Bibelens tidsangivelser er ubestridelige

HVILKEN innvirkning har resultatene av vitenskapens aldersbestemmelser på vår forståelse av Bibelen? Det avhenger av vårt synspunkt. Hvis vi holder oss til fundamentalistenes oppfatning, som går ut på at jorden og solen og månen og stjernene — ikke bare menneskene — ble skapt i løpet av seks dager, må vi innrømme at de vitenskapelige bevisene er foruroligende.

Men hvis vi forstår at de dagene som er omtalt i 1. Mosebok, var lange perioder på tusenvis av år, og at planeten jorden ble dannet i løpet av milliarder av år som gikk forut for dette, er det ikke noe problem.

Det oppstår imidlertid en uoverensstemmelse når noen få dateringer basert på karbon 14 viser at menneskene brente bål, laget redskaper eller bygde hus for mer enn 6000 år siden. Slike aldersbestemmelser er i strid med Bibelens kronologi. Skal vi tro på vitenskapen eller på Bibelen?

Bibelen inneholder en tidsregning som går helt tilbake til Adams skapelse, og som stemmer overens med pålitelig historie så langt tilbake som for 2500 år siden. Årene ble avmerket etter solens gang fra sommersolverv til vintersolverv og fra vintersolverv til sommersolverv, et tegn Gud hadde satt på himmelen nettopp i den hensikt. Fornuftutstyrte mennesker førte opptegnelser og holdt regnskap med de årene som gikk mellom hver historisk begivenhet. Disse opptegnelsene ble tatt med i Bibelens eldste bøker, og deretter ble de oppbevart som en del av det jødiske folks tempelskatter. Disse historiske beretningene, som vitner om en enestående nøyaktighet og pålitelighet, forteller at menneskene bare har levd på jorden i omkring 6000 år.

Disse klare og direkte opplysningene står i sterk kontrast til karbon 14-teorien. Den er bygd på antagelser som alle er blitt dratt i tvil, revidert og modifisert, og mange av dem er fortsatt uklare og meget betenkelige. Hvordan kan denne teorien for alvor bestride Bibelens historiske kronologi?

Hvilken konklusjon kan vi trekke av dette? Vi har sett at geologene vanligvis får god støtte for sine teorier angående jordens historie i radiometrisk datering, selv om mange av aldersbestemmelsene langt fra er sikre.

Paleontologene, som ofte er forutinntatt på grunn av sin utdannelse og fordi de har kolleger som er tilhengere av evolusjonsteorien, søker støtte i radiometrisk datering for sine påstander om at angivelige fossiler av apemennesker er millioner av år gamle. Men de kjemper en fortvilt kamp.

På den ene siden har vi de geologiske «klokkene» som er basert på spalting av uran og kalium, som går så sakte at de ikke er velegnet. På den annen side har vi radiokarbon-«klokken», som fungerer noenlunde bra noen få tusen år tilbake i tiden, men som blir mer eller mindre ubrukelig når det dreier seg om tidsperioder lenger tilbake. Langt de fleste målinger av karbon 14 faller innenfor den tidsperioden på 6000 år som Bibelen dekker. De få aldersbestemmelsene som er eldre enn det, og som evolusjonistene klamrer seg desperat til, er alle upålitelige.

Aminosyreracemisering, en annen dateringsmetode som ble flittig brukt for å angripe Bibelens beretning om menneskets skapelse, har i likhet med andre metoder sviktet evolusjonistene fullstendig.

Vi kan trygt slå fast: Bibelens kronologi kan ikke bestrides av noen naturvitenskapelige dateringsmetoder.