De unge spør . . .
Hvorfor ikke fuske?
«JEG forbereder meg på den virkelige verden. I forretningslivet er det mye uærlighet. Fusking . . . er bare god trening. Det gjør at jeg blir flinkere til å greie meg når jeg kommer ut i arbeidslivet.» Slik rettferdiggjorde en ungdom som heter Jeremy, at han leverte inn en oppgavebesvarelse som en annen hadde skrevet.
Femten år gamle Karen hadde også sine grunner for å fuske: ’Det er jo bare denne ene gangen’ og: ’Alle andre gjør det, så hvorfor kan ikke jeg også?’ Karen hadde ikke forberedt seg godt nok til eksamen. Men det hjalp ikke å fuske, for læreren hennes oppdaget det.
Stjålne blikk bort på sidemannens arbeid, en åpen bok i fanget eller til og med tekniske hjelpemidler — metodene er mange og forskjellige. Hva metodene enn er, så er det mange som fusker, i likhet med Karen og Jeremy. I De forente stater, for eksempel, viser undersøkelser som er blitt foretatt, at over halvparten av alle elever fusker eller har fusket i løpet av skoleårene. Dette med fusking er et problem nesten alle steder, og det er sikkert noe du er opptatt av også, hvis du går på skolen. Men hvorfor er det så mange som fusker? Og er det virkelig verdt det, selv om du kanskje får bedre karakterer?
Hvorfor fusker de?
Noen elever rettferdiggjør at de fusker, ved å hevde at skolen er kjedelig, og at de foretrekker å bruke tiden sin på ting som virkelig interesserer dem, istedenfor å gjøre skolearbeid. Andre sier at de i virkeligheten blir tvunget til å fuske. En 15-åring sier: «Hver lærer tror at [han er] den eneste som gir lekser og prøver . . . Men sånn som det er nå, er det helt umulig å få lest til alle prøvene.»
Men det er ikke alle som synes det er nødvendig å komme med unnskyldninger, noe en undersøkelse i Senegal viser. Mange av de unge som ble spurt, innrømmet at en av de viktigste grunnene til at de fusket, ganske enkelt var latskap. Noen av dem sa at de ikke fusket når de hadde gjort leksene sine. Hvis dette virkelig er tilfellet, bør enhver som føler seg fristet til å fuske, tenke over denne advarselen i den bibelske boken Ordspråkene: «Fattig blir den som er lat i sitt arbeid.» — Ordspråkene 10: 4.
«Suksess er en av grunnene til at folk fusker og bedrar.» Med disse ordene kom Journal of Business Education inn på en annen faktor som elever ofte nevner. En 17 år gammel jente beskriver for eksempel den situasjon hun og vennene hennes befinner seg i: «For noen år siden var gode karakterer ønskverdig. I dag er det en nødvendighet hvis elevene vil søke om å komme inn på høyere skoler.» Hun fortsetter: «Fusking er blitt mer akseptabelt, for elevene forsøker å makte det akademiske presset.»
De unge er blitt berørt av dette presset, noe som fremgår av en undersøkelse som ble foretatt blant 160 000 unge amerikanere. Seksti prosent av dem sa at de leste og gjorde lekser for å gjøre det bra på prøver, og bare 40 prosent sa at de gjorde det for å lære. Randy Herbertson, formann i studentrådet ved Colorado universitet, hevder at «hard konkurranse» får elever og studenter til å foreta «desperate handlinger», for eksempel fusking.
Den beste måten?
Det er ikke tvil om at karakterpresset kan være hardt. Så du tenker kanskje som så: ’Hvis jeg får bedre karakterer når jeg fusker, hvorfor ikke da gjøre det?’ Av flere grunner. En av grunnene er at det medfører forskjellige risikoer. Konsekvensene kan virkelig bli vidtrekkende når det at en elev har fusket, blir en plett på rullebladet hans i årevis. En som utarbeider undervisningsplaner for juridiske fakulteter, sier i den forbindelse: «Enhver elev eller student som begår en uærlig akademisk handling, løper en alvorlig risiko for å ødelegge sine muligheter når det gjelder videre utdannelse eller arbeid.» Linda erfarte dette. Hun forteller: «Jeg skrev av noe fra en annen, og det ble oppdaget. Det var om våren det nest siste skoleåret, og jeg greide bare ikke å få engelsklæreren min til å glemme det.» Det endte med at hun ikke klarte å komme inn på en annen skole hun ville gå på.
