Karneval! En flukt fra livets problemer?

Av «Våkn opp!»s medarbeider i Brasil

TO BRASILIANSKE aviser kom med disse uttalelsene om karnevalstiden i Brasil: «Dette kommer til å bli et kjempekarneval. Jo større krisen er, jo større behov har folk for å slå seg løs. Det sies at Pompeiis siste dager var svært fulle av liv.» «Karneval gjør det mulig for folk i alle aldere og fra alle samfunnslag å glemme sine vanlige problemer noen dager.»

Hvem er det som ikke trenger avkobling av og til? Derfor er det mange tusen som drar til stranden eller på fjellet, som driver med favoritthobbyen sin, eller som bare leser lettere lektyre. Men hva med karneval? Er det en god anledning til å flykte fra hverdagens problemer? Bare tanken på karneval får mange til å føle at det begynner å krible i bena, og de får lyst til å svinge seg til fengende sambarytmer. Er det en harmløs fest? Hvilke frukter bringer karnevalsfeiringen?

«Karnevalsstemningen» rår én gang i året i mange land. Feiringen finner vanligvis sted fra lørdag til og med tirsdag før askeonsdag, som er den første dagen i fasten. I De forente stater holdes det mest populære karnevalet i New Orleans. Det er kjent som Mardi Gras (som betyr «fetetirsdag», en betegnelse som blir brukt fordi det var skikken å bruke opp alt fettet i hjemmet før fasten begynte). Karnevalsfeiringen har også tradisjoner i mange byer i Europa og Sør-Amerika: Paris, Nice, Roma, Venezia, München, Rio de Janeiro og Buenos Aires, for å nevne noen. Men som et oppslagsverk sier: «Karnevalet i Rio de Janeiro anses for å være det mest løsslopne.» — Grande Enciclopédia Delta Larousse.

I alle karneval er det masse musikk, dansing, masker, fargerike kostymer, parader med overdådige vogner og framfor alt mye «frihet». Som det sies i en gammel brasiliansk sang: «Jeg skal kysse deg nå, men ikke misforstå — i dag er det karneval.» Magasinet Newsweek sa om dette for noen år siden: «I Rhinland . . . er Karnevalfreiheit (karnevalsfrihet) en lovlig unnskyldning for nesten hva som helst, bortsett fra mord og fyllekjøring.» Og bladet Time sa at «dommere [i München] ikke betrakter ekteskapsbrudd som en skilsmissegrunn under Fasching [i karnevalstiden]». Det er en dag da du skal glemme dine bekymringer, flykte fra problemene — ja, det er karneval!

Karneval i Brasil

Brasil ble oppdaget og kolonisert av portugiserne. Sammen med millioner av afrikanske slaver, som ble ført til landet i løpet av 300 års lukrativ slavehandel, satte de sitt preg på karnevalsfeiringen. Sambaen hadde sitt utspring i afrikanernes sans for rytmisk dans og sang, ledsaget av livlige kroppsbevegelser — en fengslende rytme i todelt takt med synkopert akkompagnement som kan få folkemassene til å bli helt elleville under de kjempemessige gateparadene i brasilianske byer.

Særlig i Rio de Janeiro er hotellene fulle av turister fra alle deler av verden, som har kommet for å være til stede under karnevalsfeiringen, som kulminerer i sambaskolenes parade. I 1983 bygde myndighetene i Rio de Janeiro to kjempemessige betongtribuner med sitteplasser for om lag 100 000 mennesker spesielt med tanke på denne paraden. Men hva er det som er så spesielt med sambaskoleparaden?

En sambaskole er en forening eller en klubb som kan bestå av tusenvis av sambadansere og entusiaster — menn, kvinner og barn som vanligvis bor i det samme området. Hver skole har sin carnavalesco eller sjef, som planlegger og utformer handlingsgangen, kostymene og det vesentlige av den musikken som skal brukes av skolen i paraden. På bakgrunn av disse opplysningene lager hver av danserne sitt eget kostyme og øver inn de grunnleggende dansetrinnene.

Men er karneval i dag bare en harmløs, festlig anledning?

«Den andre siden av festlighetene»

Under denne overskriften stod det i bladet Veja den 14. mars 1984: «Det har alltid vært homofile på karnevalet, men denne gangen ble karnevalet i Rio fullstendig erobret. Der ble den største folkefesten i verden forvandlet til noe som muligens kan kalles den største homofestival i verden. Klart støttet av underholdningens sponsorer kunne Rio de Janeiro tilby nærmere 20 karnevalsdanser for homoseksuelle. Fra De forente stater kom 230 homoseksuelle med charterfly, som brakte dem til Galeão flyplass — døren til festlighetene. . . . Som vi kan se, var det mye som forandret seg i dette området, og noe av det nye var selve definisjonen av hvem som var stjernene i showet. De homoseksuelle ble ikke bare åpent akseptert: De kom for å bli beundret og oppfordret følgelig til utukt.»

