Påsken i forskjellige land
Den lille greske landsbyen blir mørklagt da kirkelysene plutselig slokkes. Det er mørkt helt til midnatt. Da kommer det ut en prest med et tent stearinlys i hånden. «Kom,» sier han, «og få lys fra det lys som ikke svinner bort, og lovpris Kristus, som er oppstått fra de døde.» Mange samler seg rundt ham for å tenne stearinlysene sine med flammen fra lyset hans og tar dem så med seg hjem. Det er stor glede i landsbyen. Påsken har begynt.
AV ALLE kristenhetens helligdager er det ingen som regnes for viktigere enn den vårhøytiden som kalles påske. På andre språk heter høytiden Easter (engelsk), pâques (fransk), pasqua (italiensk), paasch (nederlandsk) og pasg (walisisk). Uansett hva du kaller den, så er dette en høytid som mange har et spesielt forhold til. Australias anglikanske erkebiskop, John Grindrod, omtaler påsken som «det sentrale i en kristens tro og det alt dreier seg om i hele den sivilisasjon som har utviklet seg rundt oss».
I Jerusalems gamle bydel begir en rekke opptog seg av sted. Langfredag går tusenvis av troende den ruten Jesus fulgte da han tok sine siste skritt. En kvinne krabber de cirka 800 meterne på alle fire. Senere besøker pilegrimene den hellige grav — der hvor Jesus ifølge tradisjonen ble gravlagt. Sørgende svartkledde kvinner salver gravsteinen med olje og kysser den. Men alt er ikke bare fredelig i denne byen hvis navn betyr «eier av tofoldig fred». Tusen politifolk står klar til å opprettholde ro og orden.
Påsken blir feiret på forskjellige måter i forskjellige deler av verden. For mange er påsken en svært høytidelig tid, med bønner, massemøter og pilegrimsferder til hellige steder.
For noen menn i Filippinene er den stille uke (som kalles Mahal na Araw) en tid med selvpinsler. Selv om kirken er sterkt imot pisking, blir dette fremdeles praktisert av noen som vil gjøre soning for sine synder offentlig. Noen av kvinnene drar på pilegrimsreise til forskjellige helligdommer og tørker kristusbildene med et lommetørkle. Senere bruker de lommetørkleet på seg selv for at de skal bli helbredet.
I Guatemala kneler en som tilhører indianerstammen Quiché, ved noen maiskolber med såkorn og ber. Mais er det viktigste næringsmidlet for folket hans, og deres tradisjonelle fruktbarhetsriter faller sammen med påskens stille uke. Han håper at påsken vil gi ham en god avling.
I Vatikanstaten presser nærmere en kvart million mennesker seg sammen på Petersplassen for å overvære pavens utendørsmesse. Presis klokken 12 kommer paven ut på basilikaens balkong for å holde sin årlige påsketale, som er en fordømmelse av bruddene på menneskerettighetene og av våpenkappløpet.
På en høyde i Sør-Afrika som heter Moria, samles det en folkemengde som er så stor at folkemengden i Vatikanstaten blir liten i forhold. Godt over en million medlemmer av den sionistiske kristne kirke (en uavhengig kirke med svarte medlemmer) har kommet hit. Dette er blitt kalt «muligens den største forsamling av gudsdyrkere i kristenheten».
Men i mange andre land betyr påske fest, glede og moro.
I De forente stater og Tyskland går barna forventningsfulle til sengs i håp om å få et glimt av påskeharen. Neste morgen går de på jakt etter de eggene i vakre farger som den mystiske harepusen skal ha lagt igjen. Noe som er populært i De forente stater, er den berømte eggrullingen utenfor Det hvite hus 2. påskedag. Tusenvis av barn triller egg nedover plenen utenfor presidentens hus. At eggene ruller, skal symbolisere at steinen ble rullet bort fra Kristi grav. Men det ser ut til at barna har glemt dette. Det eneste de vet, er at det er veldig morsomt å trille egg.
I andre land er det andre ting igjen som kjennetegner påsken. Der kommer overtroiske forestillinger til uttrykk i påsken.
I Finland er påskeaften en kveld da bøndene er på utkikk etter trollkjerringer som går løs på deres buskap og eiendom. Men egentlig tror man at trollene er misunnelige gamle kvinner som fryder seg over å ødelegge for velstående naboer. I den stille uke i påsken passer det dem ypperlig å slå til. Overtroiske finner tror at det er mange onde ånder på ferde langfredag og påskeaften.
Østerrikske par får høre at rennende vann er spesielt hellig i påsken. Så de sparer slikt vann til bryllupsdagen sin. Før de går til kirken, stenker de vannet på hverandre. De håper det vil bringe hell og lykke i ekteskapet.
Når kirkeklokkene ringer påskemorgen, løfter filippinske foreldre de små barna sine opp etter hodet. De tror at det gjør at barna blir høye.
Ja, påsken betyr mange forskjellige ting for folk. En driftsleder ved en sjokoladefabrikk i Sør-Afrika sier: «Påsken gir anledning til å gjøre større fortjeneste.» (Ved påsketider i fjor produserte den fabrikken han arbeider for, over fem millioner sjokoladeegg!) Også jødiske, muslimske og hinduiske forretningsfolk benytter påsken som en anledning til å tjene penger. En indisk forretningsmann som bor i Sør-Afrika, sier: «Muslimer og hinduer tror ikke på Jesus, men noen av dem fremmer påskefeiringen og selger varme langfredagsboller med kors på og påskeegg.» En hinduisk butikkeier sa: «Også muslimer og hinduer kjøper påskeegg.»
I de siste årene har påsken også hatt et politisk trekk; den er blitt brukt som en anledning til å komme med politiske protester.
Brasilianerne har funnet et nytt offer å gå løs på i påsken. Før ble en figur som forestilte Judas Iskariot, Kristi forræder, banket og slått, men nå slår ungdommer på figurer som er merket «Herr Inflasjon».
Merkelig nok tror man at alle disse forskjellige skikkene og tradisjonene tjener en felles hensikt — at de herliggjør den oppstandne Kristus Jesus. Men gjør de det? Og hva er egentlig opprinnelsen til disse skikkene?
[Bilde på side 4]
Påskefeiring på Moria
[Rettigheter]
Foto: The Star, Johannesburg, S.A.