De unge spør . . .

Hvordan kan jeg komme bedre ut av det med læreren min?

«EN GOD lærer kan anspore deg til å utvikle talenter og evner som du ikke ante at du hadde,» sier Barbara Mayer, som er lærer ved en videregående skole. «Han kan bli en veileder og til og med en venn som forstår deg, og som virkelig vil ditt beste.»

På den annen side kan en lærer forårsake frykt og engstelse. Skribenten Theodore Clark sier: «Skolelærere har stor makt. De kan gi elevene karakterer, sette dem i forlegenhet, ydmyke dem og skape engstelse hos dem etter eget forgodtbefinnende.» Heldigvis er de fleste lærere oppriktig interessert i sine elever og nokså rettferdige. Men det finnes også noen lærere som av og til kan være harde, urimelige og urettferdige. Slike lærere kan gjøre deg fortvilt og nedslått.

Du bør være oppmerksom på at lærere er utsatt for et spesielt press og særegne problemer som fra tid til annen kan ha innvirkning på deres opptreden i klasserommet. Men hva om en lærer gang på gang later til å latterliggjøre deg spesielt eller gi deg karakterer som du mener er dårligere enn dem du fortjener?

Den gylne regel på skolen

I boken The Family Handbook of Adolescense sies det: «Elever som . . . ved sin oppførsel gir inntrykk av å nedvurdere lærernes oppfatninger, blir vanligvis selv nedvurdert av lærerne.» Ja, en fiendtlig innstilt lærer blir ofte formet av sine elever!

Tenk på hvordan hensynsløse skøyerstreker i klasserommet virker. Boken Listen to Us! forteller om den harde medfarten som det hender at lærervikarene får, og gir et glimt av hvor sadistiske skoleelever kan være. «Vet du hva [vikarene] må gjennomgå?» spør 13 år gamle Valerie. Hun besvarer sitt eget spørsmål ved å snakke om «den tortur og de pinsler» dagens elever utsetter vikarene for.

Valerie overdriver ikke noe særlig. Roland Betts sier: «Vikarer blir ubarmhjertig forfulgt av klassene sine og ofte drevet til sammenbruddets rand.» Elevene føler seg sikre på at de kan slippe ustraffet fra det meste, og mange har derfor moro av å få plutselige anfall av klossethet — for eksempel ved at alle mister bøkene eller blyantene på gulvet samtidig. Eller de prøver kanskje å drive læreren til vanvidd ved å spille dum og oppføre seg som om de ikke begriper et ord av det han sier. «Vi saboterer for moro skyld,» forteller Bobby.

Men hvis du «sår» hensynsløshet i klasserommet, bør du ikke bli overrasket over å «høste» en ondskapsfull og fiendtlig innstilt lærer. (Jevnfør Galaterne 6: 7.) The Family Handbook of Adolescence sier: «Et av de mest grunnleggende trekk ved menneskenaturen er at folk behandler andre på den måten de selv føler at de blir behandlet.»

Lærerne er dessuten blitt satt i en stilling hvor de har myndighet. Dette er til gagn for deg. Og du skylder dem respekt, selv om de ikke nødvendigvis alltid utøver sin myndighet på en rettferdig måte. (Jevnfør Lukas 6: 40.) Men tenk over dette: Hvis en respektløs behandling av en lærer kan få fram det verste i ham, kan det ikke da tenkes at en respektfull behandling får fram det beste?

Husk derfor den ’gylne regel’: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» (Matteus 7: 12) Du bør derfor unnlate å være med på klassens pek og revestreker. Hør oppmerksomt etter det læreren sier. Vær samarbeidsvillig. Kanskje han med tiden vil bli litt mindre fiendtlig innstilt — i hvert fall overfor deg.

’Læreren min liker meg ikke’

Forfatterne av boken Options peker på at «lærere — og foreldre — bare er mennesker. De har lett for å gjøre feil og kan rett som det er mislike en elev utelukkende av følelsesmessige grunner». Noen ganger kan det være en kollisjon mellom to forskjellige personligheter som er årsaken til problemet. Eller det kan være en form for misforståelse som har fått læreren til å nære motvilje mot deg — at spørrelyst og vitebegjærlighet blir feiltolket som opprørskhet, eller at en tendens til å være distré blir oppfattet som dumhet.

Folk har dessverre fortsatt lett for å gjøre som korinterne i gammel tid, som så «bare på det utvortes». (2. Korinter 10: 7, EN) Og hvis en lærer ikke liker deg, kan det hende at han er tilbøyelig til å sette deg i forlegenhet eller ydmyke deg. Det er forståelig at dette kan føre til et bittert gjensidig fiendskap.

Hvordan du kan bevare freden

Bibelen gir dette rådet: «Gjengjeld ikke ondt med ondt . . . Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere.» (Romerne 12: 17, 18) Med andre ord: Prøv ikke å motarbeide læreren din. Unngå unødige konfrontasjoner. Gi ikke læreren noen berettiget grunn til å beklage seg. Prøv heller å være vennlig. ’Vennlig? Mot ham?’ spør du. Ja, vis gode manerer ved å hilse respektfullt på læreren. Det kan hende at læreren forandrer mening om deg hvis du stadig er høflig. — Jevnfør Romerne 12: 20, 21.

