De unge spør . . .

’Kan vi ikke bare være venner?’

«DET er ikke noe mellom oss,» påstår Marie.a «Vi bare snakker sammen. Hvordan skulle verden bli om vi skulle være mistroiske overfor alle og enhver? Da kunne en like gjerne stenge seg inne!» Maries sterke utbrudd kom etter at noen advarte henne om farene ved å tilbringe tid alene i en bil sammen med en gutt på samme alder. Hun satte tydeligvis ikke pris på advarselen. Hun tenkte: «Hvilke farer kan det være, når vi bare er venner?»

Marius har et litt annet syn, spesielt etter at han hadde innledet et vennskap med den søte nabojenta, Lise. Den unge mannen forklarer: «Vi hadde et nært forhold, men uten tanke på ekteskap. Men jeg befant meg snart i en vanskelig situasjon. Jeg kunne ikke få Lise ut av tankene. Jeg holdt på å miste kontrollen over følelsene mine. En kveld fortalte jeg så en venn om problemene mine, og han inviterte meg hjem til seg samme kveld.» Da Marius var ute av ’faresonen’, kunne han tenke litt klarere over i hvilken retning det bar med vennskapet deres.

Det er akkurat slik som dr. Marion Hillard påpekte for flere år siden i The Ladies’ Home Journal: «Et ukomplisert vennskap som beveger seg med omkring 15 kilometer i timen, kan uten forvarsel forandres til blind lidenskap som raser av sted i 150 kilometer i timen.»

Følelsesmessige konsekvenser

Bibelen oppfordrer unge menn til å behandle «yngre kvinner som søstre, i renhet». (1. Timoteus 5: 2) Mange har anvendt dette prinsippet med hell, og det har resultert i rene, gagnlige vennskap med noen av det annet kjønn. De er nøye med å holde sitt forhold innen rimelige grenser. Men hva skjer når slike vennskap ikke holdes under kontroll? En tidligere artikkel advarte mot de moralske følger det kan få.b Heldigvis vil ikke de fleste kristne ungdommer la det gå så langt. Men det kan likevel få følelsesmessige konsekvenser.

Sekstenårige Mats lærte dette da han innledet et forhold til en 14 år gammel jente: «I begynnelsen ville vi bare være venner. Men som jeg snart forstod, kan ikke to mennesker forbli bare venner når de til stadighet fortsetter å være alene sammen. Vårt forhold fortsatte å utvikle seg. Snart hadde vi spesielle følelser for hverandre, og det har vi ennå.» Siden ingen av dem er i den situasjon at de kan inngå ekteskap, skaper disse følelsene stor frustrasjon. Det er ikke rart at Mats spør: «Skal jeg prøve å gjøre det slutt?»

’Men jeg har ikke slike følelser overfor min venn,’ vil noen kanskje innvende. ’Jeg er ikke tiltrukket av ham [eller henne] og vil aldri få romantiske følelser for ham.’ Det er mulig. Ikke desto mindre advarer ordspråket: «Den som stoler på sitt eget vett [hjerte, NW], er en dåre.» (Ordspråkene 28: 26) Vårt hjerte kan være forrædersk, villedende og kan hindre oss i å forstå hva som er vårt egentlige motiv. Gjennom sin profet Jeremia advarer Gud oss om dette: «Hjertet er mer fullt av svik enn noe annet, det kan ikke leges. Hvem skjønner seg på det? Jeg, Herren, er den som gransker hjerter og prøver nyrer. Jeg lønner hver mann etter hans ferd, etter frukten av hans gjerninger.» — Jeremia 17: 9, 10.

En ung, kristen jente innledet for eksempel et vennskap med en ung gutt på skolen. Hun trakk den slutning at dette var bra, for hun ville dele tanker ut fra Bibelen med ham. Men det ble snart tydelig at gutten var interessert i mer enn å snakke om Bibelen. «Uten at jeg på noen måte har oppmuntret ham,» hevder hun, «er han blitt nærere og nærere knyttet til meg.» Men hun har ikke de samme følelser for ham.

Interessant nok innrømmer hun: «Min mor er overbevist om at jeg har falt for ham.» Mødre er nokså skarpsindige. Og denne moren ser uten tvil at hennes datter bedrar seg selv. Er det rimelig å tro at datteren ville være så ivrig etter å opprettholde forbindelsen dersom hun ikke var følelsesmessig engasjert? Det kan nok være at hun har et oppriktig ønske om å hjelpe sin unge venn, men kan hun si at hun ’ikke på noen måte har oppmuntret ham’? Boken The Family, Society, and the Individual sier «at det er mannen som raskest blir tiltrukket». Uten at en kvinne tenker over det, kan bare det at hun skrur på sjarmen, lett vekke en mann både følelsesmessig og seksuelt.

