Kredittkort — en «plastfelle»?

HAR du kredittkort? Hvis du bor i et industriland og ikke har det, vil det sannsynligvis bare være et spørsmål om tid før du får tilbudet. Banker, varehus, oljeselskaper og andre er i ferd med å mette markedet med slike små, firkantete plastkort. Før eller senere kan de også nå deg. Det å være i besittelse av et kredittkort kan imidlertid vise seg å bli enten til velsignelse eller til forbannelse. Hva vil det vise seg å bli for deg?

Stadig flere som har kredittkort, kommer i alvorlige, økonomiske problemer. Hvorfor? Fordi de har brukt kredittkortene på en ufornuftig måte. De blir oppslukt av muligheten til å «kjøpe uten kontanter» og har dermed gått i det mange kaller «plastfellen». For disse har kredittkortene vist seg å være en forbannelse. De føler det kanskje som den personen som foreslo at følgende advarsel burde stå på alle slike kort: «ADVARSEL: Kredittkort kan være farlig for din økonomi!»

Det er allikevel mange som er fornøyd med kredittkortene. For disse har de vist seg å være en velsignelse. De som har kredittkort, kan for eksempel benytte seg av følgende fordeler: Man slipper å ha med seg mange penger i kontanter når man skal handle, man har mulighet til å benytte seg av uventede tilbud på nødvendighetsartikler, man oppnår større fleksibilitet siden man kan kjøpe nå og betale siden, i nødsfall kan man raskt skaffe seg kontanter, og man har mulighet til å kjøpe og betale over telefon.

Selv om «plastpenger» kan forårsake bekymringer når de ikke blir brukt på en fornuftig måte, kan de, hvis de blir brukt fornuftig, gi oss visse fordeler vi ellers ikke ville hatt.

I betraktning av dette spør du kanskje: Hvordan kan så disse kortene bli en felle?

«Egentlig trenger jeg det ikke, men . . .»

Reklame og gruppepress har lokket mange til å bruke kredittkort. Banker bruker millioner av kroner på å drive reklame for kredittkort i et forsøk på å lokke flere inn i deres «plastparadis». Også barn er blitt en målgruppe for slike reklametiltak. Søknader fra sju—åtteåringer, ja, til og med fra seksåringer, er blitt innvilget!

Slik reklame blir i første rekke laget med tanke på å påvirke personer som legger vekt på å være fremtredende, og som er blitt ledet til å tro at bare det å være i besittelse av et kredittkort øyeblikkelig vil gjøre dem anerkjent og betydningsfulle. Enkelte føler at et kredittkort er et slags diplom som garanterer dem økonomisk fremgang og prestisje. Bladet Changing Times sa nylig: «Reklameinnslag i fjernsyn skildrer hvordan det riktige kredittkortet kan hjelpe deg til å få venner, til å øke din innflytelse og til å føle deg vellykket.»

Noen som har kredittkort, har innrømmet at det gir dem en følelse av velvære og en «snev av makt» å bruke dem. De føler dessuten at det styrker deres selvfølelse. Mange gir etter for fristelsen til å anskaffe seg et slikt kort uten at det egentlig er nødvendig, noe som ofte fører til at de bruker mer penger enn de har råd til.

Etter å ha undersøkt atferden til slike som har kredittkort, gjorde en psykolog følgende generelle iakttagelse: «Folk som bruker kredittkort, holder ikke regning med hvor mye de bruker til enhver tid.» Det har vist seg at mange som har gått til anskaffelse av kredittkort, plutselig har unnlatt å bry seg om hva varene koster, og er blitt slike som gjør impulskjøp. En som kvittet seg med kredittkortene sine, sa at han for første gang på lenge la merke til hva varene kostet.

Skjulte utgifter

Banker «plasserer kredittkortene i hendene på folk som egentlig ikke har råd til det, og som ikke forstår hvor innviklet det er å ha gjeld,» stod det nylig i en avisartikkel. Det å bruke kredittkort uten å vite hva det innebærer, har for mange ført til økonomisk katastrofe.

En avis kunne for eksempel fortelle om en kvinne som opptok et lån på 3000 dollar ved hjelp av et kredittkort. Etter de tre første tilbakebetalingsratene på til sammen 220 dollar, skyldte hun fremdeles 2956 dollar. I løpet av en sjumånedersperiode hadde hun betalt 584 dollar, noe som reduserte gjelden hennes med bare 157,19 dollar. Hvor ble det av resten av pengene? De gikk med til å betale renter! Inntil ganske nylig forlangte enkelte banker opp til 22 prosent rente. Som et resultat av dette har gjelden blant dem som har kredittkort, kommet opp i et enormt beløp som savner sidestykke i historien.

