Fra våre lesere
Når en du er glad i, dør
Jeg skriver for å takke dere for de fine artiklene «Når en du er glad i, dør . . .» [8. september 1985] Da moren min døde av en uhelbredelig sykdom i januar 1984, opplevde jeg mange av de samme reaksjonene som dere omtalte. Dere nevnte at det ofte kan hjelpe å få et brev fra en venn. Det er sant. En god venn av meg skrev et brev og gav uttrykk for sin medfølelse, og dette brevet var så oppmuntrende at jeg har lest det mange ganger siden, hver gang jeg tenker på moren min. Jeg vil gjerne oppfordre alle som har mistet en av sine kjære, til å komme tilbake i den vanlige rutinen så snart som mulig. Jeg er nå travelt opptatt i heltidstjenesten, og det har vært til stor hjelp.
A. M., Oklahoma, USA
Takk for de oppmuntrende opplysningene dere gav oss i artiklene «Når en du er glad i, dør . . .» Jeg vokste opp hos min bestemor, og da hun døde i januar i fjor, trodde jeg at jeg skulle gå fra vettet. Selv om jeg hadde håp om å se henne igjen i oppstandelsen, var jeg både sint og forvirret. Jeg syntes det var pinlig at jeg, en mann, gråt åpenlyst i begravelsen. Siden da har jeg vært plaget av skyldfølelse. Artiklene var akkurat det jeg trengte. Jeg vil gjerne si til alle som har foreldre som ennå lever: Fortell dem at dere er glad i dem, så ofte dere har anledning. En dag er det kanskje for sent.
P. W., New York, USA
Bare gode venner
Jeg er helt uenig med dere i de synspunktene dere holder fram i artikkelen «De unge spør . . . Kan en gutt og en jente være ’bare gode venner’?» [22. november 1985] Jeg har mange venner av det annet kjønn som jeg ikke føler noe for seksuelt. Bibelen sier at en skal behandle en gutt som sin bror. Dere synes å snu på dette ved å si at det er galt å ha nære venner av det annet kjønn. Jeg tror fullt og fast at gutter og jenter kan være «bare gode venner».
D. B., Alabama, USA
Ja, det kan være gagnlig for ens utvikling å ha flere venner av begge kjønn. Den omtalte artikkelen drøftet imidlertid spesielt om en gutt eller en jente tror at de kan ha et nært, fortrolig vennskap med en av det annet kjønn, en «fast venn», og at de kan holde dette forholdet på et rent platonisk nivå. Det er urealistisk å tro at en kan ha et slikt nært vennskap med bare én av det annet kjønn uten å bli følelsesmessig engasjert. — Utgiverne.
Takk for artikkelen «De unge spør . . . Kan en gutt og en jente være ’bare gode venner’?» Den kom akkurat i rette tid. For øyeblikket forsøker jeg å komme over virkningene av å ha «brent meg» fordi jeg nærte romantiske følelser som ikke ble gjengjeldt, følelser som kom av at jeg var «bare gode venner» med en av det annet kjønn. Det var virkelig en stor følelsesmessig påkjenning.
D. G., Arkansas, USA
Å lese Bibelen
Mange takk for artikkelen «De unge spør . . . Hvorfor bør jeg lese Bibelen?» [8. januar 1986] Jeg er 14 år gammel. Jeg hadde forsøkt å lese Bibelen, men det gikk slik at jeg leste veldig mye én dag, nesten ingenting neste dag, og så leste jeg ikke noe i det hele tatt på flere uker eller måneder. Jeg forsøkte derfor å følge det forslaget som dere nevnte i artikkelen, nemlig at en skulle lese i bare 15 minutter hver dag. Jeg har klart å lese tre—fire kapitler om gangen, og jeg har virkelig satt pris på det. Hvis tankene begynner å flakke når jeg leser, går jeg tilbake og leser det om igjen. Bibelen er blitt mye lettere å forstå og mye mer interessant enn jeg hadde trodd.
S. T., England