Hun angret og ble trøstet

HAR du noen gang gjort deg skyldig i en alvorlig synd og siden angret oppriktig det gale du gjorde? Selv slike som har tjent Gud i lang tid, kan komme ut for det. Kong David i Israel begikk ekteskapsbrudd. Men da han viste oppriktig anger, ble han tilgitt av Gud, og Gud støttet ham i de vanskelige årene som fulgte. — 2. Samuelsbok 11: 2—4; 12: 13.

Hvor kan du få hjelp og finne trøst hvis du har gjort deg skyldig i en alvorlig synd i moralsk henseende? Det illustrerer en opplevelse til en ung kvinne, som for noen år tilbake nylig hadde begynt å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Hun sier:

«Foreldrene mine var langtfra det du ville kalle religiøse. Far pleide å snakke om det grove hykleri som gjorde seg gjeldende innen de kirkesamfunnene han personlig hadde undersøkt. Men likevel oppdrog han mine to brødre til å være gentlemen og meg til å være en lady. Far hadde faktisk lange samtaler med meg hvor han forklarte at seksuelle nytelser skulle være forbeholdt gifte mennesker. Han var et slikt fint menneske. Det var et stort tap for familien da han døde i 1967.

Seks år senere begynte jeg å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Men etter bare noen uker ble bibelstudiene avbrutt, da jeg fikk arbeid i England. Der forelsket jeg meg i en av mine nærmeste medarbeidere, og etter en tid spurte han om vi skulle gifte oss.

Men hva kan ikke skje når en ugift mann og kvinne som er dypt forelsket i hverandre, befinner seg helt alene på et lekkert hotellrom, hvor luften er fylt av velluktende blomsterduft, hvor lyset er dempet og musikken høres i det fjerne, og hvor du har et godt utvalg av fine vinsorter for hånden? Først et kjærtegn, så et kyss, og det ene fører raskt det andre med seg. Så, før man vet ordet av det . . .

Den gangen visste jeg faktisk ikke helt hva Bibelen sa om utukt, selv om jeg hadde mine anelser om at den ikke godkjente det vi gjorde. Men jeg var fullstendig klar over hva foreldrene mine hadde lært meg. Samvittigheten begynte å plage meg mer og mer. Jeg var virkelig skamfull og skuffet over meg selv. I nesten to uker satt jeg bare hjemme og sturet, helt til jeg ikke holdt det ut lenger. Det plaget meg at jeg ikke visste helt hvilket forhold jeg stod i til Jehova.

Til slutt tok jeg mot til meg og bad om en samtale med min venn Robin, hvis kone jeg hadde avtalt å fortsette å studere Bibelen sammen med. Han var en kristen eldste hos Jehovas vitner. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg ville bekjenne min synd. Jeg betraktet i hvert fall ikke Robin som en slags prest. Men likevel følte jeg meg tvunget til å søke råd hos ham.

Robin lyttet oppmerksomt og tålmodig, mens jeg bokstavelig talt plumpet ut med hva jeg hadde gjort. Han gav meg sitt rene, hvite lommetørkle, som jeg tørket tårene med. Jeg følte det som om vi satt der i flere timer, uten at han sa noe. Til slutt sa han:

’Å, kjære barn! Vet du ikke at Jehova bryr seg om deg? Jeg vet det krevdes mye mot og ydmykhet av deg for å komme hit. Og det er meget fine egenskaper, virkelig fine. Jeg er sikker på at Gud kan forme en som deg og bruke deg. Med dette mener jeg selvfølgelig ikke å si at det du gjorde, var riktig, for det var det ikke. La oss sammen se hva Bibelen har å si om ditt problem, i håp om at vi begge kan bli oppbygd og styrket. Skal vi gjøre det?’

Jeg kommer aldri til å glemme det første skriftstedet som Robin slo opp. Øynene mine var så fulle av tårer at jeg så vidt kunne lese det: ’Nå skal dere heller tilgi og trøste ham, så han ikke blir helt knust av sorgen.’ (2. Korinter 2: 7) Så det var i løpet av de siste få ukene i London at jeg fikk mye nyttig bibelsk veiledning av Robin og konen hans.

Jeg fortalte ham jeg var glad i, om min beslutning om å oppfylle Guds krav om moralsk renhet, og jeg gjorde det klart at jeg hadde som mål å bli et av Jehovas vitner. Selv om han ikke helt forstod hva dette innebar, sa han nølende at han var enig i min avgjørelse.»

Etter bare en kort tid ble denne unge damen døpt som et av Jehovas vitner. Og hun fortalte kjæresten sin, som hun var dypt forelsket i, at hun bare ville gifte seg med ham hvis han også ble en tjener for Jehova Gud. Da han ikke gjorde noen fremskritt i åndelig henseende, gjorde hun med tiden slutt på forholdet deres. Hun begynte i heltidstjenesten som pioner, og hun har nå vært alminnelig pioner i ti år.

[Uthevet tekst på side 22]

«Først et kjærtegn, så et kyss, og det ene fører raskt det andre med seg»