Under det samme karnevalet truet forbundsregjeringen med å gå til aksjon mot enkelte fjernsynsstasjoner som i reportasjer fra karnevalsfeiringen på riksnettet viste «masturbasjon, frontal sex og forskjellige former for kjønnslig omgang». I forbindelse med årets karnevalsfeiring i Rio stod det i Arbeiderbladet for 20. februar: «Karnevalet i Rio er i ferd med å utvikle seg til en orgie av nakenhet, frivoliteter og provoserende oppførsel. Homoseksuelle og transvestitter trekker til byen i hundrevis, og kritikere sammenligner feiringen med Sodoma og Gomorra.»

For mange hører det med til «karnevalsstemningen» at de i løpet av disse fire dagene har spesiell tillatelse til å gjøre alt de kunne tenke seg å gjøre resten av året, men som de avholder seg fra å gjøre på grunn av visse moralske eller sosiale restriksjoner. Under karnevalet er «alt tillatt», særlig når alkoholen flyter fritt. Avisen O Estado de S. Paulo sa om dette: «Et annet alvorlig problem i karnevalstiden er fyll. Uten tvil på grunn av spente forhold i samfunnet og på grunn av det moderne menneskes utmattelse og utilfredshet, er alkohol fortsatt et billig fluktmiddel, særlig hvis en har fire dager fri. Men en bør ikke glemme at alkohol er noe mer enn et middel til å flykte . . . Under påvirkning av alkohol er det blitt begått mange lettsindige og tåpelige handlinger.»

Bedre måter å «komme seg bort fra det hele» på

Mange tidligere karnevalsentusiaster er blitt skuffet over det som har skjedd med karnevalet. De kan nok fortsatt glede seg over å høre på en god samba, men når de skal slappe av og «komme seg bort fra det hele», gjør de andre ting. På helligdager eller i langhelger er hovedveiene ut fra de store byene korket av biler som er på vei til sjøen eller til fjellet. Det høyt oppjagede tempoet i vår industrialiserte verden gjør at folk må ha perioder med avslapning og forandring. Jesus Kristus, som var et fullkomment menneske, fant det også nødvendig å dra bort og slappe av. (Markus 6: 30—32) Men kan vi forestille oss at Jesus tok disiplene med seg til Roma for å være med på den romerske høytiden Saturnalia, hvor det hersket den samme stemning som preger karnevalsfeiringen i dag?

Om kort tid, i vår generasjon, skal det bli en forandring som vil eliminere behovet for å «komme seg bort fra det hele» for å glemme hverdagens problemer. Slike problemer kommer ganske enkelt ikke til å finnes. Hele året kommer jordens innbyggere til å føle det slik som fortidens israelitter følte det da de ble befridd for Babylons åk og fikk vende hjem til sitt eget land. Profeten Jesaja skrev om dette: «Hele jorden har fått fred og ro, folk bryter ut i jubelrop.» (Jesaja 14: 7) Slike «jubelrop» kommer ikke til å være resultatet av alkoholpåvirkning eller av løsslopne handlinger. De vil være et uttrykk for ekte glede over å leve i et paradis på jorden under et rettferdig styre.

[Ramme på side 10]

Opprinnelsen

Ingen er sikre på karnevalets opprinnelse. Det har dype røtter i historien, så det har vært spekulert mye omkring dets opprinnelse. Encyclopædia Britannica sier under overskriften «Karneval»: «Ordets opprinnelse er usikker, men det kan muligens spores tilbake til uttrykkene carnem levare eller carnelevarium på middelalderlatin, som betyr å ta bort eller fjerne kjøtt. Dette stemmer med det forhold at karneval er den siste festen før den 40 dager lange, strenge fasten setter inn. Tidligere avholdt katolikker seg fra å spise kjøtt i fasten. Den historiske opprinnelsen til karneval er også ukjent. Dets røtter går muligens tilbake til en fest blant naturfolk til ære for det nye årets begynnelse og naturens gjenfødelse. Men det er også mulig at karnevalets begynnelse i Italia kan knyttes til den hedenske Saturnalia-festen i det gamle Roma.» En annen oppfatning går ut på at ordet skriver seg fra uttrykket «kjødelig [fra latin: carnis] begjær». Og oppslagsverket Grande Enciclopédia Delta Larousse sier: «Karneval har muligens sitt utspring i menneskenes eldste orgiastiske feiringer, for eksempel romernes Saturnalia-feiringer, feiringer av religiøs karakter av vårens gjenkomst, noe som symboliserte naturens gjenfødelse. Dessuten er karnevalsmaskenes opprinnelse blitt knyttet til tilbedelsen av de døde.»