Fra våre lesere

Et galt bilde av sigøynerne

Vi må på det kraftigste protestere mot den misvisende fremstillingen av en sigøyner på forsiden av og inne i deres nummer for 22. august 1986. Den stereotype fremstillingen som mediene har frembrakt, der sigøyneren har en krystallkule, perlekjeder og et stort, brokete tørkle, er et langt sprang fra hvordan vi i virkeligheten er. Medlemmer av deres trossamfunn døde sammen med oss i Hitler-Tyskland. Derfor er det desto merkeligere at dere har så liten aktelse for vår verdighet og våre følelser.

S. C., Romani Union, USA

Vi mente ikke å støte sigøynerne, som faktisk ikke engang blir nevnt i våre artikler om «Gåten bak det okkulte». Det vi illustrerte, er spåing ved hjelp av krystallkulen, som folk verden over straks setter i forbindelse med det okkulte. Selv om noen sigøynere har spesialisert seg på å spå, er det på ingen måte bare sigøynere som driver med det. Og selv om sigøynerne i stor utstrekning har brukt perlekjeder og store, brokete tørklær, er det også mange andre som tilhører andre kulturer og andre folkeslag, som kler seg slik. Mange av dem som spår, kler seg på denne måten selv om de ikke er sigøynere eller har forbindelse med sigøynere. — Utgiverne.

Hvorfor ikke fuske?

Opplysningene i artikkelen «De unge spør . . . Hvorfor ikke fuske?» [8. juni 1986] kom akkurat i rette tid og var noe vi virkelig trengte. Sønnen vår, som nå er 11 år, er blitt oppdratt i samsvar med Bibelens prinsipper siden han var to år. Men til vår store forferdelse ringte læreren hans til oss en formiddag og sa at sønnen vår hadde fusket. Som kristne foreldre følte både min mann og jeg at vi hadde sviktet. Hva mer kunne vi si for at han virkelig skulle forstå hvor alvorlig det han hadde gjort, var? Jeg kunne knapt tro mine egne øyne da mannen min kom med Våkn opp! for 8. juni, som var kommet i posten samme dagen. Her i artikkelen «De unge spør . . .» fikk vi nøyaktig det vi trengte for å hjelpe sønnen vår. Som foreldre setter vi stor pris på den hjelpen vi får gjennom slike artikler. Vi ber om at det i tiden som kommer, må vise seg at disse opplysningene ikke bare har nådd vår sønns sinn, men også hans hjerte.

P. W., USA

Å slutte å røyke

Etter at jeg i over 10 år har røykt 20 sigaretter om dagen, leste jeg med stor interesse deres nummer «Røykevanen — kommer verden til å avlegge den?» [8. april 1986] Jeg har prøvd så å si alt for å legge av denne dårlige vanen, men jeg har ikke klart det. Nå føler jeg at jeg både må og kan slutte, for det er svært viktig for meg å gjøre det som behager Jehova. Tusen takk for hjelpen.

H. F. D., Brasil

Takk for deres siste artikkel om røyking, som het «Hvorfor folk røyker, og hvorfor de ikke burde gjøre det». [22. juli 1986] Den vil ikke bare være til nytte for dem som prøver å slutte, men den er også til stor hjelp for oss som har sluttet, for den hjelper oss til å fortsette i det riktige spor. Den uro og bekymring som en føler når en tenker på å slutte, er i virkeligheten mye verre enn å slutte brått. Jeg prøvde å slutte med sigarettene ved å bruke små sigarer, deretter et spesielt stoff som jeg fikk beskjed om å ha i munnen for at tobakk skulle bli så avskyelig at jeg ikke brydde meg om å røyke. Det virket ikke, for jeg lekte meg med tobakken i munnen. Det var mitt hjerte som måtte nås. Det betydde at jeg måtte ta på den nye personlighet. — Kolosserne 3: 10.

L. C., USA