«Plastpenger» — er det noe for deg?

EN MANN i California, som av noen bare blir kalt «Mr. Kredittkort», har skaffet seg en samling på 1265 gyldige kredittkort. Denne mannen er riktignok ikke representativ for den gjennomsnittlige kredittkorteieren, men det er en kjensgjerning at kredittkort er blitt et rotfestet trekk ved det vestlige samfunn i vår tid.

Ifølge bladet American Demographics hadde nesten tre fjerdedeler av alle husstander i USA ett eller flere kredittkort i 1986. Det finnes over 25 000 forskjellige kredittkort bare i De forente stater. Oljeselskaper, flyselskaper og forretninger utsteder sine egne kort. I 1991 hadde amerikanerne til sammen 232 millioner gyldige Mastercard og VISA, de to mest populære kortene.

Den såkalte plastpenge-industrien vokser også i Europa, og konkurrerende banker og kredittselskaper kjemper intenst om kunder blant ivrige forbrukere. Til sammen finnes det over en milliard gyldige kredittkort i verden. Hvorfor er disse «plastpengene» så utbredt? Hvem har størst nytte av dem? Hvilke farer og problemer står kredittkortbrukere overfor?

Hvem har den største nytten?

Bankene og kredittkortselskapene tjener store summer, ikke bare gjennom gebyrer — for eksempel årlige gebyrer og straffegebyrer ved for sent oppgjør eller ved overskridelser av kredittrammen — men også gjennom de høye rentene de tar på utestående beløp. Men de kan naturligvis ikke tjene på slike økonomiske krav hvis ikke kredittkortbrukerne setter seg i betydelig gjeld. Bare i USA har millioner av mennesker villig pådratt seg uhyre stor gjeld. Omkring 75 prosent av alle amerikanske kredittkortbrukere har underskudd på kontoen — noe de hver måned må betale skyhøye renter for. En gjennomsnittlig amerikansk kredittkortdebitor skylder over 2000 dollar (14 000 kroner) ved det månedlige oppgjøret.

I boken The Credit Jungle skriver Al Griffin: «De 15 til 20 prosentene av kortbrukerne som gjør opp all kreditt så snart de får regningen, støtter ikke bankens virksomhet det aller minste.» Han legger til at «de resterende 80 til 85 prosentene av kortbrukerne gjør kredittkortordningen til bankens største inntektskilde. En kredittomsetning på beskjedne ti millioner dollar kan gi banken en årlig bruttofortjeneste på 1,8 millioner dollar». Den banken som hadde størst andel i kredittkortvirksomheten i USA i 1990, tjente nesten en milliard dollar på forbrukertiltak og da hovedsakelig på kredittkort.

Vokt deg for farene

Disse små plastkortene har sine ulemper. Har du for eksempel noen gang fått en oppringning fra et ukjent selskap som forteller deg at du nettopp har vunnet en premie? Mange har fått slike telefoner. Det eneste du trenger å gjøre for å få premien, er å svare på noen enkle spørsmål. Men så spør de om nummeret på kredittkortet ditt. Hvorfor? Fordi du i virkeligheten ikke har vunnet noen premie. De som ringer, vil bare vite nummeret på kredittkortet ditt for å kunne gjøre postordre- og telefonkjøp for din regning.

Det finnes mange former for kredittkortsvindel, og dette koster flere hundre millioner kroner hvert år. Og selv hvis du som kredittkorteier ikke direkte blir rammet av dette, så må du sannsynligvis bøte for slike bedrag gjennom høyere gebyrer og renter.a

Den største faren ved å ha kredittkort ligger i de vanskeligheter og problemer som oppstår hvis du setter deg i stor gjeld. The Credit Jungle peker på at «svært mange mennesker som klarer å motstå fristelsen til å kjøpe luksusgjenstander og luksustjenester de ikke har råd til, når de betaler kontant, er fullstendig hjelpeløse overfor den samme fristelsen når de har et kredittkort i hånden. Mange familier spiser bønner i et par uker etter at de har betalt hummermiddagene som de kjøpte på kreditt måneden før».

Men det er ikke bare matvanene dine som vil kunne rammes hvis gjelden sluker størstedelen av inntekten din. Boken Credit—The Cutting Edge sier at «amerikanerne i gjennomsnitt bruker cirka 75 prosent av månedslønnen til nedbetaling av lån, gjeld og benyttet kreditt».

For altfor mange forbrukere er kredittkortet dessverre ikke porten til et økonomisk paradis, men en bratt utforbakke til langsiktig gjeld og store bekymringer. For eksempel har amerikanske forbrukere i de senere år pådratt seg større og større gjeld gjennom kredittkjøp, og dette har ført til flere lovbrudd, misligheter og konkurser knyttet til kredittkort. I 1990 skyldte amerikanske forbrukere til sammen 3,2 billioner dollar i form av uoppgjort kreditt, billån og pantelån. Hver husstand hadde i gjennomsnitt cirka 35 000 dollar (250 000 kroner) i gjeld og 3500 dollar (25 000 kroner) i årlige renteutgifter.

Det er derfor ikke overraskende at antall personlige konkurser har økt voldsomt. I 1990 erklærte 720 000 amerikanere seg konkurs. Dette rekordstore antallet var en økning på nesten 17 prosent fra 1989. Det steg til 800 000 i 1991, og i 1992 var den nye rekorden på 971 517 personlige konkurser.

Noen som finner det vanskelig å styre sin egen bruk av kredittkort, har valgt å kvitte seg med dem. På den annen side er det mange som klarer å bruke kredittkort med forstand uten å komplisere livet unødig.

[Fotnote]