Men selv om du ikke blir oppdaget eller faren for å bli straffet er minimal, har fusking andre konsekvenser på lang sikt. En annen ung jente, for eksempel, fusket i matematikk. Var det til hjelp for henne? Hun sier: «Jeg klarte ikke prøven likevel. Jeg lærte ikke noe av den.» Det kan være at det dårlige resultatet åpnet øynene på henne. Men hadde hun lært mer hvis fuskingen hadde ført til et godt resultat? Nei. En som fusker, taper i hvert fall i én henseende: når det gjelder det å lære mens han går på skolen. Enhver som fusker, risikerer å få alvorlige problemer senere i livet. Sett for eksempel at han får et vitnemål ved å fuske, og at dette vitnemålet gir ham mulighet til å få en jobb. Hva skal han da gjøre når evnene hans blir satt på prøve?
En som fusker, glemmer dessuten at de årene han går på skolen, ikke bare kan øke hans kunnskap, men også hjelpe ham til å framelske gode egenskaper. Boken Teenagers Themselves oppgir en grunn til hvorfor de unge kanskje av og til glemmer denne siden av spørsmålet: «Tenåringer . . . tenker egentlig på kort sikt. . . . Det ungdommelige sinn har ingen vanskeligheter med å bytte framtidig karakterstyrke med umiddelbar unngåelse av straff.»
Det forholder seg kanskje ikke slik med deg, men er det ikke tilfellet med en som fusker? Ville det ikke være bedre for ham om han lærte seg å takle problemer mens han ennå går på skolen? Ordspråksboken sier treffende: «Den flittiges tanker fører til vinning, men hastverk bare til tap.» — Ordspråkene 21: 5.
Bibelen viser at ærlighet medfører andre fordeler i tillegg til en god personlighet. Det fører blant annet til at en får en god samvittighet, fred i sinnet og framfor alt mulighet til å stå i et godt forhold til universets Skaper. Han er sannhetens Gud, og han krever at de som tilber ham, også skal være sannferdige. — Salme 31: 6, NW; Johannes 4: 24.
Å fuske — eller å stjele?
En som fusker, er også urettferdig mot dem som ikke fusker. Som en tenåring sier: «Andre har kanskje prøvd å gjøre sitt beste og husket det de skulle huske til prøven, istedenfor å ha det skrevet på pulten.» Hvordan betrakter de som ikke fusker, dem som gjør det? Fru Lesser, en engelsklærer på en skole i New York, svarer: «Flinke elever blir ergerlige når de ser at andre gjør det bedre enn dem fordi de er uærlige.» Ja, hva ville du tenke hvis du etter alle de anstrengelsene du hadde gjort deg, så at en som hadde fusket, fikk en bedre karakter enn deg eller fikk jobb før deg?
Og er det ikke sant at du gjerne vil bli respektert? Men kommer vennene dine til å respektere deg hvis de finner ut at du har fusket, og at det kanskje har gått ut over dem? Da blir det sannsynligvis vanskelig å gjenvinne deres respekt. Bør du ikke tenke på dette før du bestemmer deg for å fuske?
Ikke tro at det ikke gjør noe om du fusker. For hvis du fusker, kan andre gjøre det også. Sett at du en dag gifter deg og får barn. Et av barna blir sykt, og du tar det med til legen. Hvordan ville du føle det hvis du fikk vite at legen ikke var skikkelig kvalifisert — at han hadde fusket for å få sitt vitnemål? Kunne du kritisere legen for at han hadde gjort noe som du selv hadde gjort?
Å stjele betyr å ta noe som ikke tilhører en selv. Fusk er altså en form for tyveri, ettersom den som fusker, tar en karakter eller et vitnemål som han ikke fortjener, eller til og med en stilling som en annen skulle ha hatt. Så Bibelens veiledning til den som stjeler, gjelder i like høy grad den som fusker: «Tyven [eller den som fusker] skal ikke lenger stjele, men arbeide og gjøre noe nyttig med hendene sine.» — Efeserne 4: 28.
Den som arbeider hardt med skolearbeidet, erfarer den glede det er å vite at han virkelig fortjener de karakterene han får. Selv om han senere i livet ikke bruker absolutt alt det han har lært på skolen, går han ut av skolen med kunnskaper og evner som han kan ha nytte av resten av livet. Han har dessuten utvidet sin horisont, og han har fått god øvelse i å framelske karakterstyrke.
Hva med den som fusker? Han oppdager snart at den eneste han virkelig har bedratt, er seg selv.
[Bilde på side 11]
Den som fusker, ødelegger både for seg selv og for andre