De unge spør . . .

Hvordan kan jeg takle favorisering?

«Søsteren min er to år yngre enn meg, og hun får all oppmerksomheten. . . . Jeg synes det er urettferdig.» — Rebekka.a

JO MER oppmerksomhet broren eller søsteren din får, jo mer utenfor føler du deg kanskje. Og hvis du har en bror eller søster som er spesielt flink til et eller annet, har alvorlige problemer eller har interesser eller personlighetstrekk til felles med foreldrene dine, kan det være at du må kjempe for å få noen som helst oppmerksomhet. Jo mer du tenker på det, jo mer såret og sint føler du deg kanskje.b

Men Bibelen kommer med denne advarselen: «Bli opprørt, men synd ikke. Si det i deres hjerte, på deres seng, og vær stille.» (Salme 4: 4) Når du er opphisset og sint, er det mye større sannsynlighet for at du sier eller gjør noe som du kan komme til å angre på senere. Husk hvordan Kain reagerte fordi Gud så med velvilje på hans bror, Abel, og ikke på ham. Kain ble opphisset, og Gud advarte ham: «Synden [ligger] på lur ved inngangen, og til deg står dens attrå; og kommer du for din del til å få herredømme over den?» (1. Mosebok 4: 3—16) Kain klarte ikke å få herredømme over følelsene sine, og det fikk katastrofale følger!

Du har selvfølgelig ikke tenkt å drepe, slik Kain gjorde. Men favorisering kan vekke uheldige følelser i en. Derfor kan det være at det er farer som ligger på lur ved din dør også! Hvilke farer kan det være snakk om? Og hvordan kan du få herredømme over situasjonen?

Pass på hva du sier!

Da Elisabeth var 13 år, syntes hun at foreldrene favoriserte broren hennes og behandlet henne urettferdig. Hun forteller: «Mamma og jeg skrek ofte til hverandre, men det førte ikke fram i det hele tatt. Jeg hørte ikke etter hva hun sa, og hun hørte ikke etter hva jeg sa, så det kom ikke noe ut av det.» Kanskje du også har oppdaget at man bare gjør vondt verre ved å skrike og rope. I Efeserne 4: 31 står det: «La all ondsinnet bitterhet og harme og vrede og skriking og spottende tale bli tatt bort fra dere, sammen med all ondskap.»

Du trenger ikke å rope for å fortelle hva du mener. Dessuten går det som regel bedre når en tar opp en sak på en rolig måte. Ordspråkene 25: 15 sier: «Ved tålmodighet overtales en befalingsmann, og en mild tunge kan knuse ben.» Så hvis det virker som om foreldrene dine favoriserer broren eller søsteren din, bør du ikke skrike og komme med beskyldninger. Vent med å si fra til det kommer et passende tidspunkt, og snakk så på en rolig og respektfull måte. — Jevnfør Ordspråkene 15: 23.

Hvis du legger vekt på de feilene foreldrene dine gjør, eller kritiserer dem for hvor «urettferdige» de er, kommer du bare til å skyve dem fra deg eller få dem til å innta forsvarsposisjon. Legg heller vekt på hvordan det de gjør, får deg til å føle deg. («Jeg blir så lei meg når dere ignorerer meg.») Da er det større sannsynlighet for at de skal ta deg på alvor. Og vær «snar til å høre». (Jakob 1: 19) Det kan godt være at foreldrene dine har gode grunner for å vise broren eller søsteren din ekstra oppmerksomhet. Kanskje han eller hun har problemer som du ikke vet om.

Men hva om du har lett for å hisse deg opp og for å si tankeløse ting når du er sint? Ordspråkene 25: 28 sammenligner en «mann som ikke kan legge bånd på sin ånd», med en «by uten mur»; det er sannsynlig at han blir overmannet av sine egne, ufullkomne innskytelser. Evnen til å styre sine følelser, derimot, er et tegn på virkelig styrke. (Ordspråkene 16: 32) Så hvorfor ikke vente til du har roet deg ned, før du sier noe om hvordan du føler det? Kanskje du til og med kan vente til neste dag? Det kan også være at du finner ut at det hjelper å komme bort fra situasjonen, kanskje ved å gå en tur eller drive med annen fysisk aktivitet. (Ordspråkene 17: 14) Hvis du ’holder dine lepper i tømme’, kan du unngå å si noe dumt eller noe som sårer. — Ordspråkene 10: 19; 13: 3; 17: 27.

Utspekulert ulydighet

En annen fallgruve du må unngå, er ulydighet. Marie, som er 16 år, la merke til at lillebroren hennes aldri ble straffet når han forstyrret familiens bibelstudium. Fordi hun syntes foreldrene gjorde forskjell på dem, bestemte hun seg for å «streike» og nektet å være med på studiet. Har du noen gang reagert med en mur av taushet eller uvilje mot å samarbeide når du har ment at du er blitt urettferdig behandlet?

I så fall bør du innse at en slik taktikk er i strid med Bibelens bud om at du skal ære og adlyde foreldrene dine. (Efeserne 6: 1, 2) Og når du er ulydig, undergraver du forholdet til foreldrene dine. Det er bedre at du snakker ut med dem om problemene dine. Ordspråkene 24: 26 antyder at «den som svarer på en likefram måte», vinner andres respekt. Da Marie tok opp saken med moren sin, forstod de hverandre, og situasjonen begynte å bli bedre.