Joyce Vedral, som er lærer ved en videregående skole, forteller: «En dag var jeg i et virkelig elendig humør. Jeg hakket på alle for den minste ting. Til slutt skrek jeg til en elev som ikke hadde åpnet boken sin. Jeg skulle til å true med å gi ham dårligere karakter da jeg plutselig stanset, avvæpnet av det store, nydelige smilet hans. Han fortsatte å smile til meg, så inn i det stramme, dystre ansiktet mitt og sa: ’Kan vi ikke være litt glade og blide her?’ Jeg kunne ikke annet enn å smile bredt, jeg også. Snart satt hele klassen og smilte og lo.»

Det er riktignok ikke alle som kan smile seg ut av en vanskelig situasjon. Men Forkynneren 10: 4 gir dette rådet: «Om herskeren [eller en annen som har myndighet] blir harm på deg, skal du ikke forlate din plass; for sinnsro kan avverge store synder.» Husk også at «milde svar demper sinne». — Ordspråkene 15: 1.

’Jeg fortjente bedre karakter’

Hvis forholdene ikke bedrer seg, kan du prøve å snakke med læreren om problemet. Dette kan nok være vanskelig. Bibelen forteller imidlertid om hvordan Natan grep saken an da han skulle avsløre en alvorlig synd som kong David hadde gjort. Natan kom ikke busende inn i slottet mens han ropte ut beskyldninger. Han henvendte seg taktfullt til David og brukte en illustrasjon som gjorde det mulig for David å trekke de rette slutninger selv. — 2. Samuelsbok 12: 1—7.

Du kan etterligne Natan ved å henvende deg ydmykt og rolig til læreren din hvis du føler deg urettferdig behandlet — hvis du for eksempel med urette har fått en dårlig karakter. Bruce Webber, en tidligere skolelærer, kommer med denne påminnelsen: «Opprørskhet hos en elev fører til stahet hos en lærer. Hvis du maser og bråker eller hevder at det er blitt gjort en grov urett, og lover hevn, kommer du ingen vei.» — Tidsskriftet Seventeen.

Prøv å gripe saken an på en mer voksen måte. Du kan kanskje be læreren hjelpe deg til å forstå på hvilket grunnlag han gir karakterer. Deretter kan du «prøve å vise at du er blitt offer for en forglemmelse eller feilregning og ikke dårlig dømmekraft», som Webber sier. «Bruk lærerens eget system for bedømmelse og vis henne hvorfor du mener at den karakteren du har fått, er feil.» Du lærer om ikke annet å forhandle om vanskelige saker. Din modenhet kan gi læreren et godt inntrykk.

Snakk med foreldrene dine

Det hender imidlertid at det ikke hjelper å snakke med læreren. Slik var det i Susans tilfelle. Hun var flink på skolen og ble forbauset og opprørt da en av lærerne hennes begynte å gi henne stadig dårligere karakterer. Hva var problemet? Læreren innrømmet faktisk at hun ikke likte Susan fordi Susan var et av Jehovas vitner. «Det var virkelig frustrerende,» sier Susan, «og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.»

Boken Options anbefaler deg i slike situasjoner å «gå til foreldrene dine og fortelle dem at den læreren det gjelder, later til å ha noe imot deg, at han er ute etter deg for å straffe deg, eller at han går inn for å slå ned på deg spesielt for å bebreide deg eller latterliggjøre deg». Det var dette Susan gjorde. «Jeg tok mot til meg,» forteller hun, «og fortalte mor [som var alene om oppdragelsen] om denne læreren. Først trodde jeg ikke at hun kom til å forstå. Men hun sa: ’Tja, kanskje jeg skulle snakke med læreren din.’ Og en gang det var anledning til det, gikk hun og spurte læreren hva problemet bestod i. Jeg trodde mor ville bli opphisset, men det ble hun ikke. Hun snakket bare rolig med læreren.» Læreren forstod at Susan hadde sin mors støtte, og sørget for at Susan fikk en annen lærer.

Det er nok ikke alle flokete saker som løser seg så greit. Noen ganger må du bare finne deg i å utholde en vanskelig situasjon. Men skoleåret varer ikke evig. Og mens du går inn for å leve i fred med læreren din dette skoleåret, kan du se fram til neste år, da du vil få en ny start, kanskje nye klassekamerater — og kanskje til og med en ny lærer, som du kan lære å komme godt ut av det med.

[Uthevet tekst på side 12]

Hvis en respektløs behandling av en lærer kan få fram det verste i ham, vil ikke da en respektfull behandling få fram det beste?

[Bilde på side 13]

Hvis du føler deg urettferdig behandlet, bør du henvende deg til læreren på en respektfull måte