Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • g86 8.3. s. 13–15
  • Hvordan kan jeg lære noe når læreren min er så kjedelig?

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Hvordan kan jeg lære noe når læreren min er så kjedelig?
  • Våkn opp! – 1986
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • Din innstilling er av betydning
  • ’En dyktig lærer er . . .’
  • Gå inn for å lære noe
  • ’Få ham til å undervise’
  • Hvordan kan jeg komme bedre ut av det med læreren min?
    De unge spør – tilfredsstillende svar
  • Hvordan kan jeg få et bedre forhold til læreren min?
    De unge spør
  • Hvordan kan jeg få et bedre forhold til læreren min?
    De unge spør – tilfredsstillende svar, bind 1
  • Hvordan kan jeg komme bedre ut av det med læreren min?
    Våkn opp! – 1985
Se mer
Våkn opp! – 1986
g86 8.3. s. 13–15

De unge spør . . .

Hvordan kan jeg lære noe når læreren min er så kjedelig?

GUTTEN i den rødstripete skjorten ser ut som om han kjeder seg. Han biter negler og stirrer ut i luften og innbyr nesten til en reprimande. Læreren er imidlertid mer interessert i å undervise enn i å straffe.

«Hva betyr det å bruke ’konteksten’ når en skal finne opplysninger?» spør læreren klassen.

«Det betyr å bruke forskjellige uttrykk,» gjetter en av guttene.

«På en måte,» sier læreren og rynker pannen mens han forsøker å finne ut hvordan han skal formulere spørsmålet på en annen måte. Han gjør et nytt forsøk: «Å bruke konteksten er å gjøre bruk av hva for å finne manglende ord?»

«Ideer!» sier en av elevene. «Fantasien?» foreslår en annen. Gutten i den rødstripete skjorten viser et glimt av interesse. Det ser ut som om han morer seg.

Læreren forsøker nå en annen fremgangsmåte. «OK. Forestill dere at det er om vinteren, og at jeg går ute i skogen. Der kommer jeg til et sted hvor det er en stor åpning i fjellsiden. Jeg stikker hodet inn, og jeg hører . . .» (Elevene fniser når han etterligner en snorkende bjørn.) «Hva kommer jeg til å si at jeg har fått øye på? En bjørn, en maur, en ape?»

«En bjørn,» sier en av elevene. «Han er i en hule, og bjørner ligger i hi i huler.» En av Våkn opp!s medarbeidere som er til stede i klasserommet, er overrasket. For det var ingen annen enn gutten i den rødstripete skjorten som svarte på lærerens spørsmål.

Læreren er fornøyd. «Ja, du gjorde bruk av sammenhengen og trakk den slutning at jeg ville få se en bjørn. La oss nå se hvordan vi kan anvende dette på leksen vår i dag.»

Dette er en flink lærer. Han kan ikke bare faget sitt, men er også interessert i elevene sine. Han forsøker å vekke klassens interesse og får ikke panikk selv om elevene er litt trege i oppfatningen. Høres det ut som en av dine lærere? Kanskje det. Boken The Family Handbook of Adolescence sier imidlertid: «Noen undersøkelser viser at de fleste av elevene i tenårene har en kritisk holdning til lærere; de klager over at de er kjedelige og ikke eier humoristisk sans.»

Det er selvfølgelig rimelig å anta at de fleste lærere er noenlunde kvalifisert. Men før eller senere får du kanskje en lærer som rett og slett kjeder ’livet av deg’. Hvis du får en slik lærer, kan du bli nokså oppgitt, fordi du ønsker å lære så mye som mulig mens du går på skolen. Hva kan du gjøre? Er det helt håpløst å lære noe i et slikt tilfelle?

Din innstilling er av betydning

Hvilken innstilling har du til det å lære? En undersøkelse viste nylig at en tenåring har nokså stor konsentrasjonsevne i timer med forming, gym og musikk. Konsentrasjonen blir imidlertid betydelig mindre i timer med språk og historie.

Er gymlærerne eller musikklærerne dyktigere enn de lærerne som underviser i teoretiske fag? Sannsynligvis ikke. De som foretok undersøkelsen, fant ut at elevene hadde større anledning til å delta aktivt i de ikke-teoretiske timene. Men er det mulig at elevene bare har en negativ innstilling til teoretiske fag? Hvis elevene på forhånd har bestemt seg for at et fag er kjedelig, vil selv en lærer med evner som Platon få store problemer med å holde deres oppmerksomhet fangen.

Hvilken innstilling har du til visse fag? Kan det tenkes at du må forandre innstilling? Akkurat nå synes du kanskje ikke at du har bruk for matte. Men hvor godt du har lært deg dette faget, kan en dag være av interesse for en arbeidsgiver som overveier om han skal bruke tid på deg og gi deg opplæring. Vær derfor interessert i det du blir undervist i. Da blir det kanskje ikke så kjedelig å gå på skolen.

’En dyktig lærer er . . .’

Likevel hender det av og til at selv de elevene som er interessert i å lære noe, klager over at de har «dårlige» lærere. Men hva er en «dyktig» lærer? En ung jente sa til Våkn opp!: «Jeg liker mattelæreren min fordi hun er så morsom.» En gutt skrøt av engelsklæreren sin fordi han ’river av seg så mange vitser’.

