Fra våre lesere — reaksjoner på artiklene om overgrep mot barn
VÅKN OPP! for 8. juni 1985 inneholdt en tredelt artikkelserie med tittelen «Overgrep mot barn — Du kan beskytte barnet ditt». I dagens verden er dette et av de ubehagelige emner som foreldre må være oppmerksom på, og mange av våre lesere har skrevet og takket for de opplysningene som ble gitt. Vi vil gjerne få bringe noe av dette videre.
«Forslagene deres var svært nyttige»
Her er utdrag av et brev fra De forente stater: «Tusen takk skal dere ha for opplysningene om overgrep mot barn. Som barn ble både min søster og jeg misbrukt av en fetter av oss. Nå har vi familie begge to, og vi vil gjøre alt vi kan for å beskytte barna våre. Vi kommer helt sikkert til å følge de gode rådene i denne artikkelen.»
Også fra De forente stater: «Jeg satte virkelig pris på artikkelen ’Overgrep mot barn — Du kan beskytte barnet ditt’. Forslagene deres var svært nyttige og enkle. Jeg har et par andre forslag som jeg gjerne vil gi videre: Det kan være farlig for barn å ha navnet sitt på klesplaggene sine. De er mer tilbøyelige til å bli med en fremmed som kjenner navnet deres. Og når barna er uskikkelige, hender det foreldrene truer dem med at politiet kommer og tar dem. Det gjør barna redde, slik at de kanskje ikke vil gå til politiet hvis de en gang skulle trenge hjelp.»
Enda et brev fra De forente stater: «Jeg har nå enda en gang lest Våkn opp! for 8. juni 1985 om overgrep mot barn, og jeg må si at det er en av de beste artikler om emnet jeg noen gang har lest. Jeg skulle naturligvis ønske at vi hadde hatt disse opplysningene for flere år siden, før de to skjønne barnebarna mine ble så fryktelig og ubarmhjertig misbrukt. Men jeg skal være glad dersom disse opplysningene kan forhindre at andre barn kommer ut for det de har vært igjennom.»
’Jeg ble misbrukt’
Mange av brevene bekrefter at slike overgrep gjør stor skade på barna. Her er et brev fra England: «Takk for artiklene om overgrep mot barn. Jeg ble selv misbrukt som barn og følte det slik som det sies i artikkelen. Selv nå etter så mange år må jeg legge bånd på meg selv og mine følelser når jeg leser eller hører om barn som blir utsatt for slike ting.»
I et annet brev fra England sies det: «Jeg var offer for incest i flere år fra og med femårsalderen. Det var stefaren min som forbrøt seg mot meg. Det jeg opplevde, gjorde så stor skade på mitt unge sinn at mye av det har ligget gjemt i underbevisstheten inntil for noen måneder siden. Da minnene først var blitt vakt, vellet de fram som et slags mareritt.
Noen synes kanskje at det som står i artikkelen, er noe overdrevet. De er kanskje rystet over å få høre at de bør fortelle barna sine hva de skal gjøre hvis noen — selv en nær slektning — skulle røre kjønnsorganene deres eller be barna om å se på eller røre ved sine. Jeg har noe å si til disse menneskene: Rådene i artikkelen er fortreffelige.»
«Hvem ville tro deg?»
Noen av brevene kaster lys over sedelighetsforbryternes fremgangsmåter. En leser i England skriver: «Som liten ble jeg misbrukt av en eldre mann som jeg hadde stor respekt for. Som det kom fram i artikkelen, ble den uanstendige befølingen (som var det det begrenset seg til i mitt tilfelle) kamuflert som lek og kiling. Det gav meg en kolossal skam og skyldfølelse.»
En leser i De forente stater minner om at det ikke er bare voksne som misbruker barn. Hun skriver: «Jeg advarte barna mine mot voksne, for det falt meg aldri inn at det skulle bli en jente på ni og et halvt år som kjærtegnet min fire år gamle datter på en utilbørlig måte.»
En annen leser fra England sier: «Min fosterfar var dommer, så da han begynte å misbruke meg, trodde jeg ikke at det var noe galt. Da jeg var blitt 12 år gammel, forstod jeg at det var galt, men jeg kunne ikke fortelle noen om det, for han hadde hele tiden sagt til meg: ’Hvem ville tro deg? Og ikke vær utakknemlig. Tenk på alle de fine tingene du har fått.’ I begynnelsen av tenårene ble jeg også misbrukt av brødrene mine og en onkel av meg. Da jeg var 14, brukte jeg narkotika, ettersom jeg trodde det var den eneste måten jeg kunne bli lykkelig på. Under oppveksten hadde jeg svært mange løse forbindelser, for det var bare slik jeg kunne skaffe meg penger til narkotika. Jeg vil gjerne få takke dere enda en gang for artikkelen. Nå kan jeg sørge for at sønnen min aldri vil måtte gjennomgå de samme lidelser som jeg.»
En leser i De forente stater skriver: «Jeg har nettopp lest artikkelen om overgrep mot barn i Våkn opp! for 8. juni 1985. Jeg klarte ikke å holde tårene tilbake, for jeg er også blitt misbrukt. Det skjedde da jeg var fem år gammel. Det var en mann som min mor hadde følge med, som forbrøt seg mot meg. Han tok seg seksuelle friheter overfor meg når mor ikke var hjemme og brødrene mine var ute og lekte. Jeg har forsøkt å glemme, forsøkt å utslette minnet om det, forsøkt å late som om det var en vond drøm, men det var ikke noen drøm. Det har virkelig skjedd, og i løpet av alle disse årene (jeg er 27 nå) har jeg aldri fortalt noen om det. Tusen takk for artikkelen om overgrep mot barn. Den gav meg mot til å skrive dette brevet.»
Dette er bare noen av de mange brevene vi har fått, som viser hvilket skremmende omfang dette problemet har. Vi lever virkelig i en tid med forfall. (2. Timoteus 3: 1, 3) Det har til og med vært slike tilfelle hvor kristne familier har vært innblandet, tilfelle som har måttet bli behandlet av de eldste i deres menighet. Selv om overgrep mot barn vanligvis er en synd som blir begått av voksne, må vi aldri glemme at det er barn det går ut over. Det er tragisk at så mange barn blir berøvet sin barndom av voksne som mangler selvkontroll. De følelsesmessige sår som disse barna blir påført, kan vare livet ut.