Er det i orden å jukse for å få gode karakterer?

GÅR du på skolen? Da vet du sikkert om noen elever som jukser for å få gode karakterer. Dette er faktisk et veldig utbredt problem. En spørreundersøkelse som ble foretatt blant 30 000 amerikanske skoleungdommer i 2008, viste at 64 prosent av dem hadde jukset på en prøve det året. Men andre anslår at det egentlige tallet er enda høyere – over 75 prosent.

Også i Europa er juksing, særlig plagiering, blitt et alvorlig problem. «Nettsteder hvor man kan kjøpe ferdige stiler, masteroppgaver og doktoravhandlinger, er et nytt og stadig mer foruroligende problem», står det i en artikkel i det digitale magasinet Digithum.

Hvorfor er juksing blitt et så hett tema? Lønner det seg egentlig å jukse? Eller er det fortsatt slik at ærlighet varer lengst – selv om det kan føre til at man ikke får så gode karakterer?

Hvorfor så utbredt?

Undergraving av etiske verdier. «Mange lærere sier at den tiltagende juksingen skyldes undergraving av etiske verdier i en selvsentrert kultur», sies det i bladet American School Board Journal. En elev sa om de eliteklassene hun gikk i på videregående: «Alle . . . jukset. Vi trengte karakterene for å komme inn på de gode skolene. Vi var skikkelige elever med høy moral. Vi var ikke slik som dem som ikke har etiske verdier . . . Vi simpelthen bare måtte komme oss inn på de gode universitetene.» Også noen foreldre har begynt å tenke slik. De er så oppsatt på at barna deres skal «lykkes», at de enten godkjenner juks eller lukker øynene for det. På den måten undergraver de barnas etiske verdier.

Prestasjonspress. Donald McCabe, grunnleggeren av et internasjonalt senter for akademisk integritet, sier at skoleungdom som jukser, tror at ærlighet ville være en ulempe for dem i forhold til andre som jukser og ikke blir tatt.

Hjelp av teknologien. Moderne teknologi gjør det lettere for elever å jukse og å gjøre det på mer avanserte måter. De kan laste ned oppgavebesvarelser fra Internett og dele dem med andre. Ofte er det bare en liten prosentdel som blir tatt, og dette gir andre mot til å prøve seg.

Dårlige eksemplers makt. Juksing er blitt helt vanlig i de voksnes verden – i store bedrifter, i politikken, i idretten og ofte også i hjemmet, hvor foreldre jukser ved å snyte på skatten eller på forsikringen. «Hvis rollemodeller eller noen med stor myndighet jukser, synes jeg det sender signaler til de unge om at det er helt i orden å jukse», sier David Callahan, forfatteren av boken The Cheating Culture. Men er det det? Kan jakten på bedre karakterer virkelig rettferdiggjøre juksing?

Hvorfor velge å la være å jukse?

Spør deg selv: «Hva er målet med en god utdanning?» Er det ikke å utruste elevene til livets mange ansvarsoppgaver, for eksempel til å kunne analysere problemer på arbeidsplassen og løse dem? Elever som pleier å jukse, lærer seg kanskje ikke slike verdifulle ferdigheter. Så de som er vant til å jukse, dekker egentlig over sine svakheter og undergraver sjansene for å lykkes på mange områder i livet.

Det er dessuten et faktum at «de som tar snarveier tidlig i livet – som å jukse mye på skolen – kan ta denne vanen med seg ut i arbeidslivet», sier Callahan. På en måte er de lik etterligninger av klær og armbåndsur av kjente merker. De er ikke det de gir seg ut for å være.

De som jukser, risikerer naturligvis også å bli oppdaget og å måtte ta følgene. Om ikke annet kan det innebære at de blir stilt i forlegenhet. Men det kan også føre til at de blir utvist fra skolen eller straffet enda hardere. Bibelen kommer med denne klare advarselen: «Hva et menneske enn sår, det skal han også høste.» (Galaterne 6:7) Men frykt for å bli oppdaget bør ikke være den viktigste grunnen til at man er ærlig. Det finnes også langt bedre grunner til å være det.

Ærlighet – den virkelige nøkkelen til suksess

Kloke ungdommer går inn for å utvikle egenskaper som vil komme til nytte, ikke bare under eksamener, men gjennom resten av livet. De arbeider derfor hardt på skolen og prøver å lære seg verdier som fremmer selvrespekt, og som får framtidige arbeidsgivere til å sette pris på dem, noe som også vil føre til varig lykke.

Slike verdier finnes i Bibelen, og unge som lever etter dem, er ikke på noen måte uheldig stilt. Tvert imot. I 2. Timoteus 3:16, 17 står det at en som gjør det, blir «fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning». En niendeklassing som heter Jorge, sier: «Klassekameratene mine jukser fordi de vil ha gode karakterer uten å anstrenge seg. Men jeg ønsker å glede Gud. I Ordspråkene 14:2 sier Bibelen at ‘den som vandrer i sin rettskaffenhet, frykter Jehova, men den hvis veier er krokete, forakter Ham’. Jeg vet at det ikke er noe vi kan skjule for Gud. Derfor jukser jeg ikke, og jeg hjelper ikke andre med å jukse heller.»

Skoleungdommer som prøver å leve etter bibelske prinsipper, er kanskje, eller kanskje ikke, de flinkeste i klassen. Men de er de klokeste, for de bygger på et solid grunnlag for å oppnå varig lykke i livet. (Salme 1:1–3; Matteus 7:24, 25) Og de kan være sikker på at Gud godkjenner det de gjør, og at de har hans fulle støtte.

[Ramme/bilde på side 28]

PRINSIPPER Å TENKE OVER

● «Det er sannhets leppe som blir grunnfestet for evig, men falskhets tunge vil bare vare et øyeblikk.» – Ordspråkene 12:19.

● «En mann som er trofast i sine gjerninger, får mange velsignelser.» – Ordspråkene 28:20.

● «Den sanne Gud selv skal føre enhver slags gjerning fram for dommen over alt som er skjult, for å se om den er god eller ond.» – Forkynneren 12:14.

● «Vi ønsker å oppføre oss ærlig i alle ting.» – Hebreerne 13:18.

[Bilde på sidene 26 og 27]

Moderne teknologi gjør det lettere for elever å jukse og å gjøre det på mer avanserte måter

[Bilde på side 28]

Skoleelever som jukser, er som en etterligning av et armbåndsur av kjent merke – det er bare fint å se på