Hvorfor er vår tid så hektisk?
HVORFOR er den tid vi lever i, så hektisk? Den er langt fra den utopiske rolige æra med massevis av fritid som man trodde industrialiseringen kom til å bringe. Mange økonomer, sosiologer og andre forutsa at det skulle bli «mindre arbeid og mer fritid for alle», men slik har det ikke gått.
Skribenten A. Kent Macdougall sier: «Arbeidet tar like mye av gjennomsnittsarbeiderens tid som det gjorde for en generasjon siden, mens det tar lengre tid å reise til og fra arbeidet.»
Istedenfor å gjøre livet enklere har den moderne teknologi bidratt til å gjøre det mer hektisk. Harold H. Kassarjian, som er professor i markedsføring, sier: «Massekommunikasjon og massetransport gjør oss helt utmattet. Vi blir satt under større press fordi vi har skapt kunstige grunner til å ha det travelt. Vi graver oss selv ned i våre egne høytrykksgraver.»
Noen av de viktigste grunnene
I dag er det mange fedre som må arbeide mye overtid eller ha to jobber bare for å kunne forsørge sin familie. Det er også flere kvinner enn noen gang før som har vært nødt til å gå ut i arbeidslivet. Paul Johnson skrev i Daily Telegraph: «Det er ironisk at kvinnene akkurat på det tidspunkt i historien da deres tradisjonelle arbeidsoppgaver er blitt drastisk redusert av den kommersielle teknologi, . . . arbeider like hardt som før; kanskje enda hardere.»
Mange kvinner som utfører lønnet arbeid utenfor hjemmet hele dagen, kommer hjem til en annen jobb — å ta seg av hjemmet og barna. Undersøkelser viser at ektemenn gjør forholdsvis lite for å lette sin kones økte arbeidsbyrde. Gifte kvinner som er yrkesaktive, erfarer derfor ofte at tiden ikke strekker til. Forfatterne av boken Working Couples siterte en gift yrkeskvinne som sa: «Jeg føler et stort press fordi jeg ikke har nok tid til å gjøre det jeg har lyst til å gjøre, eller det jeg må gjøre.»
Det at folk har antatt en annen kjønnsmoral, og at antall skilsmisser øker noe enormt, har også bidratt til at livet er blitt mer hektisk for mange. På hvilken måte? I en artikkel i Family Relations stod det: «I vårt samfunn [USA] har det vært en økning på 79 prosent i antall aleneforelderfamilier i løpet av de siste ni årene . . . Det finnes langt flere slike familier i dag enn noen gang før.» En mor eller en far som er alene om å oppdra barna, foreta innkjøp, lage mat og gjøre rent, synes kanskje at livet er et eneste hektisk jag som ikke gir noe pusterom.
Andre grunner
Det er også andre grunner, mindre håndgripelige grunner, til at livet blir hektisk. Dette er noen av dem:
Livet er kort — «Mennesket, født av en kvinne, lever kort og fylles av uro,» sier Bibelen. «Det spirer som blomsten — og visner, det flykter som skyggen og blir ikke stående.» (Job 14: 1, 2) Mange som innser sannheten i dette skriftstedet, har hastverk hele livet igjennom fordi de prøver å få så mye ut av det som mulig. «La oss spise og drikke, for i morgen dør vi» er deres filosofi. — 1. Korinter 15: 32.
Livet er usikkert — «Det er ikke de raske som vinner løpet,» sa den vise kong Salomo. Hvorfor ikke? «For tid og uforutsett hendelse møter dem alle,» sa han. (Forkynneren 9: 11, NW) Det ser altså ut til at folk skynder seg for å nå målene sine av frykt for at en eller annen uforutsett hendelse skal hindre dem i å gjøre det.
Frykt for å gå glipp av noe — Mange voksne er som små barn, som er rastløse, kan konsentrere seg bare kort tid om gangen og alltid må forte seg for å gjøre noe nytt. De kan ikke slappe av for å nyte nuet, for de vil skynde seg å oppleve framtiden.
Nervøsitet og utålmodighet — Tilføy nervøsitet og utålmodighet til alt dette, så kan du kanskje bedre forstå den bilføreren du av og til ser i speilet når du kjører bil. Han betrakter tydeligvis alle de bilene som ligger foran ham, som en personlig fornærmelse og prøver å kjøre forbi dem så snart som mulig, ofte uten god grunn. I noen tilfelle tar du ham igjen ved neste trafikklys.
Kjedsomhet — Noen som synes at arbeidet deres eller den daglige rutine er kjedelig og uinteressant, prøver å få disse såkalte nødvendige ondene overstått så fort som mulig, så de får mer tid til fritidsaktiviteter.
«Tid er penger» — Noen lever etter dette prinsippet — og henger i klokkestrengen. De unnværer fritid og ferie for at de skal slippe å betale penger for det. De er sjelden fornøyd, så de er alltid travelt opptatt med å samle seg materielle eiendeler som de knapt har tid til å glede seg over.
Kanskje det også er en eller annen grunn til at ditt liv er som et hektisk løp. I så fall er spørsmålet . . .
Hva blir resultatet?
All travelheten har blant annet medført mange sykdommer som er forbundet med stress. Men sannheten i ordspråket «hastverk er lastverk» blir også bekreftet på andre områder. Det tyske bladet Ärtzliche Praxis melder for eksempel: «Den viktigste årsaken til trafikkulykker er fremdeles for høy hastighet.»
En skoleelev som har hastverk når han skal erverve seg de grunnleggende ferdigheter, kommer til å få vanskeligheter med å skaffe seg en jobb og beholde den. En som spiser for fort, kan få urolig mage, dårlig fordøyelse og en rekke fysiske lidelser. En som «har hastverk når han taler», kan forårsake forlegenhet og sårede følelser og til og med ødelegge vennskap. (Ordspråkene 29: 20) Og en som har hastverk når han leter etter en ektefelle, får det kanskje også travelt med å søke skilsmisse.
Hva med dem som har det travelt med å skaffe seg materielle eiendeler, med å få en høy stilling, med å stifte familie eller med å få så mye som mulig ut av livet? Å trakte etter slike ting er kanskje ikke galt i seg selv. Men når bestrebelsene blir som et hektisk løp, hvordan kan en da ha gagn av det i lengden?
Kong Salomo i gammel tid traktet etter slike ting, men han trakk denne konklusjonen: «Jeg gav meg til å tenke over alt det jeg hadde gjort med mine hender, det jeg hadde strevd og slitt med. Se, alt var tomhet og jag etter vind. Det er ingen ting å vinne under solen.» — Forkynneren 2: 11.
Er det så noe en kan gjøre for ikke å leve et hektisk liv, men et forholdsvis rolig liv?
[Ramme på side 5]
Vår tids hektiske jag
«Ærgjerrige personer [kan ses overalt] i dagens stressende samfunn,» stod det i The New York Times. «Typisk er den som løper etter undergrunnsbanen enda det vil komme et annet tog få minutter senere, den sjefen som er oppslukt av mål som skal nås og gås forbi, den aktive personen som på død og liv skal ligge foran alle andre, ja, som tar sjanser for å kunne komme seg fram.»