De unge spør . . .

Hvorfor er læreren min så urettferdig?

DEN 14 år gamle Vicky gir uttrykk for det mange ungdommer mener, når hun sier: «Jeg kan ikke fordra en urettferdig lærer.» I en undersøkelse i 1981 som omfattet 160 000 amerikanske ungdommer, var det hele 76 prosent av ungdommene som anklaget lærerne sine for en eller annen form for favorisering. — The Private Life of the American Teenager.

Det er forståelig at ungdommer blir opprørt når de får dårlige karakterer for noe de mener de burde ha fått gode karakterer for. De tar det ille opp når avstraffelsen virker for hard, når den ikke er påkrevd, eller når det er fordommer som ligger til grunn for den. «En gang jeg gjespet, måtte jeg gå ut på gangen bare fordi jeg er farget,» hevdet den 12 år gamle Ivan.

Ungdommer blir også sinte når lærerne vier yndlingselevene sine spesiell oppmerksomhet eller gir dem visse fordeler. Den 13 år gamle Diane sier anklagende: «De favoriserer de flinkeste eller de peneste.» Derfor er det ikke noe rart at ungdommer ifølge den undersøkelsen som er omtalt ovenfor, mente at det er av større betydning hvordan læreren behandler elevene, enn hvilke kunnskaper han har om det emnet han underviser i.

Lærere er også mennesker

Lærere er langtfra feilfrie. De kommer også for sent, og de har sine egenheter og fordommer. Det hender at deres dømmekraft blir svekket på grunn av deres følelser. En ungdom som heter Freddy, oppdaget dette da han la merke til at læreren «glefset etter alle». Freddy henvendte seg taktfullt til læreren og fant ut hvorfor han var så gretten. «Jeg hadde problemer med bilen i dag,» sa læreren. «Den kokte på vei til skolen, og så kom jeg for sent på jobben.»

På tilsvarende måte kan du komme til å oppdage at du — uten noen tydelig grunn — er blitt skyteskive for lærerens sinne. Men Bibelen sier advarende: «Vær ikke for snar til å bli sint.» (Forkynneren 7: 9) Ja, hvor opphisset behøver du egentlig å bli på grunn av dette? Dreier det seg bare om et vredesutbrudd, som snart kommer til å være glemt? Kan du la tvilen komme læreren til gode og glemme det hele? Disippelen Jakob sa: «Alle feiler vi ofte. Den som ikke forgår seg med sine ord, er en fullkommen mann, i stand til å holde hele kroppen i tømme.» — Jakob 3: 2.

Lærernes yndlingselever

Noe som imidlertid er særlig irriterende, er den spesielle velvilje som lærerne viser yndlingselevene. Den 13 år gamle Caroline forklarer: «Lærerne har enkelte yndlingselever — elever som de liker bedre enn andre. Vanligvis er det elever som er svært flinke på skolen, og som sjelden kommer opp i vanskeligheter.»

En undersøkelse som ble foretatt blant grunnskolelærere, viste at lærerne er tilbøyelige til å favorisere «elever som passivt følger vedtatte normer, og dem som har evner over gjennomsnittet, særlig oppvakte, lydige jenter». En universitetsprofessor sa ifølge tidsskriftet Seventeen: «En elev kan også få oppmerksomhet fordi hun tilfeldigvis er flink i noe som læreren mener er viktig.» Men uansett hva som er grunnen, vekker en lærer uvilje når han viser en elev spesiell gunst eller oppmerksomhet. Caroline sier: «Jeg synes ikke det er rettferdig overfor andre, som ikke er lærerens yndlingselever.»

Hvorfor handler enkelte lærere på denne måten? Husk at det fordres svært mye av en lærer. Han er utsatt for et sterkt press. Boken Being Adolescent sier om lærere at de er i en «ytterst vanskelig stilling». Denne boken sier også: «De står overfor 20 eller flere tenåringer som har tankene ganske andre steder. De har til oppgave å fange elevenes oppmerksomhet med opplysninger . . . som ikke har noen særlig nær forbindelse med det som elevene er aller mest opptatt av, og som dessuten kan være vanskelig for dem å lære. De har foran seg en gruppe svært lunefulle tenåringer som lett lar seg distrahere, og som generelt sett ikke er vant til å konsentrere seg om noe i mer enn et kvarter.» Er du ikke enig i at det er slik?

Er det da noe rart om en lærer er spesielt oppmerksom mot en elev som ’er flink på skolen, og som sjelden kommer opp i vanskeligheter’? Det er jo tross alt menneskelig å føle seg tiltrukket av en som gjør livet mer behagelig for en. Det er riktig at Bibelen fordømmer partiskhet. (Jakob 3: 17) Og det kan ergre deg når en som smigrer, får mer oppmerksomhet enn du. Men er det nødvendigvis galt at noen blir vist mer oppmerksomhet enn andre?

