Den store muren — et monument over en keisers drøm

DET var nødt til å skje en dag. En mann bestemte at det skulle bygges en mur rundt hjemmet hans. Mannen var keiser. Og hjemmet hans? Det var hele Kina! Men hvem var denne monarken? Og hvorfor mobiliserte han et helt rike for å få oppført et slikt forsvarsverk?

For å besvare disse spørsmålene må vi se på den perioden i Kinas historie som blir kalt de stridende staters periode (403—222 f.Kr.). Men husk at det av og til er vanskelig å skille historiske fakta fra sagn. Kina var delt i mange små riker eller stater, og det brøt ofte ut krig mellom dem. I tillegg til dette kaoset forsøkte stadig de fryktede nomadene i nord, «barbarene», å plyndre grøden i det fruktbare sørlige området. Mange av statene begynte derfor å bygge murer for å beskytte seg.

På grunn av disse politiske stridighetene gikk det til å begynne med nokså ubemerket for seg at en liten kinesisk stat som het Qin (også skrevet Chin, Ch’in og Quin), vokste. Men etter hvert erobret denne aggressive staten, som ble foraktet av de kultiverte kineserne, alle de stridende rikene, bortsett fra seks.

I 246 f.Kr. tok så den 13 år gamle prins Zheng makten over Qin. Han så for seg et imperium som var forent under hans jernhånd, og han sløste ikke bort tiden, men gikk løs på de andre rikene. I 221 f.Kr. falt den siste av de kinesiske statene for Qins hær. Endelig hadde kongen av Qin oppnådd det som tidligere kinesiske konger knapt hadde tort drømme om. Han var herre over Kina — hele Kina! Den triumferende Zheng tok tittelen Shi Huangdi, den første suverene keiser.

Shi Huangdi av Qin-dynastiet var en mann som ble drevet av sine ambisjoner om å forene sitt rike og av sin egosentriske tvangstanke om udødelighet. På den ene side ble han hyllet som et politisk geni. Han sentraliserte styret, standardiserte det kinesiske skriftsystem, reformerte myntsystemet og laget et omfattende system av riksveier som strålte ut fra hovedstaden, Xianyang.

På den annen side skildrer historien denne mannen også med en mørk side. Shi Huangdi var svært redd for døden. Flere snikmordforsøk mot ham gjorde at denne frykten gikk over til hysteri. Han gav derfor befaling om at det skulle bygges atskillige palasser, som til slutt kom opp i et antall av 270 bare i hovedstaden. De var forbundet med hemmelige tunneler, slik at den forfulgte keiseren kunne flytte omkring i det skjulte og sove på forskjellig sted hver natt.

En keisers drøm, et keiserrikes mareritt

Ifølge Kinas offisielle historie fikk Shi Huangdi i 214 f.Kr. den idé å oppføre en mur langs hele den nordlige grensen av riket. Forestill deg denne keiseren ivrig legge fram et strålende utkast til sitt siste påfunn for ingeniørene ved hoffet. ’Vi skal bygge en mur!’ skal han ha sagt. Denne muren skulle mange steder være cirka sju meter høy, og øverst skulle den være såpass bred at åtte soldater kunne marsjere ved siden av hverandre. Denne utrolige oppgaven falt på den utrettelige Meng T’ien, en av Qins mest fremtredende generaler. Han mobiliserte sin hær og tvang massene til å oppfylle sin herres drøm.

Ettersom muren etter alt å dømme ble bygd som et forsvar mot de fryktede angriperne i nord, var det behov for vakttårn for å kunne føre kontroll med fiendens bevegelser. Meng T’ien gikk derfor i gang med å oppføre disse kjempemessige vakttårnene, som målte 12 X 12 meter ved bakken og smalnet av til 9 X 9 meter øverst. De ble reist med to bueskudds mellomrom, slik at bueskytterne skulle kunne forsvare hver centimeter av muren fra tårnene. Til sammen ble det oppført 25 000 tårn på fjelltopper og i dalmunninger.

Der det var mulig, brukte Meng T’ien de murene og tårnene som stod igjen etter tidligere stater, og bandt dem sammen til den muren som kineserne senere kalte Wan li chang cheng, Den utallige li lange muren. (En kinesisk li er cirka en halv kilometer.) Muren strakte seg egentlig over cirka 2960 kilometer. Senere generasjoner bygde ut forsvarsverket med løkker og forlengelser i mange retninger. De nyeste undersøkelser som de kinesiske myndigheter har foretatt for å «oppspore ruinene av muren på fjerne eller fjellendte områder, viser at den egentlige lengden er cirka 10 000 kilometer,» melder bladet China Reconstructs.