Men selv om det kan være en fordel at læreren er sympatisk eller til og med morsom, kan det ikke oppveie det å være ’dugelig til å undervise’. (2. Timoteus 2: 2, UO) Bibelen sikter riktignok her først og fremst til åndelige kvalifikasjoner. Men det understreker den kjensgjerning at et av kravene til en dyktig lærer er at han bør kunne sitt fag.

Det er dessverre slik at kunnskap og en fargerik personlighet ikke alltid går hånd i hånd. En ungdom hadde en lærer som kunne fortelle vitser som en komiker. Men denne ungdommen innrømmer: «Det ble aldri til at vi lærte noe særlig om naturfag.» En annen ungdom forteller derimot at læreren hans var kunnskapsrik. Han sier likevel at han var «gørrkjedelig. Han snakket med monoton stemme og brukte vanskelige ord som ingen forstod».

Har du en lærer som svarer til den sistnevnte beskrivelsen? Hvis du har det, bør du huske på hva noen av de første kristne sa om apostelen Paulus. Han var usedvanlig dyktig til å undervise i Guds Ord. Likevel var det noen kristne på hans tid som klaget og sa: «Når han kommer selv, er han spak, og det han sier, er lite å bry seg om.» Paulus svarte: «Selv om jeg er lekmann i veltalenhet, er jeg det ikke i kunnskap.» — 2. Korinter 10: 10; 11: 6.

Hva kunne ha skjedd med dem som ignorerte det Paulus hadde å si, og bare heftet seg ved hans påståtte manglende kvalifikasjoner som taler? De kunne ha gått glipp av anledningen til å tilegne seg verdifull kunnskap. Ikke begå den samme feilen når det gjelder skolen! Før du avskriver en kjedelig lærer som «dårlig», bør du spørre deg selv: ’Vet han hva han snakker om? Kan jeg lære noe av ham?’

Gå inn for å lære noe

’Men skal det ikke være moro å lære noe?’ spør du. Noen ganger kan det være det. Det er likevel slik at noe av den mest verdifulle lærdommen i livet tilegner en seg gjennom tålmodighet og hardt arbeid. Jesus Kristus lærte for eksempel «lydighet av det han led». (Hebreerne 5: 8) Å lære på den måten var ikke særlig moro, men det var ikke desto mindre verdifull lærdom. Den kunnskapen du kan tilegne deg på skolen, er også verdifull. Du bør derfor vie den læreren som du synes er kjedelig å høre på, mer enn vanlig oppmerksomhet. Forsøk å gjøre notater slik at du kan holde oppmerksomheten rettet mot det han har å si. Les mer om emnet hjemme hvis du synes det er gjenstand for kjedelige drøftelser i klassen.

Hvis du virkelig anstrenger deg for å lære noe, vil du bli overrasket over hvor mye lærdom du kan tilegne deg — selv når læreren går for å være kjedelig. Boken The Family Handbook of Adolescence sa: «Selv om noen elever helt fra starten av er klar over at læreren i høy grad har en positiv innvirkning på dem, innser de fleste først etter noen år hvor stor innflytelse læreren egentlig har.»

En artikkel i U.S.News & World Report sier at en lærer i tillegg til å ha kunnskap også må være «i stand til å overbringe denne kunnskapen». Noen lærere holder ikke mål når det gjelder dette. Men legg merke til det prinsippet som blir holdt fram i Ordspråkene 20: 5: «Som dypt vann er tankene i mannens hjerte; den som er forstandig, kan øse av dem [drar det opp, EN].» Ja, noen ganger kan du dra kunnskapen ut av en lærer.

’Få ham til å undervise’

Barbara Mayer, som selv er lærer, skriver i sin bok The High School Survival Guide: «De lærerne som trolig har gått gjennom de samme leksjonene flere ganger enn de kan minnes, har en tendens til å følge en rutinemessig fremgangsmåte og rett og slett legge fram stoffet slik de alltid har gjort. Hvis du synes læreren farer for lett over stoffet og du fortsatt ikke forstår det, bør du rekke opp hånden til en forandring og be om flere opplysninger . . . Få ham til å fortelle deg alt han vet om emnet.» Vil læreren bli ergerlig? Ikke hvis du gjør det på en respektfull måte. (Kolosserne 4: 6) Hva kan bli resultatet? Mayer sier: «Du vil oppdage at læreren stiller litt mer forberedt til timene og ikke bare kommer med overfladiske opplysninger.»

Begeistring smitter, og ditt ønske om å lære noe kan kanskje anspore læreren din. Du kan selvfølgelig ikke vente en drastisk forandring. Og noen av timene må du kanskje bare forsøke å ta med godt humør. Men hvis du er en god tilhører og er oppriktig interessert i det som foregår, kan du likevel lære noe. Og det er vel det som er hensikten med å gå på skolen, ikke sant?

[Bilde på side 14]

Av og til må en anstrenge seg hvis en skal lære noe

[Bilde på side 15]

En dyktig lærer trenger ikke å være komiker eller skuespiller

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del