Ulykker og ulykkesårsaker

«DET verste året i historien» het det i en overskrift i The Times som gjaldt alle flyulykkene i 1985. Tallet på omkomne løp opp i omkring 2000, og det stemmer derfor at 1985 var det største katastrofeåret i luftfartens historie.

Den verste brann som noensinne har rammet et britisk fotballstadion, inntraff i byen Bradford i mai 1985. Flammene slo gjennom tretribunene, hvor 3000 tilskuere befant seg, med den følge at 55 mennesker omkom og flere hundre ble skadet.

Andre steder førte naturkatastrofer i fjor til store tap av menneskeliv. Jordskjelvet i Mexico City i september drepte over 9000 mennesker. Bare noen uker senere ble hele byen Armero i Colombia utslettet av et gjørmeskred som ble utløst av et vulkanutbrudd fra Nevado del Ruiz. I denne ulykken omkom over 20 000 mennesker.

Anstrengelser for å finne årsakene

Så snart en ulykke har skjedd, blir det satt i gang grundige undersøkelser for å finne fram til årsaksforholdene. Slike undersøkelser kan ta uker og måneder. Skyldtes ulykken forsømmelighet, konstruksjonsfeil eller kanskje sabbotasje? Ble det gitt nødvendige advarsler? Hvordan var sikkerhetsrutinene? Har noen omgått dem?

Ansvarsforholdene har betydning for erstatningskravene fra dem som er rammet av ulykken. Etter en gasslekkasje ved en plantevernmiddelfabrikk i Bhopal i India, som er blitt kalt «historiens største industriulykke», var det offisielle tallet på omkomne over 1700, mens 200 000 pådrog seg skader. Erstatningskravene skal være høyere enn den kjemiske fabrikkens samlede aktiva i India. Når så store økonomiske interesser er inne i bildet, blir det utført en nitid granskning for å fastslå årsaken og fordele skylden.

Våre dagers store fly er utstyrt med to ferdskrivere eller flyverregistratorer. Den ene registrerer hvert sekund en rekke data om flyets tekniske forhold. Den andre registrerer all samtale som foregår mellom mannskapet i cockpiten helt fram til et eventuelt havari. Disse ferdskriverne er av så stor betydning for klarleggingen av årsakssammenhengen ved flyulykker at det blir gjort de aller største anstrengelser for å finne dem.

De som etterforsker flyulykker, avhører også de overlevende for å komme på sporet etter ulykkesårsaken. De ekspertene som søkte å klarlegge årsakssammenhengen ved den japanske flytragedien som krevde 520 menneskeliv — verdens største flyulykke hvor bare ett fly har vært involvert — fikk viktige opplysninger om jetmaskinens ferd av en flyvertinne som var med som passasjer, og som var blant de overlevende.

Viktig lærdom høstes

Så snart årsaken til en ulykke er kjent, blir det truffet tiltak for å hindre lignende katastrofer. Når det gjelder brannen på fotballstadionet i Bradford, kom etterforskerne fram til at den antagelig oppstod som følge av at alt søplet under tribunene ble antent av en sigarett eller en brennende fyrstikk. Det førte til at myndighetene fastsatte retningslinjer for å øke sikkerheten på idrettsplasser.

Et jetfly på flyplassen i Manchester ble rammet av brann rett før det skulle ta av, med den følge at 55 mennesker omkom. I denne forbindelse ble rømningsrutinene tatt opp til kritisk vurdering. Det ble også foretatt en omhyggelig undersøkelse av flyinnredningens brannsikkerhet.

Man høster derfor viktig lærdom av å foreta en grundig undersøkelse av årsakene til en ulykke. Forsømmelighet, dårlig arbeid, svak konstruksjon og andre omstendigheter viser at den menneskelige faktor spiller en stor rolle i forbindelse med ulykker som ikke er naturkatastrofer.

Hvordan forholder det seg så med naturkatastrofene? Har forskerne klart å finne ut noe om hva som utløser slike ulykker.

