Stefamiliens problemer

— Et intervju med lederen for stefamilienes forening i USA

Jeanette Lofas, lederen for stefamilienes forening i USA og medforfatter av en bok om stefamilier, har studert det store presset som blir lagt på slike familier. Følgende intervju som en av våre skribenter hadde med henne, forteller hvordan problemene kan løses.

Spm.: Fru Lofas, hvorfor er det så vanskelig å være stefar eller stemor?

Svar: En stefar eller en stemor begynner ofte med et «blått øye» i symbolsk forstand og gjør seg fortjent til å få et i virkeligheten. De fleste steforeldre håper å få den anerkjennelse som biologiske foreldre får. Som oftest får de ikke det. De prøver nesten alltid å vise hva de kan, bevisst eller ubevisst. Stebarna misliker ofte dette og føler at de er illojale mot den av foreldrene som er borte, hvis de adlyder stefaren eller stemoren. Den biologiske far eller mor har en hellig stilling. I begynnelsen får stefaren eller stemoren slem medfart. Det holder ikke alltid stikk at ’hvis du er glad i meg, er du glad i barna mine også’.

Spm.: Hvorfor er stebarn ofte fiendtlig innstilt?

Svar: Det er svært vanskelig for et barn å gjennomleve en skilsmisse. Barnet er lei seg fordi moren har dratt sin vei, eller fordi faren ikke lenger er der og kan vie det nok oppmerksomhet. Ofte overfører barnet disse negative følelsene til stefaren eller stemoren. Steforeldre har derfor lett for å bli gjenstand for en mengde negative følelser. Plutselig oppfører barnet seg helt skrekkelig mot deg.

Spm.: Hvordan kan vi hjelpe et barn til å overvinne slike negative følelser?

Svar: For det første må både foreldre og barn erkjenne at slike følelser er en normal del av en stefamilies forsvarsmekanisme eller atferdsmønster. Hvis en legger skylden på barnet eller på steforeldrene i stedet for på forsvarsmekanismen, kan en komme opp i store vanskeligheter. Barna trenger å forstå at det i begynnelsen er helt normalt at de blir opphisset og føler sinne og skuffelse. Ofte kan det være til stor hjelp bare å få barnet til å forstå hvorfor det føler det på den måten, og vise empati. Den som er barnets biologiske far eller mor, bør forsikre barnet om at det alltid kommer til å ha en helt spesiell stilling, og at det derfor ikke har noen grunn til å frykte for at stefaren eller stemoren skal ta fra det denne stillingen.

Spm.: Bør steforeldre tukte stebarn?

Svar: Ja, ved å fastsette «husregler» helt fra begynnelsen av. Det at du viser barna kjærlighet, innebærer at du gir dem visse grenser å holde seg innenfor og ikke lar dem gjøre som de selv vil. Det bør være likevekt mellom tukt og kjærlighet. Det gjelder både biologiske foreldre og steforeldre. Men i en stefamilie er det ofte vanskelig å merke kjærligheten. Blodets bånd mangler, og partene har ingen felles bakgrunn. Steforeldre kan derfor reagere for sterkt, eller stebarna kan nekte å la seg tukte av en «fremmed». En stefar bør prøve å etablere sin autoritet ved å ta ledelsen i stedet for ved å gi ordrer.

Spm.: Hva er det som skaper alvorlige problemer i forbindelse med straff?

Svar: Når faren og moren er uenige når barna hører på. Det verste for et barn er at de to voksne personene i dets liv ikke er enige. Da har ikke barnet noe sted å vende seg. Det kan ha en svært negativ virkning hvis det ikke finnes noen «felles fremgangsmåte» i stefamilien. Det er svært viktig at foreldrene snakker sammen privat og blir enige om hvilke normer som skal gjelde i hjemmet, og hva som blir følgene hvis disse normene blir krenket. Dette må de så gjøre klart overfor barnet. En stefar sa det på denne måten: «Det er så godt å høre moren si: ’Dette er mannen min, stefaren din. Vi skal oppdra deg sammen.’»

Spm.: Hvor viktig er forholdet mellom ektefellene?

Svar: Det er det viktigste forholdet, og det må være sterkt; hvis ikke, vil ikke resten av familielivet fungere. Ektefellene må bygge opp det vi kan kalle en felles styrke. Det skaper en sammensveist familie. Uten en slik styrke vil ikke bare foreldrene gi barna uensartede beskjeder, men barna vil også skape splid mellom foreldrene. Opptre som et par. Gled dere over barna som et par og betrakt dem ikke som den ene ektefellens byrde.

Spm.: Hjelper det å ha religiøse verdier?

Svar: Ja, det hjelper en hel del. Det gjør det mulig for dere å heve dere over bagatellmessige feil som dere begår overfor hverandre. En far kan for eksempel komme til å begunstige sitt biologiske barn uten at det er berettiget. Hans kone blir rasende. Har hun tenkt å fortsette å snakke om det som har skjedd? Det var ikke riktig av ham å favorisere barnet. Hva så? Han gjorde det. Hvordan skal vi så fortsette? Hvis hun har religiøse normer, vil de hjelpe henne, for de vil få henne til å tenke: ’Hva ville være Guds vilje? At vi får familien til å fungere. Så hva må vi nå gjøre for at den skal kunne fungere? Vi kan få den til å fungere ved at vi oppriktig prøver å gjøre det som er Guds vilje.’