Fra våre lesere
Nyvinninger innen tannlegevitenskapen
Jeg fikk implantert en keramisk skrue i kjeven, en prosess som kalles benvevsintegrering, og som ble beskrevet i artikkelen «Oppsiktsvekkende nyvinninger innen tannlegevitenskapen». [22. november 1986] Jeg vil ikke anbefale dette. En spesialist som undersøkte meg i 1985, sa at denne metoden er langtfra ferdigutviklet, og for å unngå alvorlige komplikasjoner burde den bare bli benyttet på personer som har god fysisk og psykisk helse. Medisinske tidsskrifter burde også la pasienter som har hatt dårlige erfaringer, få uttale seg.
C. L., Forbundsrepublikken Tyskland
Det er alltid nødvendig å utvise forsiktighet når et fremmedlegeme skal implanteres i kroppen, og en må også regne med at behandlingen i visse tilfelle kan gi dårlige resultater. Vår artikkel tok for seg bruken av titan. Etter omkring 20 års forskning har denne metoden vist seg å være vellykket i 90 prosent av tilfellene. Foruten titan har en også benyttet glassaktig karbon, safir og keramikkmateriale. Vi skrev ikke denne artikkelen for å anbefale en bestemt behandlingsmåte, men for å informere våre lesere. Det er forstandig å tenke nøye over alle mulige bivirkninger av en behandlingsmåte før en går med på den. — Utgiverne.
Harpyørn?
I Våkn opp! for 22. november 1986 hadde dere en artikkel som hadde tittelen «’Røveren’ lever opp til navnet sitt». Bildet fra Zoological Society i San Diego på side 20 er ikke av en harpyørn, men av en helt annen rovfugl. Harpyørnen er en av verdens sterkeste ørner, og dere har fornærmet den ved å vise et bilde av en tynnbenet, slangeetende fugl.
N. R., USA
Vi har mottatt følgende fra Zoological Society i San Diego: «Vi er lei for å måtte meddele at det fotografiet dere benyttet i den tro at det var en harpyørn, i virkeligheten er av en annen rovfugl, Morphnus guianensis. De to fuglene ser tilsynelatende helt like ut . . . Man må se svært nøye etter for å se forskjellen . . . [Vi] beklager feilbestemmelsen. Vi gjør vårt ytterste for å gi våre fotografier den korrekte betegnelsen, og vi setter pris på å bli gjort oppmerksom på eventuelle feil som blir gjort.» — Utgiverne.
Bare blind forelskelse?
Jeg likte deres artikkel «De unge spør . . . Hvem sier at det bare er blind forelskelse?» [8. januar 1987] Den viste forståelse for unge mennesker, samtidig som den advarte mot å tenke på umoralske ting. Jeg svermet for en skuespiller i en TV-serie. Jeg opplevde det alt sammen — søvnløse netter og romantiske fantasier. Da jeg skrev til henne og fikk et bilde med autografen hennes, ble det rent ille. Jeg trodde det var den store kjærligheten. Jeg kan nesten ikke vente til den neste artikkelen kommer.
W. H., England
Se «Våkn opp!» for 22. januar 1987. — Utgiverne.
Å spise snacks sent på kvelden
Jeg satte virkelig pris på opplysningene som ble gitt under overskriften «Skadelig vane» i «Vi betrakter verden». [8. mars 1987] Der ble det vist at det å spise snacks sent på kvelden kan være skadelig, spesielt hvis en person har for vane å gå til sengs en time eller så etter å ha spist. Mitt problem var at nattesøvnen ble forstyrret på grunn av magebesvær. Jeg tenkte ofte: ’Kunne det at jeg sov så urolig, skyldes at jeg spiste snacks sent på kvelden?’ Da jeg hadde lest deres artikkel, bestemte jeg meg for ikke å spise noe etter aftens. Siden da har jeg sovet godt hver natt, og på toppen av det hele har jeg gått ned noen kilo i vekt.
M. G., USA