Har vi hele Bibelen?

DET var i Øvre-Egypt, vinteren for 40 år siden. En arabisk bonde gravde opp jord som han skulle bruke til gjødsel. Mens han holdt på å grave, gjorde han et forbløffende funn. Hakken hans kom borti noe hardt — en leirkrukke. Inni krukken fant han 13 papyrusbøker i lærinnbinding som skrev seg fra det andre århundre etter Kristus. Men det var ikke før i 1955 at dette arkeologiske funnet begynte å bli førstesidestoff. Og funnet vekker fremdeles oppstyr blant bibellesere, for enkelte hevder at disse bøkene inneholder Jesu hemmelige utsagn.

«Dette er de hemmelige ord som Jesus talte, og som tvillingen, Judas Tomas, skrev ned.» Slik begynner Tomasevangeliet, et av de 48 forskjellige gnostiske håndskriftene som den arabiske bonden fant i Egypt. Helmut Koester ved det teologiske fakultet ved Harvard universitet har sagt at Tomasevangeliet inneholder viktig nytt stoff som øker forståelsen av Jesu lære. Men gjør det det? Mangler Bibelen hemmelig visdom som er viktig for vår tro? Eller er Bibelen komplett? Hvordan ville du besvare disse spørsmålene?

Jehovas vitner tror at Bibelen er komplett. Apostelen Paulus’ andre brev til Timoteus, kapittel 3, versene 16 og 17 (EN), gir på en utmerket måte uttrykk for deres overbevisning. Der står det: «Den hele Skrift er innblest av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at det Guds menneske kan være fullkomment, dugelig til all god gjerning.»

Jehovas vitner har av erfaring lært at det ikke finnes noen huller i Bibelens fremstilling av Guds hensikt eller i dens veiledning angående en kristen livsførsel. Den forteller hvorfor vi er her, og hva framtiden vil bringe. Kort sagt: Bibelen er komplett.

Den bibelske kanon — en komplett samling

Hvordan kan Jehovas vitner være så sikre på at det ikke mangler noen viktige bøker i Bibelen? Fordi de inspirerte skrifter som er «nyttige til å gi opplæring», består av et bestemt antall bøker, som ofte kalles en kanon. (2. Timoteus 3: 16) Opprinnelig betydde ordet «kanon» et rør som ble brukt som målestokk. Den bibelske kanon kom til å bety den samling bøker som ble anerkjent som ekte, inspirert av Gud og verdig til å bli brukt som rettesnor for den rette tro, lære og oppførsel.

Hvilke bøker som skulle høre med til de hebraiske skrifter (ofte kalt Det gamle testamente), ble offisielt fastlagt i slutten av det femte århundre før Kristus. Jesus Kristus og hans apostler brukte bare disse bøkene når de siterte fra Skriften. Jehovas vitner følger derfor dette mønstret med hensyn til de hebraiske skrifter. Men hva med det såkalte nye testamente, de kristne greske skrifter?

Allerede i årene 90—100 e.Kr. begynte det å bli klart hvilke bøker som hørte med til de kristne greske skrifter. Og i slutten av det andre århundre var det ikke tvil om at de kristne greske skrifters kanon var blitt fastlagt. Det finnes minst 16 viktige gamle fortegnelser over de kristne greske skrifter. Den eldste av disse fortegnelsene er Muratoris fragment, som skriver seg fra 170 e.Kr., og den yngste av dem er den som skriver seg fra det tredje kirkemøtet, som ble holdt i Kartago i 397. Dessuten finnes det over 5200 andre håndskrifter av denne delen av Bibelen på det greske grunnspråket. Ingen andre gamle skrifter er så godt dokumentert. Jehovas vitner betrakter derfor de kristne greske skrifter som en komplett samling.a Men Jehovas vitner trenger flere beviser enn dette før de er fornøyd.

Det er ikke først og fremst menneskelagde fortegnelser Jehovas vitner går ut fra når de skal avgjøre om en bok er kanonisk. De ser etter indre beviser, det vil si:

◻ At bokens innhold vitner om at den er inspirert av Guds hellige ånd.

