De unge spør . . .

Hva kan jeg gjøre når foreldrene mine kjefter på meg?

«HVORFOR kan ikke foreldrene mine snakke til meg uten å skrike?» spør Keith. Martha klager over det samme: «Uansett hva vi snakker om, ender det med at vi skriker til hverandre.» Høres dette kjent ut for deg? Hvis det gjør det, lurer du kanskje på . . .

Hvorfor er de så høyrøstet?

La oss være realistiske. Det finnes situasjoner der det er nødvendig å heve stemmen. Kanskje du trenger å bli vekt for å komme tidsnok på skolen, eller kanskje du blir ropt inn til et måltid. Da venter du ikke at de skal hviske til deg, gjør du vel? Til tider kan også foreldre med rette bli oppbrakt.

Bibelen forteller for eksempel at da Jesus var 12 år gammel, tok hans foreldre ham med seg til Jerusalem for å tilbe. Når de skulle reise hjem, gikk det en hel dag før de oppdaget at Jesus ikke var med dem. Men etter å ha lett i tre dager, fant de ham i Jerusalem der han lyttet og stilte spørsmål til lærerne i templet. Forestill deg bekymringen i Marias stemme når hun sier: «Barnet mitt, hvordan kunne du gjøre dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så engstelige.» — Lukas 2: 48.

Som i tilfellet med Jesus hender det at det oppstår misforståelser. Likevel oppstår problemet gjerne når du venter deg et vanlig svar, men isteden får kjeft. Men ved å stoppe opp og tenke deg om kan du bli klar over hvorfor slikt skjer. Legg for eksempel merke til hva noen unge sier:

Michelle: «Mor er svært utålmodig og ofte lite forståelsesfull, og jeg har lett for å glemme at hun har et arbeid å passe og barn å ta hånd om.»

Harry: «Det plager meg når mor lar sitt sinne gå ut over meg. Det hender hun gjør det når hun kommer oppbrakt hjem etter en hard dag på arbeidet. Jeg skulle ønske hun kunne slutte å arbeide.»

Denise: «Mitt største problem hjemme er forholdet til far. Jeg skjønner at han har stort ansvar og mange bekymringer, men han lar det alltid gå ut over resten av familien.»

Legg merke til disse problemene. Foreldrene kan hver dag bli stilt overfor en krevende arbeidsgiver eller arbeidskamerater som er vanskelige å komme overens med. Økonomiske problemer, sykdom eller til og med dine foreldres følelse av utrygghet kan påvirke deres måte å snakke til deg på. Slike problemer unnskylder ikke det at foreldrene dine kjefter på deg, men kan hjelpe deg til å forstå hvorfor slike ting hender. — Jevnfør Efeserne 4: 31, 32.

Har det ikke hendt at du også har hevet stemmen, kanskje til og med overfor dine venner? «Alle feiler vi ofte,» sier Bibelen. (Jakob 3: 2) Tenk på Paulus, Barnabas og Markus, som alle er positivt omtalt i Bibelen. Da Barnabas ville ta Markus med på Paulus’ annen misjonsreise, motsatte Paulus seg dette, og det ble en «skarp strid mellom dem». (Apostlenes gjerninger 15: 39) Irriterte foreldre kan på lignende måte heve stemmen fra tid til annen. Her følger noen forslag hvis det skjer:

Forsøk å unngå å

. . . SKRIKE TILBAKE! Den vanligste fellen å gå i er kanskje å skrike til hverandre. «Jeg skriker tilbake til henne,» sier Marion med tanke på moren sin. Er det klokt? «Å bli sint og eksplodere skaper en situasjon som ingen har noen fordel av,» sier Bill Nolan, en sosialarbeider i Salem i Massachusetts. Hvor mye bedre er det ikke å følge rådet i Ordspråkene 15: 1: «Milde svar demper sinne, sårende ord vekker vrede.»

. . . VÆRE SPYDIG! Er det fristende å rakke ned på foreldrene dine? Vil det være klokt? «Du skal hedre din far og din mor,» befaler Efeserne 6: 2. Å være spydig mot foreldrene dine eller latterliggjøre dem er selvfølgelig ikke å gi dem ære. Bibelen advarer: «Når en ser med spottende blikk på sin far og ikke vil adlyde sin mor, da skal ravnene ved bekken hakke ut øynene på ham og ørneungene ete dem opp.» (Ordspråkene 30: 17) Ville du like at foreldrene dine gjorde narr av deg? Selvfølgelig ikke! Hvorfor skulle du da gjøre narr av dine foreldre?

