Blodets forunderlige selvtettende system

DU STÅR med en kniv og holder på med å lage middag til familien. Au! Kniven glipper, og du skjærer deg. Det skjer forholdsvis sjelden at du får et slikt kutt, men visste du at vi hver dag får hundrevis av ørsmå indre rifter? Likevel forblør vi ikke. Hvorfor ikke? Fordi blodet har en forunderlig evne til å tette igjen slike rifter.

Propper tar seg av mindre reparasjoner

I blodet finnes alle de stoffene som trengs for å reparere skader. Men de holdes uvirksomme helt til det oppstår en krise. Når det skjer, utløser smerten nervereflekser som får blodkaret til å trekke seg sammen. Dette er et signal til de ørsmå blodplatene om å gå til aksjon. De strømmer raskt til det stedet hvor skaden har skjedd, og fester seg på fibrene ved riften. Kjemiske signaler fra blodplatene får flere blodplater til å strømme til stedet, og det blir dannet en løs propp. Det er som oftest alt som skal til for å lege mindre rifter.

Koagler tar seg av større reparasjoner

Når det gjelder større kutt, må et sterkere og mer permanent botemiddel til. Også i slike tilfelle blir det dannet en blodplatepropp, men den må dekkes av en koagel. Danningen av koagelen er imidlertid en komplisert prosess, som berører en lang rekke stoffer og omfatter en rekke kompliserte kjemiske reaksjoner.

Dette er i korte trekk hva som finner sted: Blodkarveggene eller koagulasjonsfaktorene i blodet reagerer på krisesituasjonen og sender et kjemisk stoff ut i blodomløpet. Dette gjør at fibrinogen, et protein som finnes i blodplasmaet, blir omdannet til fibrin. Fibrinmolekylet har en enestående evne til å danne tråder, lange tråder som trekker seg sammen rundt blodplateproppen. Disse trådene virker omtrent som et edderkoppnett. De fanger opp flere blodplater, røde blodlegemer og andre stoffer og danner en koagel eller en blodkake. Den nydannede, gelélignende koagelen består av cirka 99 prosent vann. Blodplatene frigjør to proteiner som får koagelen til å trekke seg sammen og klemme ut væsken. Det er nå blitt dannet en fast koagel. På hudens overflate, der hvor koagelen blir utsatt for luft, blir den vanligvis kalt en skorpe.

Når denne prosessen først har kommet i gang, må den stanses, så ikke koagelen blir så stor at den blokkerer blodkaret og stanser blodsirkulasjonen. Hvordan blir så prosessen stanset? Etter at reparasjonsarbeidet er utført, vender blodstrømmen raskt tilbake til det normale og sprer koagulasjonsfaktorene. Det finnes også en rekke antikoagulanter i blodet som forhindrer ukontrollert koagulering og sørger for at blodplatene ikke samler seg når det ikke er behov for det.

Koagelen fjernes

Når såret har grodd, blir en annen kjemisk reaksjon utløst for å bryte ned fibrintrådene og oppløse koagelen. Fragmenter av koagelen som følger med blodstrømmen, blir enten fortært av hvite blodlegemer eller filtrert ut i leveren, milten og benmargen.

Hva vi kan gjøre

Det er visse ting vi kan gjøre for å hjelpe blodet med å utføre denne kompliserte oppgaven på en bedre måte. Mosjon, for eksempel det å gå raskt eller å svømme, holder blodomløpet i gang. Hvis du spiser lecitinrik mat, for eksempel helkornbrød, og fisk som er rik på fettsyrer, vil det føre til at blodplatene er mindre tilbøyelige til å feste seg til hverandre, og forhindre at blodet danner unormale blodpropper. Bladrike grønnsaker, tomater og vegetabilsk olje gir dessuten et tilskudd av vitamin K, som bidrar til å holde blodets koagulasjonsmekanisme i god stand.

Ja, blodets forunderlige selvtettende system hjelper oss til bedre å forstå sannheten i det Moses skrev: «En skapnings liv er i blodet.» — 3. Mosebok 17: 11.

[Illustrasjon på side 26]

(Se den trykte publikasjonen)

Røde blodlegemer

Blodplater

Normalt blodkar

Blodplater reparerer mindre rifter

Blodplater, røde blodlegemer og fibrintråder reparerer større skader

Fibrintråder holder på et rødt blodlegeme