◻ At boken advarer mot overtro, demonisme og tilbedelse av skapninger.

◻ At den fullt ut er i overensstemmelse med resten av Bibelen.

◻ At dens budskap får folk til å tilbe Jehova, og at den fremmer dyp respekt for hans gjerninger og hensikt.

◻ At den ansporer leserne til å vise kjærlighet og til å tjene Gud.

◻ At den er i samsvar med de guddommelige «sunne ord» og med Jesu Kristi lære. — 2. Timoteus 1: 13.

De gnostiske skrifter er i strid med Bibelen

Jehovas vitner finner ingen av disse bevisene i de gnostiske skrifter. De mystiske gnostikerne hadde sin største utbredelse i de to første århundrene etter Kristus, og de hevdet at de hadde en hemmelig guddommelig kunnskap eller gnosis. De reiste tvil om hvorvidt de sanne kristne hadde Jesu og hans disiplers sanne lære og skrifter. Inneholder de gnostiske bøker viktige opplysninger som styrker de kristnes tro? Nei.

Oppslagsverk og de fleste bibelforskere stempler disse gnostiske skriftene ikke bare som apokryfiske (ikke-kanoniske), men også som pseudepigrafiske (at de urettmessig blir tilskrevet bibelskribenter). Ifølge Psychology Today har Andrew M. Greeley, en katolsk prest og professor i sosiologi ved University of Arizona, sagt om disse bøkene: «De kunne ikke appellere til alminnelige mennesker som betraktet religionen som en hjelp til å løse livets problemer og ikke som noe som fornektet livets betydning.» Og da Greeley sammenlignet de gnostiske evangelier med Bibelens evangelier, konkluderte han: «I de gnostiske evangeliene snakker Jesus noen ganger usammenhengende, noen ganger snakker han uforståelig, og noen ganger er han nokså nifs.»

Det er en stor kløft mellom læren i de gnostiske evangelier og læren i Bibelens evangelier. Denne kløften blir særlig tydelig når en sammenligner den gnostiske og den bibelske lære om Gud, oppstandelsen og frelsen. Men det er flere likhetstrekk mellom gnostisismen og gammel gresk filosofi, buddhismen og hinduismen.

De gnostiske skribentene gir en helt annen fremstilling av Jesus enn det bibelskribentene gjør. Det gnostiske Filipevangeliet beskriver Maria Magdalena som den disippel som stod Jesus nærmest, og sier at han ’ofte pleide å kysse henne på munnen’. Det er ikke noe rart at Encyclopædia Britannica sier: «Den gnostiske etikk omfatter alt fra tvungen promiskuitet til ekstrem askese.»

Ingen huller i Bibelens fremstilling av Guds hensikt

Helt fra Bibelens første kapittel til det siste blir det tydelig vist hva Guds hensikt med jorden og menneskene er. Beretningen begynner med at Gud velsigner to mennesker som lever i et avgrenset paradis, og slutter med at han velsigner utallige millioner som lever i et verdensomfattende paradis. Og de 1187 kapitlene imellom åpenbarer litt etter litt hvordan Gud skal velsigne menneskeheten, og hvordan vi kan få en plass i Guds hensikt. Bibelen gjør dette uten å utelate en eneste viktig opplysning som må tilføyes av andre dokumenter.

’Alt dette er vel og bra,’ sier du kanskje, ’men er Bibelens veiledning komplett og praktisk for meg i dag?’

Ingen huller i veiledningen

Jehovas vitner betrakter Bibelen som en fullverdig rettesnor for det daglige liv. Menneskene har i dag de samme grunnleggende behov som menneskene i bibelsk tid hadde. Hvordan dekker Bibelen disse behovene? La oss se på noen eksempler:

FAMILIELIV — «Dere hustruer skal underordne dere under deres menn, som det sømmer seg for kristne. Dere menn skal elske deres hustruer og ikke være harde mot dem. Dere barn skal være lydige mot foreldrene deres i alle ting, for det er Herrens gode vilje. Dere fedre skal ikke behandle barna slik at de blir forbitret og mister motet.» — Kolosserne 3: 18—21.

