Hva Bibelen sier . . .

Har trosbekjennelser noen plass i den sanne tilbedelse?

«JEG tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper. Og på Jesus Kristus . . .»

Kjenner du igjen denne setningen? Millioner av katolikker og protestanter ramser opp disse ordene eller noen som går ut på omtrent det samme, som en erklæring om sin religiøse tro. Denne trosbekjennelsen blir vanligvis kalt den apostoliske trosbekjennelse, og denne og andre trosbekjennelser, for eksempel den athanasianske og den nikenske trosbekjennelse, har inntatt en fremskutt plass i kristenhetens gudstjenester.

I betraktning av dette oppstår følgende spørsmål: Er trosbekjennelser av avgjørende betydning for den kristne tro og enhet? Ramset Jesus Kristus og apostlene opp slike trosbekjennelser? Sier Bibelen noe om dem?

Standardoppslagsverk, for eksempel Hastings Encyclopædia of Religion and Ethics og McClintock og Strongs Cyclopedia, viser at kirkelige trosbekjennelser slik vi kjenner dem i dag, har sin opprinnelse i de dåpsbekjennelsene som ble brukt i oldkirken. Dåpskandidatene måtte vise at de i hvert fall hadde akseptert de grunnleggende læresetningene, ved å ramse opp en formell sammenfatning av dem. Det fantes mange slike bekjennelser, og kirker på forskjellige steder hadde sine egne versjoner. Det var ikke før i det fjerde århundre at noen trosbekjennelser ble vanligere enn andre.

Når vi kjenner til denne bakgrunnen, ser vi tydelig at trosbekjennelsene ble brukt som et middel til å presisere et kirkesamfunns læresetninger for å skille det ut fra andre kirkesamfunn. Nye trosbekjennelser ble laget etter hvert som det ble foretatt forandringer i læren. På kirkemøtet i Nikaia ble for eksempel uttalelsen om at Sønnen var «av samme vesen som Faderen», føyd til en tidligere dåpsbekjennelse. Og på kirkemøtet i Konstantinopel ble uttalelsen om at den hellige ånd «tilbes og æres sammen med Faderen og Sønnen», tilføyd.

Det er interessant å merke seg at selv om mange trosbekjennelser ble til i løpet av en lang tidsperiode, «er det sannsynligvis ingen periode i historien som har sett en slik oppblomstring av nye trosformularer som vår egen», sier Avery Dulles ved Amerikas katolske universitet. Ifølge Encyclopædia Britannica «finnes det over 150 offisielt anerkjente trosbekjennelser og konfesjoner» blant kristenhetens kirkesamfunn i dag.

Brukte Jesus og apostlene trosbekjennelser?

Natten før Jesu Kristi lidelse og død bad han til sin himmelske Far angående sine disipler: «Hellige dem i sannheten; ditt ord er sannhet.» (Johannes 17: 17) Han bad om at hans disipler måtte bli helliget, skilt ut. Men henviste han til noen skreven trosbekjennelse? Nei! Han viste isteden at det som Gud har sagt ifølge Bibelen, skilte dem ut fra andre.

Da Jesus tok for seg spørsmålet om bønn, sa han: «Dere [skal] ikke ramse opp ord.» (Matteus 6: 7) Når Jesus ikke ville at man skulle gjenta skrevne eller utenatlærte bønner, er det ikke da logisk å trekke den slutning at han heller ikke ville at man skulle ramse opp trosbekjennelser i den offentlige tilbedelse? Faktum er at vi ikke finner noe sted i Bibelen hvor Jesus bruker en trosbekjennelse eller gir andre pålegg om å gjøre det i tilbedelsen. «Gud er ånd,» sa han, «og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.» — Johannes 4: 24.

Hva så med den apostoliske trosbekjennelse? På grunn av navnet er det mange som tror at den ble avfattet av Jesu Kristi apostler. Det er til og med noen som hevder at apostlene bidrog med en setning hver for å lage denne trosbekjennelsen.

Professor G. C. Stead skrev i den forbindelse i The Expository Times: «Enhver som i det hele tatt har lest litteratur fra den første kristne tid, er nødt til å trekke en annen slutning.» Han sa at hvis det fantes en trosbekjennelse som var formelt utformet og godkjent av apostlene, ville det være vanskelig å forklare hvorfor det fantes så mange forskjellige ’bekjennelser’ og ’troserklæringer’ blant de første kirkesamfunnene. Faktum er at «en ikke kan finne noen erklæring om den kristne tro som ligner noenlunde på ordlyden i den apostoliske trosbekjennelse, i noen bevarte skrifter tidligere enn 340 e.Kr.»

I Apostlenes gjerninger, kapittel 15, forteller Bibelen riktignok om et møte som apostlene og de eldste i Jerusalem var samlet til. Men hensikten med dette møtet var ikke å utarbeide eller endre en trosbekjennelse, men å drøfte om det var nødvendig for de hedningekristne å bli omskåret.

Hvordan du kan vise at du tror

Alle trosbekjennelser begynner med ordene «Jeg tror» eller «Vi tror». Men er en oppramsing av slike ord et bevis for at en virkelig tror?

I den kjente Bergprekenen sa Jesus: «Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje.» Han fordømte også de religiøse fanatikerne på hans tid fordi de holdt seg til menneskelagde tradisjoner. — Matteus 7: 21; 15: 8.

Hva lærer vi av Jesu ord? At det i Guds øyne er verdiløst bare å ramse opp det en hevder at en tror. Det er de «som gjør [Jesu] himmelske Fars vilje» som vil få Guds godkjennelse.

For at vi skal kunne vite hva Guds vilje er, må vi vende oss til Bibelen og studere den grundig. Så istedenfor å lære utenat eller ramse opp trosbekjennelser må vi gjøre det som Jesus sa i en bønn til sin Far: «Og dette er det evige liv at de kjenner deg [tilegner seg kunnskap om deg, NW], den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus.» — Johannes 17: 3.

[Bilde på side 23]

Jeg tror . . . Jeg tror . . .