Trinidad bygger på fire dager
«HVIS dere klarer å sette opp den kirken på fire dager, skal jeg gi dere all den isen dere trenger, helt gratis!» Dette utfordrende tilbudet kom isselgeren med da han hørte at Jehovas vitners menighet på stedet skulle bygge en Rikets sal i nærheten på bare fire dager. Han var villig til å vedde på at de ikke kom til å klare det. Innen bygningsindustrien på Trinidad er det nemlig vanlig at tidsfristene blir overskredet, og i Siparia menighet var det dessuten bare 72 medlemmer. Ettersom Jehovas vitner ikke vedder, kjøpte de den isen de ville trenge for å lage noe kaldt å drikke til de 300 tørste arbeiderne, og så satte de i gang. — Jesaja 65: 11.
Kunne vitnene klare det? De mente at de kunne det. De hadde jo holdt på med å planlegge prosjektet de siste seks månedene. Grunnmuren var blitt satt opp en måned tidligere, en del sanitære og elektriske installasjoner var ferdige, og alle materialene lå klare på byggeplassen.
Over 100 arbeidere møtte opp da byggingen begynte om kvelden fredag den 17. mai i fjor med nysgjerrige naboer som tilskuere. Morgenen etter var reisverket ferdig, taktekkingsarbeidet hadde begynt, og murerne tok til med forblendingen. Ved middagstider var taket ferdig, høyttaleranlegget var installert, og det var satt opp et skilt som gjenspeilte forsiktig optimisme:
Bygging av Rikets sal
Antatt byggetid — fire dager
18., 19., 25. og 26. mai
Hvem var disse arbeiderne? Arbeidsstokken var sammensatt av folk med høyst forskjellig bakgrunn. Her var en ung lege som førte malerpenselen med nærmest kirurgisk presisjon. Og hva med den kvinnen som var med på å bygge podiet? Hun er en enslig mor som er drosjesjåfør av yrke. En murer som har vært 40 år i bransjen, arbeidet side om side med en elev fra en teknisk skole som nettopp var ferdig med mureropplæringen sin. Vi må også nevne alle kvinnene som ikke bare arbeidet med matlaging, men også med å grave grøfter, male, legge gressplenen og bære murstein og med murerarbeid.
Hvordan reagerte folk på alt dette? Da det ble slutt på vannet og det så ut til at murerarbeidet ville stoppe opp, sørget brannsjefen i nærheten for at det kom en tankbil med vann tre ganger i løpet av natten. Han tok også med seg noen venner for at de skulle få se på det som foregikk. En dame som bor tvers over gaten, var så elskverdig å la vitnene få lagre materialer på tomten hennes. Hun kom på det første møtet som ble holdt i salen.
Og hva med isselgeren som ble nevnt til å begynne med? Den andre dagen var all isen allerede brukt opp. Men han hadde sett hva som hadde skjedd så langt, og tilbød vitnene penger til å kjøpe mer is for. Ja, nå tror han at Jehovas vitner kan klare det.