AVGJØRELSER — «Ser du en mann som har hastverk når han taler, er det større håp for dåren enn for ham.» «Tenk på [Gud] hvor du enn ferdes, så gjør han dine stier jevne. Vær ikke klok i egne øyne, frykt Herren og hold deg fra det som er ondt!» — Ordspråkene 29: 20; 3: 6, 7.

NEDTRYKTHET — «Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.» — Filipperne 4: 6, 7.

TILFREDSHET — «Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. For vi har ikke hatt noe med oss til verden, og kan heller ikke ta noe med oss herfra. Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det.» — 1. Timoteus 6: 6—8.

VENNSKAP — «Det kan gå galt med en mann som har venner, men det fins venner mer trofaste enn en bror.» «Vær gode mot hverandre, og vis medfølelse, så dere tilgir hverandre slik Gud har tilgitt dere i Kristus.» — Ordspråkene 18: 24; Efeserne 4: 32.

Kan du nå etter å ha lest gjennom denne korte oversikten forstå hvorfor Jehovas vitner tror at Bibelen er en fullkommen rettesnor? Det er mange andre som gjør det. Her er for eksempel den konklusjonen en mann trakk etter at han hadde undersøkt Bibelen:

«Jeg fant ut at Bibelen og dens veiledning er mer praktisk og langt bedre enn noe av det jeg noen gang hadde studert ved universitetet. Selv om jeg var rådgiver ved en videregående skole, hadde to universitetsgrader og hadde lest mange bøker om mentalhygiene og psykologi, fant jeg ut at Bibelens veiledning når det gjelder slike ting som det å ha et lykkelig ekteskap, forebygge ungdomskriminalitet og hvordan en kan få og beholde venner, langt overgår noe av det jeg hadde lest eller studert ved universitetet.»

Hvorfor er det mange som tviler på at Bibelen er komplett? Noen gjør det kanskje fordi de ikke har undersøkt kjensgjerningene godt nok. Andre gjør det kanskje fordi de har et hemmelig ønske om å unngå ansvar. Det er derfor viktig å følge det råd apostelen Paulus gav Timoteus: «Ta vare på det som er overgitt deg! Vend deg bort fra . . . den såkalte erkjennelse [kunnskap, EN]; med urette bærer den dette navn. Visse folk har bekjent seg til den og har forvillet seg bort fra troen.» — 1. Timoteus 6: 20, 21.

Det kommer til å bli gjort nye arkeologiske funn, og noen av dem kommer kanskje til å øke vår forståelse av Bibelens historie. Men ingen funn kan alene bekrefte eller benekte at Bibelen er sann. Bibelen inneholder selv de nødvendige beviser for at den er sann. Hver og en av oss må naturligvis selv bestemme om vi vil tro det Paulus skrev: «Om vi selv, ja, om en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt, så skal han være forbannet!» (Galaterne 1: 8) For Jehovas vitner er saken klar. For dem er Bibelen komplett.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 25]

Inneholder de gnostiske evangelier virkelig Jesu hemmelige utsagn?

[Ramme på side 27]

Guds erklærte hensikt

Hvorfor vi er her

Vi skal skjøtte jorden, som skal bli et paradis; adlyde og tilbe Jehova Gud og elske vår neste. — 1. Mosebok 1: 28; Forkynneren 12: 13; Lukas 10: 27

Hva framtiden vil bringe

Vi kan få en fullkommen helse og leve evig på en fredelig, paradisisk jord og bli gjenforent med avdøde venner og slektninger når de blir oppreist. — Åpenbaringen 20: 12, 13; 21: 3, 4

Hvordan Gud skal gjøre det

Gud skal bruke sin rettferdige regjering under ledelse av Kristus for å fjerne all ondskap fra jorden og oppreise de døde. — Lukas 1: 32, 33; Johannes 11: 25; Åpenbaringen 11: 17, 18

[Oversikt på side 26]

Gnostisismen sammenlignet med Bibelens lære

GNOSTISISMEN: BIBELEN:

[Bilderettigheter på side 24]

Institute for Antiquity and Christianity, Claremont, California, USA