Det kan se slik ut. Men husk at Bibelen forteller oss at Jakob elsket sin sønn Josef mer enn han elsket de andre sønnene sine. Hvorfor gjorde han det? Noen av Jakobs sønner hadde gitt ham stor sorg. Josef oppførte seg imidlertid uklanderlig. Josef var dessuten sønn av Jakobs kone Rakel, som han var så glad i. Betydde dette at Jakob ikke brydde seg noe om de andre sønnene sine? Nei, tvert om. Ved en anledning sendte Jakob Josef av sted for at han skulle se ’hvordan det stod til med brødrene hans’. Og da Jakob velsignet sønnene sine på dødsleiet, var han både rettferdig og upartisk overfor alle sønnene. — 1. Mosebok 34: 30; 35: 22; 37: 2, 3, 14; 49: 1—33.

Så hvorfor skulle du bli harm eller sjalu hvis læreren har en eller annen flittig elev som yndlingselev, så lenge du får den undervisning du har krav på? Dessuten er det kanskje ikke noen dum idé for deg å være litt flittigere heller.

Krig i klasserommet

Men hva skal vi si om den læreren som tilsynelatende er fiendtlig innstilt overfor elevene? En elev sa dette om læreren sin: «Han trodde at vi alle sammen hadde erklært krig mot ham. Han hadde satt seg fore å ta oss først. Han var fullstendig paranoid.» Mange lærere mener imidlertid at de har rett til å være litt ’paranoide’.

En ungdom sa til en av Våkn opp!s medarbeidere: «På min skole er lærerne redde for elevene.» Ja, som Bibelen forutsa, lever vi nå i «vanskelige tider». Mange ungdommer ’mangler selvbeherskelse, er rå og likegyldige for det gode’. (2. Timoteus 3: 1—3) Et amerikansk tidsskrift sa: «Lærere i mange skolekretser i byene lever i frykt for vold.» — U.S.News & World Report.

Og mange lærere som ikke blir angrepet rent fysisk, føler ofte at det går på deres verdighet løs. Den tidligere læreren Roland W. Betts skrev: «Barn ser det som sin medfødte forpliktelse [billedlig talt] å . . . skyve dem og dytte dem og se hvor langt de vil bøye seg eller strekke seg før det til slutt smeller . . . Når barna merker at de har skjøvet en ny lærer så å si til bristepunktet, skyver de litt til.» Har du eller andre i din klasse vært med på fantestreker for å irritere læreren? Da bør du ikke bli overrasket over lærerens reaksjon.

Bibelen sier: «For undertrykkelse alene kan få den vise til å handle som om han var fra vettet.» (Forkynneren 7: 7, NW) I den atmosfære av frykt og mangel på respekt som rår på mange skoler, er det forståelig nok enkelte lærere som overreagerer og øver streng disiplin. En hel del blir desillusjonert og slutter å undervise. Det kan derfor være på sin plass å spørre: Kan du vise medfølelse med de lærerne som forsøker å takle vanskelige situasjoner?

Hvorfor er tukt nødvendig?

Det er imidlertid vanskelig å vise forståelse når noe så viktig som karakterene er inne i bildet. Den 11 år gamle Stefan sier for eksempel: «Det er ikke riktig av en lærer å hevne seg på en elev ved hjelp av karaktersettingen. Det er for eksempel en av mine lærere som gjør det. Hvis du blir tatt i å kaste sukkertøypapir under pulten, setter han ned karakteren.»

Det må innrømmes at det kan virke urettferdig å true elevene med dårlige karakterer. Men er det egentlig urettferdig — eller er det bare læreren som er streng? Lærerne har ansvaret for å holde orden, og noen ganger kan det bety at de må gi tukt. Bibelen gir imidlertid dette rådet: «Hold fast ved min tilrettevisning [eller tukt], slipp den ikke! Bevar den, for den er ditt liv.» (Ordspråkene 4: 13, EN) Husk at du lærer mindre hvis det ikke blir brukt tukt. Som en ungdom erkjente: «De slappe lærerne som du kan herse med alt det du vil, lærer du ingenting av.»

Men du går på skolen for å lære. Og hvis det betyr at du i det stille må ta imot litt tukt som egentlig ikke skulle ha vært rettet mot deg, eller høre på en frustrert lærers sinne, så får ikke det hjelpe. Evnen til å opptre respektfullt overfor dem som har myndighet, er noe som en dag kan komme til å bety at du får et arbeid som du ellers ikke ville ha fått. Selvsagt er du ikke fullstendig hjelpeløs når du blir rammet av urettferdighet på skolen, noe som vil bli tatt opp i en artikkel i et senere nummer av dette bladet. Men i mellomtiden må du forsøke å vise lærerne dine litt medfølelse. Kanskje vil du da oppdage at noen av dem ikke er så urettferdige som du har trodd.

[Bilde på side 23]

Lærere som har yndlingselever, skaper ofte bitterhet

[Bilde på side 24]

Den stadig økende voldsbruken i skolen har gjort det vanskelig å være lærer