser og båter og som klesstativer. Møbler og en rekke husholdningsartikler, deriblant begre og til og med kniver, blir laget av bambus. De fleste av oss vet at bambus også kan brukes til fiskestenger. Av bambusplantens marg og fibrer kan en framstille papir og visse medikamenter, og margen og fibrene kan også anvendes som en kjemisk katalysator.

Eller la oss ta kokospalmen. Av kokosnøttens trevlede ytterlag kan en lage hyssing eller tauverk, matter, kurver, børster og koster. Kopra, kokosnøttens «kjøtt», brukes som føde for både mennesker og dyr og som gjødningsmiddel, og kokosoljen blir brukt ved framstilling av såpe, sjampo, vaskemiddel, margarin og andre fettprodukter, syntetisk gummi, glyserin, bremsevæske og splintfritt glass. Hvorfor skulle en plante ha så mange anvendelsesmuligheter hvis det ikke var en hensikt med det?

Høres det sannsynlig ut at så verdifulle planter skulle ha blitt til ved en tilfeldighet — at den eneste grunnen til at de har fått alle disse egenskapene, er at de selv skal leve? Eller er de blitt dannet av en Skaper for at deres fine produkter skulle være til gagn og glede for menneskene?

IKKE NOK Å STUDERE NATUREN

Et studium av trærne eller andre ting i naturen kan naturligvis ikke fullt ut åpenbare hvorfor Skaperen har frambrakt alt dette, men det viser likevel klart og tydelig at han er i besittelse av en overlegen intelligens, og at han virkelig er Gud for hele sitt skaperverk. Bibelen uttrykker det på denne måten: «[Guds] usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av.» — Rom. 1: 20.

Selv en undersøkelse av noen ganske få planter, vil kunne få et tenkende menneske til å bli slått av den enestående makt og visdom som åpenbarer seg i naturen. En enda viktigere egenskap som også kommer til uttrykk, er kjærlighet. Denne kjærlighet er i første rekke rettet mot menneskene. Men også trær og dyr, som ikke kan tenke, nyter godt av denne egenskapen, selv om de ikke kan sette pris på den kjærlige omsorg som kommer til uttrykk ved den måten alt i skaperverket virker på. Menneskene derimot kan forstå dette, og det er noe de bør sette pris på. De bør innse at Gud skapte alt for at mennesket skulle kunne leve og nyte livet på jorden.

Som et eksempel på den hensikt som kommer til uttrykk i skaperverket, henviser Gud til vannets kretsløp. Han sier: «Regnet og snøen faller ned fra himmelen og [vender ikke] tilbake dit, men vanner jorden og får den til å bære og gro og gir såmannen sæd og den etende brød.» (Es. 55: 10) Vitenskapsmennene kan ikke fullt ut forklare hvordan regnet dannes, men hvorfor det skjer, er nokså innlysende, ettersom regn er en livsnødvendighet for menneskene.

Selv om det er gagnlig å studere skaperverket på denne måten, og selv om det kan bringe oss nærmere Gud, åpenbarer det bare «utkantene av hans verk» og er bare som en «hvisking» (MMM) om hvordan Gud er. (Job 26: 14) Når vi betrakter skaperverket, bør det tilskynde oss til å gå et skritt lenger og lære Gud å kjenne, slik at vi kan komme i et rett forhold til ham. Det finnes langt mer interessante, tilfredsstillende og gagnlige opplysninger i Guds Ord, Bibelen. Mye av det som står der, er uttrykt på en slik klar og enkel måte at hvem som helst kan forstå det.

Hvis vi anerkjenner Gud, vil han anerkjenne oss. Han vil lære oss sine veier og gjennomføre sin opprinnelige hensikt til gagn for oss. Hva går denne hensikt ut på? Ikke bare at menneskene skal glede seg over livet nå og finne en mening med det, men at menn og kvinner skal leve evig på en forskjønnet jord i full harmoni med Gud og hele hans skaperverk. — Åpb. 21: 3, 4; 1 Mos. 1: 28.

Vi vil oppfordre deg til å undersøke Bibelen med et åpent, fordomsfritt sinn. Vi tror at du vil bli overrasket over det du leser, og finne det høyst oppmuntrende. Du vil da forstå hvorfor forholdene er slik som de er i dag, og hvordan Gud vil rette på dem. Jehovas vitner vil med glede hjelpe alle sannhetssøkende mennesker til å få en bedre innsikt i Bibelen. Denne hjelpen gir de gratis og på et tidspunkt som måtte passe for dem som ønsker slik hjelp.

[Illustrasjon på side 436]

(Se den trykte publikasjonen)

TVERRSNITT AV TRESTAMME

YTTERBARKEN beskytter treet

INNERBARKEN leder næring som dannes av bladene

SPLINTVEDEN leder vann fra røttene til bladene

KJERNEVEDEN gir treet styrke

[Bilde på side 437]

Et tre som spirer fram på en fjellside, stabiliserer seg ved å danne «reaksjonsved», som får det til å vokse opprett