Fra våre lesere
Sukkersyke
Jeg vil gjerne rose dere for den fine artikkelen «Hvordan en kan leve med sukkersyke». [8. oktober 1985] Jeg har hatt insulinmangel-diabetes i 17 år, så jeg er svært takknemlig for denne fine og velskrevne artikkelen, som viste hvilke problemer og hvor store vanskeligheter diabetikere står overfor. Det er vanskelig for en som ikke har sukkersyke, å forstå denne sykdommen.
K. C., Pennsylvania, USA
Takk for artikkelen om sukkersyke. Min avdøde far hadde sukkersyke, og jeg forstod egentlig aldri hvordan sykdommen var. Etter at jeg hadde lest artikkelen deres, lurte jeg på om familien min og jeg ikke ville ha vært så utålmodige med ham når han var i dårlig humør, hvis vi hadde visst mer om sykdommen. Jeg ber om at andre lesere som har en diabetiker i familien, må vise ham litt mer forståelse i framtiden.
C. G., Skottland
Takk for opplysningene om sukkersyke. Jeg har en liten jente på ni år, og de tre siste årene har hun hatt type I-diabetes. I begynnelsen var det ikke lett å godta en slik smertefull situasjon, for hun måtte ha to insulininnsprøytninger om dagen. Jeg er glad for at hun har godtatt sykdommen og ser fram til å bli helbredet snart. Hun har alltid det som står i Jesaja 33: 24, i tankene.
R. S., Italia
Narkotika og de unge
Jeg synes artiklene deres om narkotika er nedslående. [«De unge spør . . .» 8. oktober 1985, 8. desember 1985, 22. januar 1986] Det virker som om de voksne alltid formaner oss som er unge, til å være forsiktige med narkotika. Jeg er enig i at vi bør være forsiktige, men personlig synes jeg at de voksne bør være like forsiktige. Jeg skulle ønske dere ikke alltid skrev om unge mennesker i artikler om narkotika.
B. F., Wisconsin, USA
Ja, de voksne trenger å være like forsiktige med narkotika som de unge, og ikke så rent få av de voksne er et dårlig eksempel når det gjelder narkotika og alkoholmisbruk. Men artiklene «De unge spør . . .» tar spesielt opp problemer som de unge står overfor. De som er litt eldre, har dessuten vanligvis kommet inn i et bestemt livsmønster, og de gir ikke så lett etter for press fra venner eller for forsøk på å få dem til å prøve noe nytt. De unge, som har mindre livserfaring, er på den annen side svært nysgjerrige og har lyst til å prøve nye ting, og de blir ofte lett påvirket av press fra jevnaldrende. Hensikten med å utgi disse artiklene er å hjelpe de unge til å unngå ting som ville gi dem mye sorg. — Utgiverne.
Urettferdige lærere?
Tusen takk for artikkelen «De unge spør . . . Hvorfor er læreren min så urettferdig?» [22. desember 1985] Nå ser jeg annerledes på hvorfor lærere har yndlingselever. Det er fordi mange tenåringer ikke er interessert i skolen eller i utdannelse, men i andre ting. Det er derfor lærerne bryr seg mer om dem som er interessert i å lære.
N. S., Wisconsin, USA
Jeg er 15 år og vil takke for artikkelen «Hvorfor er læreren min så urettferdig?» Jeg har alltid synes at læreren min har behandlet meg urettferdig, så denne artikkelen hjalp meg til å se det hele fra lærerens synsvinkel. Nå forstår jeg at det ofte har vært min egen skyld når læreren min har behandlet meg dårlig eller urettferdig.
N. S., Forbundsrepublikken Tyskland