. . . LAGE EN SCENE ELLER FURTE! Hvis du furter, blir sur eller gråter, viser det bare at du er umoden. Slik oppførsel vil ikke hjelpe dine foreldre til å forstå deg, og det kan få fryktelige konsekvenser. Kong Akab i fortidens Israel ønsket en gang en vingård som grenset til slottet hans. Men han fikk ikke kjøpe vingården, og 1. Kongebok 21: 4 beskriver hvordan kongen reagerte: «Så gikk Akab hjem, mismodig og harm . . . Han kastet seg på sengen, vendte ansiktet mot veggen og ville ikke spise.» Akab syntes synd på seg selv, og det fikk tragiske følger. Ordspråkene 18: 1 (NW) advarer derfor: «En som isolerer seg, vil søke sin egen selviske lengsel; all praktisk visdom vil han komme med utbrudd mot.»

. . . VÆRE OVERFØLSOM! Stopp opp og tenk deg om: Snakket dine foreldre så høyt til deg? Det er spesielt lett å være nærtagende overfor dine foreldres reaksjon når du legger fram et problem eller ber om lov til noe du virkelig har lyst til. Hvis du føler deg såret, så husk: «Klokskap gjør mennesket langmodig, å bære over med urett er en pryd for mannen.» — Ordspråkene 19: 11.

. . . SLUTTE Å SNAKKE! Hvordan vil du meddele dine tanker til foreldrene dine hvis du slutter å snakke? Hvordan vil de da kunne forstå hvordan du føler det? Hvis du føler deg fristet til å gjøre noe du ikke har fått lov til, bør du huske at foreldrene dine vil kreve deg til regnskap for det, og at du egentlig ikke har løst problemet. Bibelens oppfordring lyder: «Vær ikke for snar til å bli sint.» — Forkynneren 7: 9.

Forsøk isteden å

. . . HØRE PÅ DEM! Selv om foreldrene dine skriker til deg, bør du ’høre på din far, og ikke ringeakte din mor’. (Ordspråkene 23: 22) Det vil hjelpe deg til å forstå dine foreldres følelser og kanskje forklare hvorfor de har kjeftet på deg.

. . . GJØRE SOM DE SIER! Veiledning bør følges uansett hvordan den blir gitt. Når du gjør det, viser du at du har praktisk visdom og «visdom som kommer ovenfra», siden den er «rede til å lyde». (Jakob 3: 17, NW) Du vil glede dem hvis du straks gjør det de ber deg om, og deres sinne vil gå over.

. . . INNRØMME FEIL! Årsaken til foreldres utbrudd er ofte at en har brutt en husregel eller unnlatt å gjøre noe en er bedt om. Er du fristet til å komme med unnskyldninger? Ikke gjør det. Innrøm feilen. Gemyttene dempes lettere når en innrømmer sine feil.

. . . TENKE OVER HVA DU SKAL SI! Ordspråkene 15: 28 sier: «Den rettferdige tenker før han taler, men ondskapen strømmer fra gudløses munn.» Ta i betraktning hvordan, hva og hvorfor når det gjelder ditt ønske eller ditt problem. «Spør først deg selv hva du ønsker å oppnå ved å snakke med dine foreldre, dersom du vet at det vil forårsake gnisninger,» resonnerer dr. Selma Miller. Det å tenke over på forhånd hva du vil si, vil ofte kunne forhindre vredesutbrudd. Det vil også være bra bare å legge fram det som er av betydning.

. . . VÆRE FORTROLIG! Ikke vent med å snakke med foreldrene dine til du har et problem. Snakk med dem regelmessig om dagligdagse ting. Fortell hvordan du føler det. Lær også dine foreldres holdninger, deres tro og verdier å kjenne. Det vil bygge opp kjærligheten og vennskapet mellom dere, slik at mer ømtålige emner kan bli drøftet på en behersket måte.

. . . VELGE RIKTIG TIDSPUNKT! Det er viktig å legge fram et ønske eller et problem for foreldrene dine på et riktig tidspunkt. Kong Salomo sa: «Som epler av gull i skåler av sølv er ord som blir talt i rette tid.» (Ordspråkene 25: 11; jevnfør Ester, kapitlene 4 og 5.) Merk deg når foreldrene dine er avslappet og lettest å prate med.

. . . VÆRE REALISTISK! «Det er umulig å unngå motsetninger når vi bor sammen med mennesker vi bryr oss om,» sier psykoterapeuten Jenny Englemann. Hun tilføyer: «En av de beste prøver på et forhold mellom mennesker er at de kan ta opp problemer og løse dem.»

Glem aldri at foreldrene dine er svært glad i deg og virkelig interessert i å gjøre det som er best for deg. Forsøk å følge de rådene som her er gitt, og se om ikke ditt forhold til dem blir betraktelig bedre.

[Bilder på side 15]

«Å bli sint eller eksplodere skaper en situasjon ingen har noen fordel av»

«Milde svar demper sinne»