Det samme skjer når en mann viser spesiell interesse for en ung kvinne. Kvinner reagerer gjerne litt senere på oppmerksomhet fra det annet kjønn enn menn gjør, men når de så reagerer, er følelsene gjerne dype og varige. Den som tillater at et vennskap med en av det annet kjønn blir for nært, lurer derfor seg selv. For selv om ens egne følelser ikke blir vakt, kan den andre parts følelser bli det.

Det å si: ’La oss bare være venner’, kan ofte resultere i en forlenget smerte som skyldes ubesvart kjærlighet. Som boken Ungdomstiden — benytt den på beste måte sier: «Det er vanligvis mannen som tar det første skritt og viser interesse for kvinnen. Hvis han er ærlig og oppriktig, har hun rett til å tro at han i det minste har planer om å gifte seg.»c Regelmessig samvær kan derfor lett bli misforstått og oppfattet som fast følge, med utsikt til ekteskap.

Det er sant at det å si fra til en forelsket venn om at hans eller hennes følelser ikke er gjengjeldt, kan bli et knusende følelsesmessig slag. Men å fortsette forholdet vil bare utsette oppgjørets dag. Bibelen sier: «Lik en galning som sender ut brannpiler og drepende skudd, er den som har sveket sin venn og sier: ’Jeg gjorde det bare for spøk.’» (Ordspråkene 26: 18, 19) Det hebraiske grunnordet som er oversatt med «sveket», kan også bety «bedra, villede». Er ikke det å innlede et vennskap bare for å ’ha det litt gøy’ uten forpliktelser og ansvar ensbetydende med å bedra? Er ikke det å vise en av det annet kjønn spesiell oppmerksomhet uten å ha ekteskap i tankene det samme som å villede? Det behøver ikke å være ondsinnete motiver inne i bildet. Men avslører det ikke et visst mål av selviskhet og mangel på omtanke for den andre parts følelser? Å prøve å omgå problemet ved å si: ’Men vi var jo bare gode venner’ eller ’Jeg har aldri gitt noen forhåpninger’ vil kunne såre den forsmådde.

Unngå problemer

Ordspråkene 2: 7 (NW) råder unge mennesker til å «samle praktisk visdom». Forstandige ungdommer unngår derfor å la vennskap med en av det motsatte kjønn bli altfor fortrolig — før de kan inngå ekteskap. Å være med på gruppeaktiviteter kan være en gagnlig måte å unngå problemet med å utvikle romantiske følelser. Men hvorfor skulle du bare ha en liten vennekrets? Romantiske følelser kan også bli vakt selv i en gruppe. En annen forholdsregel er å la en voksen person eller to være med på gruppeaktivitetene.

Men hva om det viser seg at noen har fått romantiske følelser for deg som du ikke kan gjengjelde, trass i alle forholdsregler. Snakk ut om det så fort som mulig, slik at dere begge vet hvor dere har hverandre. «Tal sant, hver med sin neste,» anbefaler Bibelen. (Efeserne 4: 25) Dersom ikke det at du åpent sier fra, bringer saken ut av verden, kan det være best at du unngår denne personen. Tenk ikke som så: ’Jeg har sagt fra, så vi kan anse saken som opp og avgjort. Men det er ingenting i veien for at vi fortsatt kan være gode venner.’ Romantiske følelser fortsetter ofte å ulme. Den som er forelsket, håper at den andre vil ombestemme seg.

Å følge disse forslagene er ikke så lett. Men husk at Skaperen har bestemt at intime handlinger mellom to av motsatt kjønn bare skal finne sted innen ekteskapet. «Da sa Herren Gud: ’Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil gi ham en hjelper som er hans like.’ Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett.» Jesus siterte dette og la vekt på alvoret i det å inngå ekteskap: «Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.» — 1. Mosebok 2: 18, 24; Matteus 19: 5, 6.

Hold derfor vennskap med en av det annet kjønn innenfor rimelige grenser og unngå mye smerte og hjertesorg.

[Fotnoter]

[Uthevet tekst på side 20]

Å forstå at ens følelser ikke blir gjengjeldt, kan være et knusende følelsesmessig slag

[Bilde på side 19]

To mennesker kan ikke forbli bare venner når de til stadighet fortsetter å være alene sammen