Faren ved å isolere seg

En annen farlig måte å takle favorisering på er å trekke seg unna familien eller å søke oppmerksomhet fra ikke-troende. Det var det Cassandra gjorde. Hun forteller: «Jeg isolerte meg fra familien min og tydde til verdslige venner jeg hadde på skolen. Jeg hadde til og med kjærester, uten at foreldrene mine visste om det. Så ble jeg veldig deprimert og fikk dårlig samvittighet fordi jeg visste at det jeg gjorde, ikke var riktig. Jeg ville komme meg ut av situasjonen, men jeg visste ikke hvordan jeg skulle fortelle foreldrene mine om det.»

Det er farlig å isolere seg fra familien og fra trosfeller — særlig når en er opphisset over noe og ikke tenker klart. Ordspråkene 18: 1 advarer: «En som isolerer seg, kommer til å søke sin egen selviske lengsel; all praktisk visdom vil han komme med utbrudd mot.» Hvis du synes det er vanskelig å snakke med foreldrene dine, kan du vende deg til en kristen venn som passer til beskrivelsen i Ordspråkene 17: 17: «En sann venn viser alltid kjærlighet og er en bror som er født med tanke på tider med trengsel.» Vanligvis er det lettest å finne en slik «sann venn» blant modne medlemmer av menigheten.

Cassandra fant «en sann venn» da hun virkelig trengte det. Hun sier: «Da kretstilsynsmannen [en reisende tilsynsmann] besøkte menigheten vår, oppmuntret foreldrene mine meg til å gå sammen med ham i felttjenesten. Han og hans kone er så jordnære, og de viste at de virkelig brydde seg om meg. Jeg kunne snakke ordentlig med dem. Jeg følte ikke at de kom til å fordømme meg. De skjønte at man ikke akkurat er fullkommen, selv om man er oppdratt som en kristen.» Deres oppmuntring og modne råd var akkurat det Cassandra trengte! — Ordspråkene 13: 20.

Faren ved å bli misunnelig

I Ordspråkene 27: 4 får vi denne advarselen: «Voldsom harme er grusom, og vreden er en oversvømmelse, men hvem kan stå seg mot skinnsyke?» Skinnsyke, det vil si misunnelse og sjalusi, kan føre galt av sted. Noen barn og unge som har vært sjalu eller misunnelige på en bror eller søster, har gått drastisk til verks. En kvinne innrømmet: «Da jeg var liten, hadde jeg tynt, pjuskete brunt hår, og søsteren min hadde en praktfull gyllen manke som nådde henne til livet. Pappa gjorde alltid et stort nummer av håret hennes. Han kalte henne sin ’Rapunzel’ [etter navnet på en jente med langt linhår i et eventyr av brødrene Grimm]. En kveld hun sov tok jeg mammas skreddersaks, listet meg bort til sengen hennes og klippet av så mye hår jeg kunne.» — Søskenboka av Adele Faber og Elaine Mazlish.

Det er ikke noe rart at Bibelen beskriver misunnelse på en negativ måte og omtaler det som en av «kjødets gjerninger». (Galaterne 5: 19—21; Romerne 1: 28—32) Men vi har alle sammen «en tendens til misunnelse». (Jakob 4: 5) Så hvis du oppdager at du holder på å pønske ut stygge ting for broren eller søsteren din — for eksempel hvordan du kan få ham eller henne til å virke slem eller på en eller annen måte gjøre det slik at han eller hun blir satt på plass eller straffet — kan det godt være at misunnelse ’ligger på lur ved inngangen’ og prøver å få herredømme over deg.

Hva bør du gjøre hvis du oppdager at du går med slike negative tanker og følelser? Prøv først å be Gud om å få hans ånd. I Galaterne 5: 16 står det: «Fortsett å vandre ved ånd, så skal dere slett ikke fullbyrde noe kjødelig begjær.» (Jevnfør Titus 3: 3—5.) Det kan også hjelpe å tenke over hva du egentlig føler for broren eller søsteren din. Kan du si at du overhodet ikke er glad i ham eller henne, selv om du er irritert? Bibelen sier at ’kjærligheten ikke er skinnsyk’. (1. Korinter 13: 4) Skyv derfor fra deg negative tanker som får deg til å bli misunnelig. Hvis foreldrene dine viser broren eller søsteren din spesiell oppmerksomhet, så prøv heller å glede deg på hans eller hennes vegne. — Jevnfør Romerne 12: 15.

Det kan også være nyttig for deg å snakke med foreldrene dine. Hvis de blir overbevist om at de trenger å vise deg større oppmerksomhet, kan dette ha mye å si for at du skal klare å slutte å misunne broren eller søsteren din. Men hva om situasjonen hjemme ikke blir noe bedre og favoriseringen bare fortsetter? Ikke bli sint på foreldrene dine, ikke skrik til dem og ikke bli opprørsk. Prøv å ha en hjelpsom og lydig holdning. Prøv om nødvendig å få støtte fra modne mennesker i den kristne menighet. Og framfor alt: Nærm deg Jehova Gud. Husk hva salmisten sa: «Hvis min egen far og min egen mor forlot meg, ja, da ville Jehova selv ta meg opp.» — Salme 27: 10.

[Fotnoter]

[Bilde på side 19]

Hvis du forklarer at du føler deg neglisjert, kan problemet bli løst