Varsling av naturkatastrofer

Det er gjort store fremskritt når det gjelder å varsle naturkatastrofer som skyldes orkaner. I det karibiske området skal det nå ifølge en rapport være mulig å komme med orkanvarsler god tid i forveien med nesten 100 prosents sikkerhet. Det heter i denne rapporten: «I de fleste tilfelle kan det 24 timer i forveien gis varsel om når en storm kan ventes, og hvor stor vindstyrken vil være.»

Andre katastrofer er det langt vanskeligere å forhåndsvarsle. Men i ett tilfelle lyktes det å forutsi et jordskjelv i Kina. På grunnlag av observasjoner som viste at dyrene i Liaoning-provinsen oppførte seg på en besynderlig måte, forstod myndighetene at en katastrofe truet. De evakuerte da byen Haicheng. Like etterpå ble stedet rammet av et jordskjelv som la 90 prosent av byen i ruiner. Det ble et minimalt tap av menneskeliv fordi varslet ble tatt alvorlig.

Men det er sjelden jordskjelvvarslene er nøyaktige nok til at det er mulig å få evakuert de katastrofetruede i tide. De offisielle tapslistene viser for eksempel at 242 000 mennesker omkom ved det uhyggelige jordskjelvet i Tangshan i Kina i 1976. Forskerne kan påvise mange områder som er i faresonen, men de kan ikke forutsi nøyaktig når et jordskjelv vil komme. Jordskjelvet i Mexico i 1985 var således «ingen overraskelse for seismologene», som det stod i en avisartikkel, men det forårsaket likevel enorme ødeleggelser.

Er det mulig å forebygge naturkatastrofer?

Ekspertene gir oss ingen store forhåpninger om at det er mulig å forebygge slike katastrofer. I en bok om naturkatastrofer heter det tvert imot at «menneskene forandrer sitt miljø slik at det blir mer utsatt for katastrofer, og slik at de selv blir mer sårbare». — Natural Disasters: Acts of God or Acts of Man?

I overbefolkede områder i verden er det for eksempel ofte slik at vegetasjonen blir utryddet, og at faren for tørke og flom dermed øker. Dessuten finnes det utallige eksempler på at folk i katastrofetruede områder har unnlatt å rette seg etter offisielle advarsler.

Er det mulig å temme de naturkreftene som fører til katastrofer? Når det gjelder jordskjelv, har noen forskere lagt merke til at det har oppstått en rekke mindre rystelser i et område når de har pumpet væske ned i en dyp sjakt. De håper på denne måten å kunne utløse spenningen i jordskorpen og dempe jordskjelvene. Men foreløpig har resultatene vært små. En annen bok om naturkatastrofer trekker denne konklusjonen: «Foreløpig vet vi ikke nok om hvor trygg denne fremgangsmåten er, . . . til at det er forsvarlig å benytte den i tett befolkede områder.»

Resultatene av andre forsøk på å avverge naturkatastrofer har ikke vært bedre. Tenk på de forsøkene som har vært gjort i forbindelse med orkaner. I en 25 års tid har man søkt å svekke orkaners vindstyrke ved å fly inn i sentrum av orkanene og sprøyte ut kjemikalier. Men orkanene fortsetter å bringe død og ødeleggelse.

Står det overnaturlige krefter bak?

Det er altså vanskelig å forutsi og egentlig umulig å forhindre naturkatastrofer, og mange mener derfor at det står overmenneskelige krefter utenfor den fysiske verden bak dem. Boken Disaster! sier: «I en kultur hvor menneskene har forsøkt å forutsi alt, er naturens voldsomme krefter den unntagelse, den uregjerlige faktor, som ingen kan forklare eller stanse.»

Det er derfor ikke så underlig at mange mener at Gud må stå bak naturkatastrofene. Men gjør han det? Er det Gud som sender ulykker og naturkatastrofer?

[Bilderettigheter på side 3]

Reuters/Bettmann Newsphotos