Slutten på en framtidsvisjon

FOLKEFORBUNDET ble dannet i 1920 og holdt sitt første møte samme år, i Genève i Sveits. Trass i Woodrow Wilsons sviktende helse og de lange og krevende forhandlingene i Paris så det nå ut til at presidentens anstrengelser var blitt kronet med hell.

Gjennom Folkeforbundet skulle Wilson spre sin «sannhet om rettferd og om frihet og fred». I en av sine taler sa han: «Vi har godtatt denne sannhet, og vi vil la oss lede av den, og den vil lede oss [det amerikanske folk] og gjennom oss verden til rolige beitemarker og til en fred som verden aldri før har drømt om.» Det var en slik framtidsvisjon Wilson hadde.

Til De forente staters senat sa han: «Scenen er klar; målet er kjent. Dette har ikke kommet i stand ved noen plan vi har unnfanget, men ved Guds hånd som har ledet oss inn på denne veien. . . . Vi kan bare gå framover, med løftet blikk og med fornyet ånd henimot denne framtidsvisjonen.» (Uthevet av oss) Mannen som hadde en framtidsvisjon, hadde igjen talt. Han trodde fortsatt at han var det redskap Gud ville bruke for å bringe menneskeheten fred.

Avvist i hjemlandet

I Europa var Wilson blitt hyllet som en president som kunne redde verden. Men allerede før han hadde dratt til fredskonferansen, hadde han fått et skudd for baugen i De forente stater. Forfatteren Elmer Bendiner sier: «Theodore Roosevelt avsa dommen [Kongressens]: ’Våre allierte og våre fiender og Wilson selv bør forstå at Wilson ikke har noen som helst myndighet til å tale på vegne av det amerikanske folk på dette tidspunkt . . . Wilson og hans 14 punkter . . . har ikke lenger den minste rett til å bli anerkjent som et uttrykk for det amerikanske folks vilje.’»

Woodrow Wilson begikk den feil å selge sin framtidsvisjon i Europa mens han unnlot å ta hensyn til tvilerne i sitt eget land. I mars 1920 stemte Kongressen for at landet skulle holde seg utenfor Folkeforbundet.

Men Wilson gav seg ikke, forblindet som han var av den sak han var så opptatt av. I sin siste offentlige tale kom hans overbevisning høyt og tydelig til uttrykk — men det var forgjeves. Han sa: «Jeg har sett dåraktige mennesker motstå forsynet før, og jeg har sett dem bli tilintetgjort. Og det vil skje igjen. Fullstendig tilintetgjørelse og fornedrelse vil ramme disse menneskene. At vi vil lykkes, er like sikkert som at Gud hersker.»

Wilsons helse hadde en tid vært sviktende, og det negative resultatet av avstemningen blant hans egne landsmenn gjorde bare situasjonen verre. Hans visjon når det gjaldt Folkeforbundet, ble uklart og ufullstendig. Den 3. februar 1924 døde Woodrow Wilson. Hans siste ord var: «Jeg er et maskineri som har brutt sammen. Når maskineriet har brutt sammen, er jeg ferdig.» Hans fysikk var blitt ødelagt, og hans visjon av et verdensomfattende forbund av nasjoner var blitt gjort til intet.

«Versailles-traktaten eksisterer ikke lenger»!

Selv om det ikke offisielt ble erklært krig i verden før 15 år senere, befant Folkeforbundet seg allerede fra starten av i en dødskamp. Det viste seg å være ute av stand til å forhindre at det brøt ut krig mellom Bolivia og Paraguay i 1933. Det klarte ikke å forhindre Mussolinis angrep på Etiopia i 1935. Ved ødeleggelser og erobringer fjernet Italia Etiopia fra listen over Folkeforbundets medlemsland, og i desember 1937 trådte Italia så selv ut av forbundet. Året etter var det sju latinamerikanske land som trådte ut av Folkeforbundet. Framtidsvisjonen var ikke det den en gang hadde vært.

