Fra våre lesere

Ufødte barn

Jeg har fire deilige barn. Jeg er aldri blitt så rørt som da jeg leste «Et brev fra et ufødt barns mor». [22. juli 1986] Jeg har tatt livet av to uskyldige som ingen noen gang kommer til å bli kjent med. Og å tenke på at Jehova var deres eneste venn, går inn på meg, så jeg klarer nesten ikke å bære det. Jeg studerer nå sammen med et av Jehovas vitner, og jeg prøver oppriktig å gå inn for studiet. Dette brevet har fått meg til å forstå hvor fryktelig det jeg har gjort, er. Jeg vil at den moren skal vite at brevet hennes har fått meg til å bestemme meg for å lære barna mine alt jeg lærer om Jehova, så de kan redde livet, og at brevet hennes også har gitt meg mot til å gjøre det. Jeg forstår nå betydningen av det skriftstedet hvor det står at ’en selv må ta straffen’. [Romerne 1: 27] Tusen takk.

T. S., USA

Jeg har nettopp lest «Et brev fra et ufødt barns mor», og jeg syntes det var svært foruroligende. Det er fordi jeg også er et ufødt barns mor. Jeg har også tre skjønne barn, og når jeg ser på dem, lurer jeg på hvordan jeg kunne gjøre noe så fryktelig. Selv om jeg ikke var i sannheten da jeg fikk fremkalt abort, hadde jeg skyldfølelse. Nå som jeg har lært vår vidunderlige Skaper, Jehova, å kjenne, plager det meg enda mer at jeg begikk denne forferdelige ugjerningen mot en av hans skapninger. Jeg vil også gjerne gjenta det moren sa i brevet. Hvis det er noen som overveier abort, så vær så snill og slutt med det. En plages av minnet resten av livet. Søk Jehova og hans rettferdige veier og stol på at han vil hjelpe deg. Ikke begå den samme feilen som vi begikk.

En annen angrende mor, USA

Jeg vil gjerne uttrykke min takknemlighet for «Et brev fra et ufødt barns mor». Jeg blir også plaget av denne skyldfølelsen, som alltid er der. I motsetning til kvinnen i artikkelen, som har tre skjønne barn, kan ikke jeg få barn lenger. Min samvittighet vil ikke la meg glemme at jeg også myrdet mitt eget barn. Jeg har lært sannheten nå, og det at jeg stoler på Jehova, hjelper meg til å bære dette. I dypeste anger.

C. D., USA

Jeg forstår ikke hvorfor dere måtte trykke «Et brev fra et ufødt barns mor». Jeg forstår at hensikten med det var å forhindre mulige aborter, og jeg er helt enig i at det bør forhindres. Men mange av oss har kommet i sannheten etter å ha hatt en livsstil som tillot slike ting. Da vi lærte Jehova å kjenne og fikk lære om hans kjærlighet og barmhjertighet, stolte vi på at han ville tilgi oss denne forferdelige synden. Artikkelen fikk meg til å føle at jeg egentlig bør ha skyldfølelse for dette hele tiden.

En som forsøker å tjene Jehova med ren samvittighet, USA

Brevet var et uttrykk for brevskriverens følelser, og det var ikke meningen at det skulle bebyrde andre med hennes skyldfølelse. Vi kan absolutt ha tillit til at Gud ikke bare vil tilgi våre synder, men også vil rense oss for all urett hvis vi bekjenner våre synder for ham og korrigerer vår livsførsel. (1. Johannes 1: 9) Selv om Guds tilgivelse er ekte, fjerner den ikke alle de fysiske og følelsesmessige følgene av ens handlinger i denne tingenes ordning. Men vi blir forsikret om at i Guds nye ordning skal ingen minnes det som var, og ikke tenke på det. (Jesaja 65: 17) Brevet ble trykt for at det skulle vise de sørgelige følgene av å ta et menneskeliv. — Utgiverne.