Det antas at deler av muren hadde fundament som var laget av store granittblokker som var nesten fem meter lange og over én meter brede, og fasadesteiner som var mellom en halv og halvannen meter tykke. Denne byggemetoden var lik den som Ming-dynastiets ingeniører brukte i det 16. århundre. Hulrommet ble fylt med jord som ble stampet, og oppå ble det laget en brolagt vei. Etter hvert som muren strakte seg vestover, krysset den en vidstrakt fruktbar slette hvor det var vanskelig å finne stein. Bygningsarbeiderne ble derfor nødt til å bruke det som var tilgjengelig — den fine gule jorden som kalles løss. Enkelte partier ble bygd ved at man stappet trerammer fulle av fuktig løss. Andre partier ble bygd ved at man ganske enkelt tok bort en god del løss på hver side, slik at det stod igjen en jordstripe, og denne forhøyningen ble da en del av muren. I dag er det ikke stort mer enn en røys igjen av disse partiene.

Den store muren klatret opp langs Kinas veldige fjell, styrtet ned i de dypeste daler og strakte seg tvers over brennende ørkensletter. I øst ble arbeiderne plaget av vinder som gikk gjennom marg og ben, og av snøstormer som blindet dem. I vest ble de plaget av den hete solen og av sviende sandstormer. Hundretusener av arbeidere slet så hardt at de nesten overgikk den menneskelige kapasitet. De som ikke arbeidet fort nok, ble lagt levende inn i muren sammen med dem som hadde sultet og frosset i hjel. Muren gjorde seg fortjent til det dystre oppnavnet «verdens lengste gravplass», for cirka 400 000 døde under byggingen.

Blant ofrene var mange av Kinas intellektuelle, som ble ansett for å være en trusel mot rikets politiske stabilitet. Deres føydale ideer og deres kritikk av keiserens gjennomgripende reformer førte til den skjendige bokbrenningen og henrettelsen av lærde i 213 f.Kr., hendelser som gjorde at Shi Huangdi fikk et dårlig ettermæle. Den dag i dag blir det sunget klagesanger over alle de liv som gikk tapt som følge av byggingen av muren. Ja, det var virkelig et mareritt.

Et dynasti går under

Men et nagende spørsmål gjenstår. Hvorfor utmattet en keiser med hensikt sitt rike ved å la oppføre et slikt kolossalt monument? Det kan på overflaten se ut som om grunnen var forsvar. Og det er sant at nomadene ble drevet tilbake på en effektiv måte, i hvert fall for en tid. Men tenk et øyeblikk på hvordan dette riket, Qin, var da det var på høyden — et mektig og krigersk rike som seiret over alle som var innen rekkevidde. Hva kunne det så bruke sine krefter til? Kanskje keiseren var mer redd for denne kjempemessige, rastløse hæren enn for nomadene.

Byggingen av muren viste seg ikke desto mindre å være et knusende slag for riket. Sør for muren begynte det å vokse fram opprørske hærer. Bønder gjorde opprør på grunn av de høye skattene som ble krevd inn som følge av keiserens overdådige prosjekter. Han som så desperat hadde kjempet for udødelighet, døde i 210 f.Kr. Maktkampen som fulgte, førte til at dynastiet gikk under. Det mektige Qin-dynastiet hadde bare vart i 14 år, fra 221 til 207 f.Kr. Men under dets korte styre var man blitt vitne til noen av Kinas mest epokegjørende begivenheter.

Shi Huangdi klarte ikke å unngå menneskets største fiende, døden, og det er også lite igjen av den opprinnelig muren som kan bringe ære til de millioner som slavet for å oppfylle en keisers drøm. De imponerende partiene av muren som fremdeles står der, og som turister kommer for å se i dag, ble bygd i det 16. århundre av Ming-dynastiets keiser Wanli.

[Ramme på side 27]

Hvor stor er den store muren?

◻ Hvis den opprinnelige muren var blitt bygd i rett linje, ville den ha vært så lang at det ville ha tilsvart avstanden fra Stillehavet over Rocky Mountains til Mississippi eller fra ytterst i Bretagne i Frankrike gjennom Europa til Moskva.

◻ Den store muren inneholdt nok byggematerialer til at man kunne bygge en mur som var to og en halv meter høy og én meter bred rundt jorden ved ekvator — en strekning på 40 000 kilometer.

[Kart på side 26]

(Se den trykte publikasjonen)

MONGOLIA

KINA

Jiayuguanpasset

Lintao

Yanmenguan

Shanhaikwanpasset

KOREA

◼— Den store muren under Shi Huangdis styre

●— Den store muren under Ming-dynastiet