I 1936 brøt det ut borgerkrig i Spania. Folkeforbundets medlemmer stemte for en offisiell nonintervensjonspolitikk i forbindelse med denne krigen. Men både Tyskland, som hadde trådt ut av forbundet i 1933, og Italia gav materiell støtte til general Francos opprør mot den republikanske regjeringen i Madrid. Folkeforbundet var ute av stand til å sette en stopper for nedslaktingen på spansk jord. Den spanske borgerkrig var prøven på det som skulle komme til å utgjøre dødsstøtet for Folkeforbundet — den annen verdenskrig.

I mellomtiden var Hitler kommet til makten i Tyskland og var i ferd med å fjerne det ene etter det andre av de bånd som var blitt pålagt Tyskland i Versailles-traktaten etter den store krigen. Han ønsket Lebensraum (livsrom) for den tyske nasjon. Han utvidet Tysklands grenser ved å overta Saar, Rhinland og Østerrike. I 1939 fullførte han sin okkupasjon av Tsjekkoslovakia. I forbindelse med alle disse militære utfallene var Folkeforbundet praktisk talt ute av stand til å gå til handling.

Hitler hadde lenge vært irritert over Polens adgang til Østersjøen via en korridor gjennom Tyskland som førte til den baltiske havnebyen Danzig (Gdánsk). I august 1939 satte han en stopper for dette. Hans representant leverte da et budskap til Folkeforbundets høykommissær i Danzig med denne ordlyden: «De representerer Versailles-traktaten; Versailles-traktaten eksisterer ikke lenger. I løpet av to timer vil hakekorset [det nazistiske flagg] bli heist over dette huset.»

Den 1. september 1939 invaderte Hitlers hærstyrker Polen. Storbritannia og Frankrike svarte med å erklære Tyskland krig. Den annen verdenskrig hadde begynt.

Framtidsvisjonen blekner og dør

I 1919 hadde Woodrow Wilson holdt en tale til befolkningen i Omaha som skulle vise seg å være en forutsigelse av at hans forbund var en fiasko. Ifølge biografen Ishbel Ross hadde han sagt: «’Jeg kan forutsi med absolutt sikkerhet at det i løpet av neste generasjon vil bli enda en krig om ikke nasjonene i fellesskap går inn for det [Folkeforbundet] som vil kunne forhindre det.’ Og i San Diego kom han med en annen profetisk uttalelse da han sa: ’Det tyskerne brukte, var leketøy sammenlignet med det som ville bli brukt i neste krig.’» Til tross for Folkeforbundet ble den annen verdenskrig en realitet, og de våpnene som ble brukt, var ikke leketøy.

Hvorfor ble Folkeforbundet en fiasko? I sin bok A Time for Angels sier Elmer Bendiner: «Folkeforbundet oppstod midt i en rekke politiske fantasiforestillinger — at ildens opphør i 1919 betydde fred og ikke bare en våpenhvile, at nasjonale interesser kunne underordnes under hele verdens interesser, at en regjering kan gå inn for en sak som ikke er dens egen.» Og Bibelen peker på enda en fantasiforestilling — at mennesker ved hjelp av politiske organer kan få i stand det som bare Guds lovte rikes styre kan bringe, nemlig sann fred og lykke til alle mennesker. — Åpenbaringen 21: 1—4.

Da den annen verdenskrig brøt ut i 1939, lå Folkeforbundet der som et kadaver som ventet på å bli begravd. I 1946 «ble dets eiendommer og dets arv i form av håp og dårskap», som skribenten Bendiner uttrykker det, overgitt til en etterfølger, De forente nasjoner. Ville denne organisasjonen vise seg å være mer fremgangsrik enn Folkeforbundet? Ville den kunne gjøre drøm til virkelighet? Og hva forutsa Bibelen angående dette? Det neste nummeret av Våkn opp! vil ta for seg dette og lignende spørsmål.

[Bilder på side 10]

Den annen verdenskrigs utbrudd i 1939 betydde dødsstøtet for Folkeforbundet

[Rettigheter]

U.S. Army photos