I tillegg til dette forlanger mange banker et årlig gebyr for hvert kredittkort de har utstedt. Et slikt gebyr beløper seg til et sted mellom 100 og 1800 kroner. Andre banker krever brukeren for et visst beløp hver gang kortet blir brukt. Slike skjulte utgifter har ført til at kredittkortene verden over er blitt omtalt som «dyr plast».

«Det har jeg da aldri kjøpt!»

Hvis du har et kredittkort, hender det kanskje at du mottar en regning på noe du ikke har kjøpt. Det kan skyldes en feil begått enten av banken eller av forretningen hvor du har brukt kortet. I tillegg til slike feil som av og til kan oppstå når det gjelder regninger, risikerer enhver eier av kredittkort å bli et offer for svindel.

Det er bare nødvendig å ha kjennskap til navnet ditt, kontonummeret ditt og utløpsdatoen for kortet for å kunne misbruke det. Stjålne kort, kort som er mistet eller kopier av betalingsslipper kan gi en tyv slik verdifull informasjon. Enkelte som har kredittkort, er blitt oppringt av ukjente firmaer som opplyser at de har vunnet en premie. Etter at den som ringer, har kommet med en innviklet forklaring, forsøker han å narre vedkommende til å gi ham de nødvendige opplysninger om sitt kredittkort, slik at han kan misbruke det.

Det er blitt gjort mye for å vanskeliggjøre slik svindel. Tidligere var kortene bare enkle plastkort med tall på. Etter hvert ble det føyd til kodet informasjon på et magnetfelt på kortet. Nå blir hologrammer og mer kompliserte mønstre brukt. Enkelte steder eksperimenterer man med kort som inneholder en mikrocomputer.

Dette vil selvfølgelig gjøre det vanskeligere å misbruke kortene, men The New York Times tilføyde: «Det forekommer tusener av bedragerier. De fleste tyver er garantert i det minste noen få timers uhemmet bruk før kontoen på det stjålne kortet blir sperret.» En rapport som nylig ble offentliggjort, antydet at over 700 millioner dollar gikk tapt i 1985 på grunn av svindel med kredittkort i USA.

Hvem betaler alt dette når det kommer til stykket? Det kan kanskje synes som om bankene gjør det, men bladet Parents gir et mer realistisk svar. Det hevder at bankene «setter rentene på slike . . . kort så høyt at de dekker tapene ved misbruk». I tillegg til dette betaler bankene bare «sju eller åtte prosent rente når de låner penger, og setter utlånsrenten til dem som har kredittkort, til 16, 18 eller 20 prosent. Denne store forskjellen dekker mesteparten av utgiftene i forbindelse med kredittkortsvindel». Når alt kommer til alt, er det de som har kredittkort, som betaler.

Hvordan du kan unngå å gå i fellen

Du kan unngå å gå i fellen. Hvordan? Tenk først over om du virkelig har behov for et kredittkort. Analyser dine motiver for å gå til anskaffelse av et kredittkort før du søker om det. Ta en avgjørelse som er basert på fornuft, i stedet for å bli lokket av reklamen.

Hvis du bestemmer deg for å benytte kredittkort, bør du bruke dem på en fornuftig måte. Betrakt kredittkortene som et forretningsanliggende. Gjør deg kjent med hvilke skritt du skal ta for å melde fra om en bokføringsfeil eller en mulig svindel. Undersøk de lokale lover som beskytter dine interesser. Kontroller nøye de månedlige regningene. Datautskriftene du får fra selskapet som har utstedt kredittkortet, er ikke ufeilbarlige.

Du ønsker kanskje også å unngå å stå i gjeld til selskapet som har utstedt kredittkortet. Mange velger å betale det de har kjøpt, før rentene begynner å løpe. Hvis du trenger litt tid til å betale det du skylder, så sørg likevel for å betale så snart som mulig.

Ja, hvis du tenker deg godt om før du kjøper noe, kan du kanskje unngå å gå i plastfellen.

[Ramme på side 14]

Hvordan du kan unngå svindel med kredittkort

◼ Pass like godt på kortene dine som på kontanter. Hold alltid øye med dem.

◼ Gå nøye gjennom kontoutskriftene og få kontoen til å balansere hver måned. Meld fra om eventuelle uklarheter.

◼ Oppgi aldri nummeret på kredittkortet over telefon hvis det ikke er til et anerkjent selskap.

◼ Forviss deg om at det er ditt eget kort du får tilbake når du gir kortet til ekspeditører eller kelnere. Kort kan av vanvare komme til å bli ombyttet.

◼ Be om å få alle kopier og makuler dem. Pass også godt på din egen kopi av betalingsslippen.

◼ Makuler kort som ikke lenger er gyldige, eller kort du ikke lenger ønsker å benytte.

◼ Oppbevar en fullstendig oversikt over kredittkortenes kontonumre på et trygt sted.

◼ Meld straks fra hvis du mister et kort, eller hvis et kort blir stjålet.